Torveskjåen Traditional Cache
Hidden : 7/22/2017
Difficulty:
1 out of 5
Terrain:
2 out of 5

Size: Size: large (large)

Join now to view geocache location details. It's free!

Watch

How Geocaching Works
Looking for a different adventure?

Please note Use of geocaching.com services is subject to the terms and conditions in our disclaimer.

Geocache Description:

TORVING

I områder med lite skog og store myrer var torv tidligere et viktig brensel. Dette er en cache til minne om torving som var ei vanlig onn mange steder til i alle fall langt ut på 1960-tallet, og noen steder kanskje også ei stund etter 1970. Beskrivelsen her gjelder slik jeg husker det fra Rydeng (sammen med Bjørklund) der torving tok slutt på slutten av 1960-tallet, men jeg regner med at arbeidet foregikk noenlunde likt ellers også. Torveskjåer var det oppe på bakken på nesten hver gård i Arnøyhamn.

Bildene viser et forsøk på rekonstruksjon i 2017. Siden det her ikke ble skåret så dypt i torvemyra, er det her dårlig torv (mosetorv, se trinn 1) som gir dårlige og uregelmessige torveskiver.

Det var mange arbeidsoppgaver før torva var klar til å puttes i ovnen for å gi varme gjennom en lang vinter. Den egentlige torveonna ble foretatt rundt sankthans etter at våronna ellers var unnagjort.

Trinn 1. Lomping. Først måtte det spas ut torvelomper med en lompespade fra myra. Disse kunne ha en størrelse på rundt 20x20x20 cm. Det øverste torvlaget med mose og starr ble ikke brukt, men lagt som et nytt topplag på områder der brenntorva allerede var tatt ut. Laget under som fortsatt var lite omdannet ble kalt mosetorv. Den hadde lav brennverdi, men var fin til opptenning.




Trinn 2: Lompe-trilling. Med ei greip ble lompene lastet opp i ei tre-trillebår og fraktet til tørkeplassen rundt 30-50 meter unna der lompene ble tatt ut. Dette var et område med lyng og dvergbjørk. Over myra ble det lagt planker for trillebåra. Trillebåra på bildene er den originale benyttet på 1960-tallet, bare litt reparert i det ene håndtaket.




Trinn 3: Klyving: Med en klyvespade ble lompene delt opp i 4-5 cm tykke skiver på tørkeplassen. Klyvespaden på bildene er den originale benyttet på 1960-tallet, men skaftet er byttet ut.



Trinn 4. Tørking del 1 - røysing. Som første steg i tørkeprosessen ble torveskivene satt på høykant i et rutemønster. Andre steder ble det i stedet lagt to torveskiver på skrå mot hverandre med ei torveskive på toppen. Dette var gjerne en oppgave for ungene, og dette var siste steg i den egentlige torveonna.




Trinn 5. Tørking del 2 - seting. Når torveskivene hadde ligget og tørket noen uker, etter at høyonna var unnagjort, var torva klare til seting. Det ble da lagd torveseter (såter) med en diameter på en knapp meter og høyde på 1-1,5 meter. Dette var et arbeid for både voksne og unger. Så var det bare å vente på at torva skulle bli tørr. Tida denne tørkinga tok varierte selvsagt fra år til år ut fra hvordan været var.




Trinn 6. Lagring av brenntorva i torveskjåen. Ut på høsten når torva var tørr, var det igjen å leite fram trillebåra og trille den de rundt 40 meterne ned til torveskjåen. Da var denne del av vinterbrenselet i hus.

Torveskjåen var rundt 5x3 meter og var umalt og med bølgeblikk på taket. Den ble revet rundt 1970 (av cacheeier og et søskenbarn fra nabohuset) - og endte selv som brensel. Cachen er plassert midt på torveskjåtomta.

Det som ellers huskes fra torveonna, var formiddagsmaten som normalt ble inntatt like ovenfor torveskjåen. I skikkelig godvær ble det gjerne spist oppe ved tørkeplassen, mens vi i dårlig vær trakk inn i torveskjåen. De voksne drakk selvsagt kaffe, mens jeg minnes melk med "solsmak" - den smaken melka får når den står i glass i sola. Vann fant vi i en liten bekk ovenfor torvemyra, og denne dannet en ørliten foss over torvemyrkanten. Ellers gikk vi ungene i myra og rykket opp sennagras (flaskestarr) og spiste den nedre, hvite og mjuke delen av stengelen.

Fra torveskjåen ned til huset var det rundt 200 meter. I kjelleren hadde vi en liten torvebinge, og når det var barmark ble torva båret hit i striesekker fra torveskjåen etter hvert som det var tomt i bingen. Om vinteren ble striesekkene fylt og fraktet ned på kjelke, og dette var nærmest bare en lek for ungene.

Cachen inneholder opprinnelig loggbok, blyant og FTF-sertifikat. Den er en tilnærmet modell av torveskjåen i målestokk 1:5.

English:

Torveskjåen = the peat shed

In the shed, peat slices for fuel were stored. The peat was cut and sliced early in the summer and dried to fuel not far from the peat shed.

The cache contains initially logbook, pencil and FTF Certificate. It is a model of the original shed in scale 1:5.

Geocaching i Norge

Etter siste nullstilling: Flag Counter

Additional Hints (Decrypt)

[NOR] Fgbe [ENG] Ovt

Decryption Key

A|B|C|D|E|F|G|H|I|J|K|L|M
-------------------------
N|O|P|Q|R|S|T|U|V|W|X|Y|Z

(letter above equals below, and vice versa)


Advertising with Us

Inventory

There are no Trackables in this cache.

View past Trackables

What are Trackable Items?

Bookmark Lists

View all bookmark lists...