Kongevegen - Galdaplassen Traditional Cache
Kongevegen - Galdaplassen
-
Difficulty:
-
-
Terrain:
-
Size: 
(small)
Please note Use of geocaching.com services is subject to the terms and conditions
in our disclaimer.
Galdaplassen
Cachen er ikkje plassert på vegen eller vegkonstruksjonen.
OBS! Den bratte fjellsida hindrar gode GPS-signalar. Bruk spoilerbilde og hint. Eng: The Cache is not placed on the road or the roadconstruction. OBS!The steep mountain will prevent good GPS-signals. Use spoilerfoto and hint.
Husmannsplassen Galdane har namnet sitt etter den gamle ferdslevegen mellom Aust- og Vestlandet som har gått forbi buplassen i uminnelege tider. Ordet gald tyder ei bratt kleiv som det går ein veg over, gjerne oppbygd med mur eller utlagd på stokkar for å lette passasjen. Med det sidebratte landskapet i Galdane passar dette godt.
Plassen vart busett på 1600-talet, og Lasse Galden er den første kjende brukaren. Galdane ligg i bratt terreng, med små åkrar rundt husa. Plassen kunne likevel brødfø mange; ungeflokkar på opptil 12 har vakse opp her. Folketeljinga frå 1865 viser at dåverande husmann Jens Sæltøyni hadde 14 sauer, 10 geiter og 5 kyr. Husmennene på Galdane utnytta alle naturressursar; dei dreiv jakt og fiske, slo i utmarka, lauva og risa og skava bork av lauvtrea. Galdane var nok ikkje blant dei fattigaste husmannsplassane i Lærdal. På 1800-talet utvandra fleire av menneska på Galdane til Amerika, slik så mange nordmenn gjorde. Historia fortel mellom anna at då Anders Jensson vart konfirmert i 1877, reiste han direkte frå kyrkja til Amerikabåten utan å vere heimom. Fleire av søskena kom etter nokre år seinare.
I den mørke årstida, med snø og hålke, var det farefullt å bu her. Då Brita, kona på garden, døydde vinteren 1932, måtte presten ha piggstav og broddar for å kome opp og ned frå Galdane. Kista vart fira ned med liner, og seks mann med broddar måtte til for å bere ho.
Margrete Jensdotter budde på Galdane til 1947. Etter det har plassen stått tom. Men stove, løe, fjøs, sauehus, høyløe og eldhus er bevart. Eit besøk på Galdane gjev eit innblikk i kvardagen til husmannsfamilien som nøysamt overlevde på ressursane i det bratte landskapet i ei svunnen tid.
Då den Bergenske Kongeveg vart bygd på slutten av 1700-talet, fekk ein for fyrste gong køyreveg mellom Aust- og Vestlandet. I dag er den gamle Kongevegen eitt av dei finaste veghistoriske kulturminna vi har. Den 10 mil lange vandreruta Kongevegen over Filefjell tek deg gjennom nokre av dei vakraste landskapa i Noreg. Frå tronge og dramatiske fjordlandskap inst i Sognefjorden, via høgfjellet på Filefjell, og ned i innlandsbygdene i Valdres. Ei reise mellom landsdelane - med den historiske Kongevegen som den raude tråden undervegs. Der vegen er borte nyttar ein andre trasear, slik at det blir ein samanhengande turveg frå Lærdalsøyri til Vang. Syklistar har alternative ruter utanom dei mest sårbare delane av Kongevegen.
Galdane croft is named after a stretch on the old travel route between eastern and western Norway – a track that has been in use from as far back as anyone can remember. The word gald means a path or road leading over a steep, rocky ascent, and is often built on high stone foundations or supported by poles to make the passage easier. This fits well with the steep scenery in Galdane.
The first settlements date back to the 1600s, and Lasse Galden is the first person known to have farmed the land. Galdane clings to a steep hillside, with only small fields around the buildings. Nevertheless, the farm was able to feed many, and has been home to families with up to 12 children. According to a census from 1865, the then crofter, Jens Sæltøyni, had 14 sheep, 10 goats, and 5 cows.
Crofters at Galdane made use of all the natural resources; hunting and fishing, working the outfields, gathering leaves and twigs as fodder, and stripping bark from the trees. It is unlikely that Galdane was among the poorer crofts in Lærdal.
As so many other Norwegians, quite a few from Galdane emigrated to America in the 1800s. One of these was Anders Jensson, and it is said that he, in 1877, went to church for his confirmation and then went directly to the America Line without even popping home. Several of his siblings followed him a few years later. During the cold, dark season, with snow and ice, this was a dangerous place to live. When Brita, the crofter’s wife, died in the winter of 1932, the vicar had to use a spiked walking stick and crampons to get up to and down from Galdane. The coffin was lowered down with ropes, and had to be carried by six men – all wearing crampons.
Margrete Jensdotter lived at Galdane until 1947. Since then, the croft has been empty. However, the farmhouse, hay barn, cow shed, sheep shed, and smoke house are all well preserved. A visit to Galdane provides an insight into a bygone era and the frugal everyday life of the crofters surviving only on the resources available in the steep terrain.
Bergenske Kongeveg, built at the end of the 1700s, was the first proper road between eastern and western Norway. Today, the old Kongevegen is one of our most beautiful cultural heritage routes. The 100 km Kongevegen across Filefjell walk leads through some of Norway's most spectacular scenery. From the narrow, dramatic fjord landscape innermost in the Sognefjord, via the high mountains at Filefjell, and down to the inland villages in Valdres. A journey from one part of the country to another – linked together by the historic Kongevegen.
Kilde/Source: Statens vegvesen
Additional Hints
(Decrypt)
Haqre ebg gvy fgbe nyz irq yvgr uhf
Rat: Haqre ebbg bs ovt gerr ol fznyy pnova