Noen ganger, noen ganger er det bare sinnssykt vanskelig å forstå hvordan man skal løse mysterier. Og noen ganger, noen ganger går det som en lek. Rent sjelden har jeg opplevd at tallene bare spretter ut foran meg. Tro meg, jeg har prøvd mange ganger å knekke mysterier uten å lykkes. Her om dagen satt jeg med en oppgave som etter rangeringen å regne egentlig skulle være ganske enkel! Fy flate som jeg slet med den oppgaven! I flere timer satt jeg og svettet og ikke skjønte bæret. For å gjøre historien kort kan jeg røpe at lyset plutselig gikk opp for meg! Tallene sto plutselig bare der, midt foran meg. Ytterst til høyre måtte jeg begynne for å løse oppgaven, og ikke til venstre slik som jeg hadde holdt på med i timevis. Enkelte ganger er det bare så frustrerende. I dag tenkte jeg å servere en oppgave som ligner på den jeg slet så sinnssykt med. Garantert frustrerende for enkelte, og garantert superenkel for andre, bare man har det rette blikket fra riktig retning og på rett sted.
Her kommer oppgaven: Til fjells til fjells skal geitene løpe østover, nordover går det også, sammen med geitenes følge.
Den tenker jeg dere skal slite litt med. Eller kanskje den går som en lek? Gleder meg til å lese loggene på denne. Regner egentlig med at flere lar seg frustrere. Enten lett, eller vanskelig. Enten høyre eller venstre. Samme hvilken vei blir alt bare rødt, rødt, rødt?
Frustrasjonspoeng, istedenfor favorittpoeng, har jeg flere ganger vært nære ved å tildele enkelte funn jeg har hatt i årenes løp. Ingen skal påstå at frustrasjonspoeng ikke er en ære å bli tildelt. Forresten er det nå på tide å fortsette med oppgaven.
Trodde du at oppgaven var ferdig kanskje? Ypperlig anledning nå da til å gjøre leserne og løserne oppmerksom på at det kanskje hefter flere lurerier her enn ved første øyekast. Som alle gode historier, har denne historien også i seg et element av overraskelse. Ettersom denne historien egentlig baserer seg på et eventyr, burde den strengt tatt ha fulgt alle kjennetegnene til et eventyr. Vanligvis starter eventyr med «Det var en gang». Eventyrene slutter vanligvis med «Snipp, snapp, snute, så var eventyret ute», eller «Så levde de lykkelig alle sine dager». Nå kommer snart fortsettelsen på historien.
På vei til fjells måtte nemlig geitene over en bro! Og gjett hva som hendte da de var på broen? I denne historien, som i eventyret, ble geitene møtt av en mørk og kraftfull stemme som ropte:
Nå kommer jeg og tar deg!
Tror du det var et troll under broen? Eventyr har ofte en helt. I denne historien er det geitene som er heltene. Geiter kan jo selvsagt ikke snakke i virkeligheten, men i eventyr er enda et kjennetegn at dyr kan snakke. Hovedpersonen i eventyr har ofte hjelpere til å hjelpe seg med å nå målet. Troll i eventyr er betegnelsen på det onde, som blir satt opp imot det gode.
Historien min om geitene som skulle til fjells er enda ikke ferdig. Under broen var det nemlig ikke et troll i denne historien. Nei, det var en drage! Dragen er også et symbol på det onde. Røde drager er gjerne de verste, ofte portrettert som den onde selv. Enda godt at jeg ikke er intelligent nok til å få røde drager som bakgrunnsbilde i beskrivelsen. Da kunne det sett riktig ille ut. Aldri så galt at det ikke er godt for noe, sies det.
Nå nærmer jeg meg kanskje snart halvveis i historien. Det har seg slik at geitenes møte med dragen på broen fikk en noe uventet og overraskende vending!
Ta oss om du kan, ropte geitene, vi er mye større og sterkere enn deg! What? Er dere liksom større og sterkere enn meg, brølte dragen, så ilden sprutet om kjeften på den!
Nå har det seg slik i denne historien at en liten detalj som geitene hadde glemt, er nettopp denne detaljen om at drager er ildsprutende av natur. Til dere som nå har fått en assosiasjon til 23. april kan jeg fortelle at denne historien har ingenting med ridder George å gjøre. Ydmyk som jeg er overfor nettopp den historien skal jeg nå pense historien tilbake på sporet, eller broen om du vil.
Niogførti geiter, hele sju ganger sju geiter, var nemlig samlet på broen. Ingen skal fortelle meg at dette ikke var overraskende for dragen. Null peiling hadde dragen på dette! Eventyr vil, med sine mange krumspring, til slutt alltid ende med seier til det gode. Eller vil det det?
Alle som nå tror at historien ender med at geitene sammen stanger dragen til døde slik at den faller i fossen, må tro om igjen. Situasjonen er ganske annerledes her enn i eventyr generelt. Tross alt er dette en historie som skal lede til koordinater, og ikke nødvendigvis en historie som skal handle om en bestemt moral. For i denne historien, som straks fortsetter, skjer det noe uventet i møtet mellom geitene og dragen på broen. I det øyeblikket geitene og dragen møttes mistet nemlig dragen fullstendig munn og mæle. Vanligvis ville dragen sprutet ild over motstanderne sine, men ilden sluknet i sjokket over synes som møtte ham straks han fløy opp på broen for å konfrontere geitene. En hel flokk med førtini geiter sto klare til å angripe dragen! Det var slettes ikke bare 3.
Eventyr generelt inneholder ofte noen såkalte magiske tall. Gjentakelse, er også et kjennetegn, noe jeg forsøker å flette inn i denne historien, slik at det skal bli lettere å løse oppgaven. Rett som det var, og langt om lenge, er typiske sjangertrekk ved eventyr. Eventyrenes magiske tall er, foruten 3, også ofte 7, 9 og 12. Eksempler på det er «den syvende far i huset», eller «de tre bukkene bruse». Skjønner ikke helt hvorfor jeg plutselig kom på den siste der som eksempel, men det får så være.
For at ikke forvirringen skal bli dratt helt til fjells, eller helt ut på viddene, eller langt ut på broen, skal jeg nå bringe historien tilbake på sporet igjen. Oppgaven dere skal løse er å få koordinater ut av dette. Underveis i historien har jeg spredt en rekke opplysninger, innimellom geiter og drager og annet visvas. Regn med at det fremdeles er opplysninger som ikke er avslørt. Til noens frustrasjon vil det være slik at oppgaven gjentatte ganger kan løses, bare man følger med. Ytterst til venstre, og ytterst til høyre kan være egnede steder å starte, for dem som ennå ikke er på sporet.
Til dem som ennå famler i villrede, har jeg enda en opplysning på lur. Her kommer enda en mulighet til løse gåten:
Regn og regnbyger fra nord, overskyet med vind og kuling fra øst.
Er dere enda i villrede, må dere begynne på ny og tenke på en ny måte. Er dere fortsatt like kloke kan jeg snart ikke komme med flere hint.
Poenget med mysterier, ja hva er egentlig det? Oppgaveløsingen i seg selv, eller jakten på den skjulte beholder? I de fleste tilfellene vil jeg tro at det er en kombinasjon. Når oppgaven er løst, er det mange som bare lar løsningen bli liggende i påvente av en anledning til å logge den. Turen til beholderens gjemmested er gjerne ikke like interessant for alle når noen har vært først til å finne den. FTF har jeg bare vært en gang, og det var helt tilfeldig.
Innimellom alt det andre jeg skal gjøre, og skulle ha gjort, finner jeg tid til å sette meg ned med oppgaveløsing av og til. Vinterstid er gjerne den årstiden flest mysterier blir løst. En mørk og hustrig tirsdagskveld, for eksempel, egner seg gjerne til felles oppgaveløsing fremfor felles cachetur. Heldigvis skjer det ikke så ofte. Uansett vær, nesten, foretrekker jeg tur fremfor oppgaveløsing. Nå har det seg slik at jeg også koser meg med oppgaveløsing. Det er bare det med å få tiden til å strekke til, til alt jeg skulle ha gjort. Rart med alle de løste mysteriene som bare ligger der og venter på å bli logget. En del av dem har rukket å bli arkivert før jeg har dinglet meg ut i terrenget for å finne dem. Det er egentlig ganske frustrerende.
Antakelig er du som leser dette gått lei for lenge siden. Nå gjelder det bare å komme til bunns i avhandlingen for å se om det kan lede til noe fornuftig. Det håper jeg da inderlig.
Før jeg avslutter historien må jeg komme med en opplysning som kan være til nytte. Oppgaven vil kvalifisere til en bro-cache, ettersom den handler om møtet på broen mellom dragen og geitene. Utlegger har også plassert oppgaven på en bro for at dette skal kvalifisere til en bro-cache for bro-cachesamlere.
Rating av cacher synes jeg er vanskelig, spesielt det å sette vanskelighetsgrad på mysterier. Terrengratinger har jeg også bommet på tidligere. Ymse tilbakemeldinger får meg gjerne til å endre på dette etter hvert, men for denne er jeg nesten sikker på at ratingen kanskje bør være 3/1.
Egentlig er historien om bukkene bruse på bytur nå over, og det er på tide for dere lesere å ta dere en bytur. Ikke vent med å logge denne til neste år, man vet aldri når løste mysterier forsvinner fra kartet. Garantert frustrerende når det skjer, tro meg, jeg har erfaring fra det!
Håper det har lykkes dere å komme frem til fornuftige koordinater, for jeg ønsker jo selvfølgelig at oppgaven skal bli løst og at beholderen skal bli funnet uten for mye frustrasjon.
Ta deg ei pera, og les teksten ein gang te om du ikkje har skjønt kor du ska begynna.
