Rørosbanens etablering i 1877 revolusjonerte kommunikasjonene for Røros-distriktet generelt og Kobberverket spesielt, og sidebanen ble anlagt for transport av kobbermalm og vel så viktig svovelkis fra gruvene i Nordgruvfeltet til den nye banen. Industribanen ble bygget som en lokomotibane med samme profil og sporvidde som Rørosbanen og kostet i alt 180.000 kr, bekostet av Kobberverket. Den ble åpnet for trafikk 11. oktober 1886 etter en anleggstid på ett år, hvorav det var byggestans i flere måneder pga. streng vinter med mye snø. B
Fra Tyvold stasjon ble svovelkisen videresendt på Rørosbanens til Trondheim og deretter skipet i det alt vesentligste til eksport.
Endestasjon på fjellet var stollmunningen på Arvedalsgruven, som ble forbundet med Kongens Grube i 1886 og deretter ble begge gruvene drevet under sistnevntes navn. Banens stigning var opptil 40 promille, og i følge gamle beretninger forekom det at kistoget fra Arvedals ikke fikk stoppet på Tyvold selv med fulle bremser på, og dermed dundret forbi stasjonen og langt nedover hovedlinjen på Rørosbanen før det fikk bakket tilbake. I følge instruksen skulle det derfor være "klar bane" på hovedlinjen før kistoget ble sluppet nedover Arvedalslinjen. Det var de første årene store problemer med å holde banen åpen om vinteren, mye vind og snø gjorde at banen føk igjen like fort som den var spadd frem med håndkraft. Det bedret seg en del da det etter noen år ble montert snøfangere på de mest utsatte stedene.
Skinnene til Arvedalslinjen ble fjernet utpå 1920-tallet, og i 1931 ble traseen gruset opp som vei og er idag en populær tur- og sykkelvei.
Arveldalslina er en mini PT. Turen egner seg godt med sykkel, men også for fotturer. Cachene består av en rekke forskjellige beholdere, der mange er velegnet for barn. Flere inneholder også fine bytteting; en del for voksne, mange for barn. Trailen kan tas begge veier!