Fra sammenkoblingen i 1907. Cachens plassering er i bakgrunnen.
ADVARSEL: Cachen er plassert i god avstand fra jernbanen, rett ovenfor veien som krysser over jernbanetunnelen. Det er forbudt å krysse skinnegangen.
WARNING: The cache is not close to the railway. It is forbidden to cross or walk in the railway track. Use the road close to the cache above the tunnel.
The cache is placed close to the place where the tracks from the west and from the east met in 1907 during the construction of the railway to Bergen. When you look to the east, you will see some extra track witch was made for the 100 years celebration in 2007.
Ser du mot øst fra cachen ser du noen meter ekstra skinnegang som ligger på høyre side av hovedsporet. Dette er restene etter 100-årsfeiringen i 2007. Denne symbolske skinnegangen med nasjonalfargede lasker skal bli liggende som et minne.
Bergensbanen, bindeleddet mellom Østlandet og Vestlandet, ble åpnet av kong Haakon på Voss stasjon 27.11.1909. Nord-Europas høystliggende jernbanestreking, høyeste punkt ved Taugevtan 1301 m, gikk i over 100 km over tregrensen og hadde kostet et helt statsbudsjett da banen åpnet i 1909. Det er landets største samferdsel- og industriprosjekt i forhold til statsbudsjettet. Det var på det meste 2.200 mann som arbeidet på det meste under anlegget av bygging av Bergensbanen og det var i alt over 15.000 mann innom anlegget.
Første ide om en Bergensbane kom i 1871, Vossebanen åpnet som en smalsporet jernbane 10.07.1883. Strekningen Voss til Taugevatn ble vedtatt i 1894 som smalsporet jernbane, og resten av Bergensbanen ble vedtatt bygget i 1898, samtidig ble det vedtatt at banen skulle bygges bredsporet samtidig at Vossebanen skulle ombygges til også bredt spor. Sammenkopling av sporene skjedde her ved Ustaoset i 1907. Da møttes skinneleggerne fra øst og vest på dette stedet og det lå skinner mellom Østlandet og Vestlandet for første gang. Selv om hele Bergensbanen først ble ble åpnet to år senere, ble det i 1907 etablert en forbindelse østfra via Krøderbanen og med båt over Krøderfjorden til Gulsvik nederst i Hallingdal. Fra Gulsvik kunne togene kjøre helt til Bergen.
Kilder: Rallermuseet og Bane Nor.