Sperillbanen under bygging, rett syd for Motjern bru
[NOR] Om Sperillbanen og Motjern bru:
Sperillbanen stod ferdig 31. juli 1926 etter en byggeperiode på 4 år. Banen var en 23.9 kilometer lang sidebane til Randsfjordbanen og gikk fra Hen til Finsand ved Sperillen. Byggingen av denne jernbanestrekningen må kanskje kunne sies å være et av Norges mest feilslåtte samferdselsprosjekter.
Etter at Randsfjordbanen åpnet i 1868 var det et stort engasjement i Ådal for å få bygget en jernbane gjennom dalen. En så at andre tilsvarende dalfører som hadde fått jernbane opplevde en betydelig vekst som følge av effektiv kommunikasjon. Det var sågar ambisjoner om å bygge jernbanen helt til Fagernes, men etter en klassisk norsk lokaliseringsstrid vant alternativet fra Eina over Tonsåsen kampen om trase for Valdresbanen. Det var også et alternativ til jernbane som det samtidig ble ivret for, nemlig det å bygge en kanal fra Tyrifjorden og opp i Sperillen. Samtidig som Randsfjordbanen ble åpnet ble nemlig dampskipet D/S Bægna satt i drift og trafikkerte ruta fra Hen og helt opp til Sørum i Begnadalen. En sluse ble bygget for å få båten frem, i Killingstrømmen. Flere sluser ble det ikke, så lenger kom ikke disse ambisiøse planene. Jernbane derimot, skulle det bli. Etter lang tids kamp besluttet Stortinget i 1921 endelig å realisere Sperillbanen. Men budsjettet var skviset helt ned til 3.9 mill. kr. og arbeidet skulle i stur grad utføres som nødsarbeid som virkemiddel mot arbeidsløsheten. Dette gjorde at planleggingen landet på en standard som senere skulle vise seg å være skjebnesvanger for banens drift.
Arbeidet med å bygge banen kom i gang i 1922 og ble utført av ådølinger og en del rallarer fra andre distrikter. Spesielt var mange gudbrandsdøler med på anlegget. Arbeidsstokken var rundt 60 mann og timelønna var 50 øre. Ved Sperillen stasjon på Finsand ble det anlagt egen dampskipskai. Fra stasjonen gikk et sidespor ut på kaia. Togene kunne dermed kjøre helt ut på kaia, hvor omlasting av passasjerer og gods fra tog til dampskip fant sted. Etter at Sperillbanen ble åpnet ble båttrafikken fra Hen til Finsand nedlagt og dampskipet D/S Bægna startet å trafikkere strekningen Finsand - Sørum. Slusen i Killingstrømmen ble dermed også overflødig og ble etter hvert fjernet.
Motjern bru i dag
Driften av Sperillbanen ble aldri noen suksess. For det første var banen en blindtarm uten noe stort trafikkgrunnlag. Det trange budsjettet gjorde at banen var dårlig fundamentert og hadde krappe kurver, noe som gjorde at togene måtte gå med en hastigheter på bare 30 km/t. Over myrene ved Hallingby kunne man kjenne at toget gynget på det dårlige underlaget. Jernbanen kom dessuten antakelig dessuten alt for sent, etter at motorisert trafikk langs landeveien hadde gjort sitt inntog. Allerede etter ett års drift innså man dette, og persontrafikken ble redusert. D/S Bægna ble tatt ut av trafikk den 11. oktober 1929, da båten gjorde siste reis fra Sørum til Finsand. Etter dette overtok en motorbåt fram til båttrafikken ble endelig nedlagt. I 1933, etter bare 7 års drift ble persontrafikken nedlagt fullstendig. Etter dette gikk det bare godstrafikk på banen. Men unntak av krigsårene, var også godstrafikken minimal. Etter krigen gikk det ett godstog i uka på banen. Den hadde fullstendig mistet sin relevans. Når banens 25-års markering fant sted i 1951 ble det satt opp et jubileumstog. Kun togpersonalet, jubileumskomiteen og 3 passasjerer var om bord. 31. juli 1957, etter nøyaktig 31 års drift, gikk det aller siste toget på banen. I perioden frem mot midten av 1960-tallet ble skinner og sviller fjernet. I dag er det ikke mye å se etter banen. E16 er lagt i jernbanetraseen over lange strekninger og kun noen fundamenter og sirlig oppstablede murer er tilbake. Men mellom Hen og Hallingby, langs Begna, er deler av traseen fortsatt helt intakt. På denne strekningen er det to bruer, Væla bru og Motjern bru. Væla bru er den lengste brua på Sperillbanen med et spenn på 14 meter.
[NOR] Om Cachen:
Enkleste adkomst til cachen er fra Pålerudbyen, avkjøring fra E16 ved Skårflågan en mil nord for Hønefoss. En egnet parkeringsplass er oppgitt som et eget waypoint. Over Valderstømoen i retning Motjern er det et tett stinett, og stinettet fortsetter ned elveskråningen til jernbanetraseen. Den er fin å følge frem til Motjern bru. Motjern bru er i en ganske dårlig forfatning og det kan være risikabelt å gå ut på den. For å logge cachen er det ikke nødvendig å gå ut på brua, eller under den. Cachen er et PET-rør som inneholder en loggbok og en blyant. Plasser cachen tilbake der du fant den!
[ENG] About the cache:
The easiest access to the cache is from Pålerudbyen, leave E16 at Skårflågan ten kilometers north of Hønefoss. A suitable parking spot is given as a separate waypoint. Over the Valderstømoen in direction of Motjern there is a dense network of paths, and the paths continues down the river slope to the railway line. It is nice to follow the reilway towards Motjern bru. Motjern bridge is in a quite bad condition and it can be risky to walk on. To log the cache it is not necessary to walk on the bridge or to go below it. The cache is a PET-tube containing a logbook and a pencil. Put the cache back where you found it!