Granater i Østmarka EarthCache
Hidden : 4/30/2018
Difficulty:
3 out of 5
Terrain:
4 out of 5

Size: Size: other (other)

Join now to view geocache location details. It's free!

Watch

How Geocaching Works
Looking for a different adventure?

Please note Use of geocaching.com services is subject to the terms and conditions in our disclaimer.

Geocache Description:




Granater i Østmarka.


I Oslofeltet utgjør Østmarka en veldefinert, geologisk provins siden vi her finner de eldste bergarter i regionen, og som mot vest og mot nord er skarpt avgrenset fra Oslo-grytas yngre avsetningsbergarter. For såvel fag-geologer som steininteresserte turgåere kan mangfoldet i Østmarkas bergarter virke forvirrende, og dertil spennende og interessant.



Svaberget på gz.

Denne cachen vil vise deg en ganske spesiell geologisk dannelse. Omtrent midt i nordenden av Langvann stikker det opp et svaberg bestående av båndgneis, og midt i dette svaberget finner vi en langsgående lavagang tettpakket med flotte velutviklede granater.
Selve svaberget består av båndgneis, og aldersdateringer har vist at den ble omkrystallisert og formet dypt nede i jordskorpa for ca. 1700 millioner år siden. Deretter var det nye store geologiske omveltninger i prekambrisk tid - for mer enn 600 millioner år siden, med kraftige vulkaner og foldinger i jordskorpa som gjorde at gneisen her delte seg og denne flotte lavagangen ble dannet. Så har isen, erosjon og landheving blottstilt dette svaberget over tid, slik at vi kan få gleden av å studere dette i dag.
Mesteparten ligger nok under vann, men vi kan jo bare forestille oss hvor langt denne lavagangen med granater strekker seg videre under vannet og deretter skogbunnen, sannsynligvis flere kilometer.
Og nå skal dere få lære litt mer om mineralet granat, som finnes i flere varianter og sammensetninger, hvor den du finner her er av typen Almandin-
Almandin er et mineral i granatgruppen som er rikt på aluminium og jern, og som ofte blir brukt som smykkestener. Fargespekteret i almandin går fra dypt rød til lilla, og sett i sterkt lys gjennom et spektroskop, viser almandin tre karakteristiske absobsjonsstriper (atomer som absorberer lys). Granatene på gz har vært utsatt for flere typer erosjons prosesser over veldig lang tid, så du vil nok ikke se det her. Men flotte er de uansett!



Granat.

Granat er en mineralgruppe som har vært nyttiggjort siden bronsealderen i form av edelstener og abrasiver. Granater ha sterke, vakre farger og høy glans og kan da slipes og benyttes som smykkestener. Ellers anvendes granat som slipemiddel på grunn av sin betydelige hardhet. Granatkrystaller er som regel orange, brune eller rødlige, men finnes også i alle andre farger i fargespekteret, foruten blå. Granater krystalliseres i et kubisk system, dvs med tre akser med like lengder og alle vinkelrette til hverandre. Granater har ingen kløvingsvinkel.
Granatene du finner på gz er av typen Almandin. Fargespekteret i almandin går fra dypt rød til lilla, og forkommer ofte i metamorfe bergarter (omdanningsbergarter) som glimmerskifere, amfibolitter og gneiser. Kan også forekomme i pegmatitter og kontaktmetamorfe bergarter.





Oppbygning.

Granat er i virkeligheten en hel gruppe av silikatmineraler med samme krystallstruktur, der enkeltstående silikattetraedere danner forbindelse med en lang rekke kationer, som magnesium (Mg2+), jern (Fe2+), mangan (Mn2+,) kalsium (Ca2+), aluminium (AI3+) og krom (Cr3+). Alt etter den kjemiske sammensetningen opptrer granat i mange forskjellige farger. Den vanligste granaten, jernholdig almandin (Fe3AI2(SiO4)3), er mørk rød mens kalsiumholdig granat, grossular (Ca3AI2(SiO4)3), er grønn til mørkegrønn i fargen.

Granat forekommer som regel i metamorfe bergarter. Ut fra kunnskapen om granats smeltepunktskurve i forhold til trykk brukes den til å bestemme hvilket trykk- og temperaturnivå bergarten er dannet under. Granat forekommer hyppigst i bergarter som marmor, glimmerskifer, gneis og amfibolitt.


Østmarka – en grunnfjellprovins.

Østmarka-området tilhører det vi kaller Det sydøstnorske grunnfjellsområde, som strekker seg fra Østmarka og sørover gjennom Østfold til Bohuslän i Sverige. Her har forskjellige avsetningsbergarter og størkningsbergarter (som lavabergarter og granitter) i jordens urtid blitt omkrystallisert, sammenfoldet og pakket sammen ved svært høye trykk og temperaturer i løpet av et tidsrom på over én milliard år med flere epoker med fjellkjededannelse.
Under disse forholdene har kvarts og feltspat blitt «svettet» ut av bergarten og dannet tydelige, lyse linser og bånd i bergarten. Enkelte mineraler kunne vokse seg temmelig store under disse prosessene – som mineralet granat, som vi her ser som kuleformede "vorter" på fjelloverflaten.
I dag ser vi resultatene av disse prosessene i bergarter som vi gjerne klassifiserer som gneiser. En gneis er karakterisert ved centimeter- til metertykke parallelle bånd og soner med de lyse mineralene kvarts og feltspat i veksel med mørkere lag som er rike på mineraler som mørk glimmer (biotitt) og/eller amfibol (hornblende), og ofte iblandet bredere striper med Pegmatitt.



Oslofeltet.




Avsetninger og etterdønninger.

I permisk tid – for ca. 300 millioner år siden – skjedde en storstilt oppsprekking av jordskorpa omkring Oslofjorden, og store deler av Oslofeltet sank ned mot vest langs flere store forkastningssoner. Østmarka ble på denne måten adskilt fra Oslofeltets kambrosiluravsetninger ved Bunnefjordsforkastningen i vest (fra Ekeberg og sørover langs sjøen) og Ekebergforkastningen i nord (fra Ekeberg til Grorud). Mindre forkastningsbevegelser skjedde også inne på grunnfjellsområdet langs gamle, nordsydgående svakhets soner i gneisene. Ved siste istid for ca. 10 000 år siden ble fjellgrunnen bunnskrapt av isen, og spesielt de oppknuste bergartene svakhetssonene ble effektivt fjernet. Vi står derfor idag igjen med Østmarkas karakteristiske ribbelandskap: dype, nord-sydgående sprekkedaler og vassdrag og høye, langstrakte åskammer. Stier og skiløyper følger, naturlig nok, i stor grad de nord-sydgående dalgangene i marka.
Vanskeligheten i å krysse disse strukturene fra vest mot øst gir seg ikke bare tilkjenne i terrenget for turgåere og skiløpere. Under jorden vil fjellet i svakhetssonene være sterkt oppsmuldret og vannførende – noe man smertelig fikk erfare ved fremdriften av Romeriksporten.





Logging:

For å få godkjent logg på denne earthcachen må du sende en e-post med svarene på spørsmålene under, til Co via profilen på Geocaching.com.
Du kan logge med en gang svarene er sendt, og om det er spørsmål vedrørende dine svar vil Co ta kontakt.
Logger uten innsendte svar blir slettet uten kommentar.

Studer svaberget på gz nøye, og svar på følgende spørsmål:

Spørsmål 1.
A. Se nøye på granatene og hvordan disse er erodert i forhold til graden av erosjon av den mørke matrisebergarten (bergarten som dominerer i lavagangen rundt granatene). Hva tror du er hardest og mest motstandsdyktig mot erosjon – granaten eller bergarten i matrisen rundt? Begrunn svaret ditt.
B. Hvilken intrusiv bergart tror du matrisen består av?

Spørsmål 2.
A. Ut i fra det du ser på gz og denne beskrivelsen, kan du si noe om disse granatene er jernholdig eller kalsiumholdig?
B. Hvor store i gjennomsnitt vil du anslå granatene på gz til å være, i mm?

Spørsmål 3.
På vestsiden av svaberget (den siden du ikke kan se på bildet), kan du se et ganske stort krystall av et annet mineral som ofte opptrer i samme bergart som granater. Hvilket mineral tror du denne store krystallen består av?

Legg gjerne ved et bilde av deg selv eller gps'en på gz, men pass på at de ikke avslører noen av svarene.

Lykke til!
Geocaching i Norge

Geocaching i Norge




Additional Hints (Decrypt)

Iæe BOF cå glaa vf bz ivagrera! Or njner bs guva vpr va gur jvagregvzr!

Decryption Key

A|B|C|D|E|F|G|H|I|J|K|L|M
-------------------------
N|O|P|Q|R|S|T|U|V|W|X|Y|Z

(letter above equals below, and vice versa)


Advertising with Us

Inventory

There are no Trackables in this cache.

View past Trackables

What are Trackable Items?

Bookmark Lists

View all bookmark lists...