The geology of the Bergen Arc System
Geologien i Bergensområdet består av fem tektoniske områder med sine spesielle egenskaper. Disse er Øygarden Gneis komplekset (GC5523G), Den lille Bergen buen (GC5523F), Den store Bergen buen (GC5M9F6) samt Ulriken Gneis komplekset (GC5K5EV) og Lindås nappen betegnet som Anothosite complex i figuren over (GC5NAAR & GC5MXN3). Denne earth cachen beskriver en del av sistnevnte tektoniske område. Alle ovennevnte tektoniske områder er hovedsaklig prekambriske bergarter som har vært utsatt for signifikant metamorfose. Kalklaget som denne earth cahen omhandler er et av få unntak i området. Kalken er fra sen Ordovicium (488-443 ma) dvs strategrafisk over Mobergformasjonen. Kalkforekomstene består av en hvit, ren kalkstein samt en rekke soner av uren, gråblå kalkstein av forskjellige mektigheter.
Map of the local geology (NGU) with GZ indicated with red arrow
Kalkstein er en sedimentær bergart bestående av mineralene kalsitt og aragonitt, som er to forskjellige krystallstrukturer av kalsiumkarbonat (CaCO3). Mange kalksteinsforekomster består av skallfragmenter fra marine organismer som koraller og poredyr. Da disse organismene døde, ble de liggende på havbunnen, alle bløtdeler gikk i oppløsning (nedbrutt). De harde kalkrike skallene ble etter hvert begravd i havbunnen. Nye lag med sand og leire (sedimenter) ble avsatt og tykkelsen på de overliggende massene økte. Trykket og temperaturen i de kalkrike lagene økte. Lagene ble sementert sammen. Lagene av leire og sand ble til skifer og sandstein. De kalkrike lagene ble til kalkstein. Landheving og erosjon kan så løfte kalksteinsavsetninger opp i dagen igjen. Geologisk er kalkstein et området som tidligere har ligget under vann, et grunt hav.
Kalkstein brukes til en rekke formål, blant annet sement, og har vært tatt ut i steinbrudd mange steder i landet. Risneskalk er en påvist kalkåre som strakte seg under Sørfjorden fra Skaftå på Osterøy til 450 meter opp i fjellet over Risnes på Trengereid i Haus herred (i dag Arna bydel). Risnes Kalksteinsbrudd AS ble dannet like etter den første verdenskrig og utvinning kom i gang fra 1920. Kalk ble drevet i området frem til 1986.
Inngangen til Gruven fra GZ. The view of the mine entrance from GZ
Hvordan komme til GZ
Gå opp grusveien - se vedlagte bilde, (ikke til venstre for muren, men opp rampen) og hold deretter til venstre langs en gammel annleggsvei. Det er en del skog rast over veien. Det er ofte vått på bakken her så støvler er en fordel om man ikke ønsker å risikere å bli vår på bena.
Man skal ikke gå inn i gruven for å besvare oppgavene til denne earth cachen.
It is not recommended to enter the mine; it is not necessary in order to answer the required log questions.
Please email me any suggestions for improvements, corrections or additions to the text of this cache.
Vennligst email meg forslag til korreksjoner og forbedringer til denne cachen..
Send the answers by e-mail via the cache owner's profile page on Geocaching.com. You can log immediately after you have emailed me your answers.
Send svarene på spørsmålene via min email. Du kan logge straks etter at du emailet meg svarene på spørsmålene.
Logs without answers emailed to CO or with pending questions from CO will be deleted without any further notice.
Logger uten at jeg har mottatt svar på spørsmålene blir sletter uten forvarsel.
Spørsmål/Questions (Gjør ditt beste – innsats teller mer enn rette svar/ do your best – effort counts more then correct answers):
Omtrentlig område for besvarelse av spørsmålene. Area relevant for the questions.
1. Se på den delen av kalksteinen som er ren og hvit/grå for oppgave 1&2; dvs den hvite/grå bergarten til høyre for gruveinngangen. Hvordan vil du karakterisere kalksteinen mht kornstørrelse – kan du se enkeltkorn ? Focus on the part of the limestone that is pure white/gray for question 1&2. How will you characterize the limestone with respect to crystal size – can you observe a single crystal or are they too small ?
2. Kalken er en homogen matrise dvs ikke lagdelt selv om den er fra fine lagdelte sedimenter. Hvordan er det mulig ? The limestone appears as a homogenous matrix; you can not observe the layers from the sediments – how is that possible ?
3. Basert på din observasjon av bergartene rundt inngangen til gruven – hva kan du si om maksimal bredde (ikke dybde = lengden) av kalkåren ? Based on your observation of the rocks at the mine entrance. In your estimate – what is the maximum width (not depth or lenght) of the limestone ore ?
Optional: Include a picture of you or your GPS at the site. Valgfritt: Inkluder et bilde av deg eller din GPS ved GZ eller WP1. Please no pictures that spoil the questions.
Sources:
Haakan Fossen (1988) The Ulriken Gneiss Complex and the Rundemanen Formation: a basement-cover relationship in the Bergen Arc, West Norway. Nor. Geol.unders. Bull. 412 67-86.
Haakan Fossen (1988) Metamorphic history in the Bergen Arcs, Norway, as determined from amphibole chemistry. Nor. Geol. Tidskrift. Bull 68-1988.
Svein Erik Ingdahl (1989) The Upper Ordovician-Lower Silurian rocks in the Os area, Major Bergen Are, Western Norway. Nor Geol. Tidskrift. Bull 69-1989.
Wikipdia