Sølvsberget - en vulkanisk plugg
Sølvsberget er et av landmerkene på Hadeland - et populært sted å reise til . Turen på selve toppen ( 493 m.o.h. ) tar omtrent 30 minutter og for å logge denne earthcachen må man komme seg ditt . Fra toppen har man en praktfult utsikt over Granavollen med sitt unike kulturlandskapet , i tillegg finnes det et utsiktspunkt langs veien ( eget waypoint )
Formålet med denne earthcachen er å framvise en del av Oslo-feltet som er i geologisk sammenheng enestående i Norge .
Osloriften ble utviklet over en tidsperiode av ca. 70 millioner år - prosessen startet for rundt 310 millioner år og ble avsluttet for rundt 241 millioner år . Utviklingen omfattet forkastninger , vulkanisme , magmatiske prosesser i dypet og sedimentasjon . Fra karbon , over perm til trias var det magmatisk og tektonisk aktivitet i Oslograbenen . Man deler hele prosessen i 6 forskjellige stadier . Earthcachen handler om det fierde ( perm , 280-265 millioner år ).
Etter riftdannelsen i det første stadiet og de første basaltutbruddene i det andre stadiet , kom det til den største vulkaniske aktiviteten i det tredje stadiet med intens oppsprekkning , forkastningsaktivitet og spaltevulkaner . I det fierde stadiet ble det nye vulkaner men nå med kjegleformer , de største av dem eksploderte og dannet en kaldera . Små basaltiske vulkaner lå mellom de store vulkaner . I det femte og sjette stadiet kom det til fornyete magmatilførselen i Oslograbenen men den magmatiske utviklingen avsluttet nå . Man går utfra at det fantes fortsatt tektoniske utvikling etterpå .
Sølvsberget er resten av en liten småvulkan fra det fierde stadiet , som hadde en basaltisk kjeglevulkan over seg når den var aktivt . Etter det svært aktive tidsrommet senkte Hadeland seg rundt 1000 meter i forhold til grunnfjellet på Vestsida og Øståsen . I kvartærtiden var det fire store og flere små istider . I Skandinavia lå det på det meste en iskappe med tykkelsen på 3000 meter . Fjellgrunnen ble polert og skurt av store og små steiner og grus . Lavabergartene er stortsett borte nå og det som er til overs i dag er en såkalt "gabbroplugg" som var enst en magmakammer til den basaltiske kjeglevulkanen .
Gabbro er en magmatisk bergart , en dypbergart , eller noen ganger en intrusiv gangbergart , dannet under høy trykk og høy temperatur . Den består av jern , plagioklas , mørkt pyroksen , amfibol og olivin .
Gabbro blir ofte kalt som "svart granitt" men dette er geologisk feil . Den mørke fargen kommer av et høyt jerninnhold sammen med det mørke pyroksenet . Gabbro er hvit- og svartspettet , gjerne med brunt eller grønt - den er massiv og grovkornet og kan være lagdelt .
Hvis gabbroen er svakt metamorf dannes den tydelige mørke og lyse bånd . Dette fordi plagioklasen endres til klinozoisitt, albitt og kalsitt. Klinopyroksen endres til kloritt.
For å kunne logge denne cachen må du sende svar på oppgavene under. Send svarene på spørsmålene via min email, vennligst ikke bruk message funksjonen . Du trenger ikke å vente på svar før du logger. Du må sende mailen seinest innen 24 timer etter logging . Svarene må gis på norsk , tysk eller engelsk.
Logger uten at jeg har mottatt svar på spørsmålene innnen rimelig tid blir slettet uten forvarsel .
Oppgave :
Gå til GZ , toppen av Sølvsberget , her finner du en infotavle som kan hjelpe deg med spørsmål nummer 2 .
1 -Selve toppen av Sølvsberget har bruddkanter på de to sidene mot vest og øst ( W + E , se på bildet ) , her ser man forskjellige farger på begge sider . Hvilken farger ser man hvor og hvorfor er det forskjeller her ? Er det en forskjell i strukturen på begge sider ?
2 - Hvilke to land blir forent til et kontinent i Devon ?
3 - Hva er forskjellen mellom vulkanene i det tredje og det fierde stadiet av de magmatiske og tektoniske aktivitetene i Oslograben?
4 - Optional : Inkluder et bilde av deg eller din GPS ved GZ eller veipunkt US ( Utsikten ) uten å rope noen svar til oppgavene .
Kilder/Sources:
Wikipedia
Landet blir til - Norges Geologi , 2. utgave / Ivar B. Ramberg , Inge Bryhni , Arvid Nøttvedt , Kristin Rangnes (red.)
Infotavla på Sølvsberget