Nissefar vender tilbake. Traditional Cache

I fjor hadde vi besøk av selveste nissefar på Ringerike. Dessverre overlevde ikke cachen småmugglerne i nærheten, og Nissefar bestemte seg for å vende tilbake for å bidra til adventskalenderen. 

Nissefar var litt lei seg for at noen hadde mugglet geocachen hans fra i fjor. De få ledige stundene han hadde hatt siden forrige fridag på Ringerike hadde han benyttet til å oppdatere seg på geocaching. Begrepene begynte å sitte nå, han hadde skrevet både FTF og TFTC i loggene sine. Da han hørte rykter om adventskalender bestemte han seg raskt for at han også ville bidra. Han ville reise kjerringa siden han hadde valgt et litt dårlig sted for utlegg sist. Passet fint at utleggene måtte være klare i litt god tid. Desember er en fryktelig travel måned på Nordpolen. Ingen kan forvente at Nissefar kommer for å logge noen av adventscachene i hvertfall. Det er det ikke tid til. 

Siden første cachen skulle være til 1.desember tenkte Nissefar at det var greit å begynne litt pent. Best å ikke skape altfor store forventninger så tidlig før jul. Han fant et fint sted og parkerte sleden, ruslet en liten tur til et sted han av og til har tatt en liten pustepause under gaveutdelingen. Her er det ikke så mange folk som kan avsløre han. Dessuten tenkte han det er fint med en liten spasertur før julestria setter inn for fullt. Det er litt mange høye trær, men kikker man litt mellom de kan man få litt utsikt også.

Siden det er litt tidlig å starte på julegodeteriet så er cachen kun utstyrt med noen litt julete bytteting og loggbok. En penn var det også ved utlegg.  Parkering og stier er markert med egne punkter. 

For de som ikke fikk med seg Nissefars første møte med geocaching i desember i fjor kan historien leses her: 

Det var tidlig morgen 5 desember, nissefar gjespet og klødde seg i skjegget. Han drakk morgenkaffen og leste dagens post. Var mange ønsker som gikk igjen. Ipad, playstation, spill, lego og slalomski var gjengangere i de 10 siste brevene. Nissefar følte seg sliten. Han hadde hatt fire ukers ferie i januar, ellers hadde han jobbet jevnt og trutt med juleforberedelsene. Det harde arbeidet kjentes på kroppen, en dag fri var akkurat det han trengte. Siden han hadde jobbet så hardt hele året var han faktisk litt på forskudd med juleforberedelser, og mente han kunne unne seg det etter posten var ferdiglest. Han tok opp det siste brevet for dagen, det kom fra en liten jente i Hønefoss. Hun ønsket seg fine bytteting til geocaching. Nissefar smilte i skjegget. Geocaching var noe han gjerne ville prøve, godt han fikk den påminnelsen. Plutselig hadde han en plan for fridagen. 

Han spente Rudolf for sleden. Nissemor ble i fyr og flamme. Hun hadde jo alltid drømt om å komme til IKEA. Og siden valget til nissefar falt på Ringerike var det jo ikke lange veien til Slependen. Hun skulle til og med få kjøre buss! Nissefar var ikke lysten på det stresset, så de ble enige om at en dag hver for seg kanskje ville være sunt for forholdet. De kledde seg i sivile klær og fløy fra Nordpolen. Rudolf fikk mat og hvile på et sommerbeite som sto tomt for sesongen. Nissefar hadde alliert seg med en gammel venn som hadde trodd på han siden barndommen takket være sin morfars historier. Så sjåfør hadde han fått seg. Han fikk til og med låne denne vennes profil på geocaching.com. Nicket Julenissen var allerede opptatt, og nissefar var ikke helt sikker på om han ville få så mye tid til caching i fremtiden. Uansett greit å prøve litt før han registrerte seg. Utstyrt med GPS, smartphone og diverse hjelpemidler la de i vei. 

Etter å ha funnet endel cacher sa nissefars gamle venn at nå tikket det inn en ny cache her. Skal vi forsøke oss på en FTF? Nissefar skjønte ikke så mye av alle disse utrykkene, men han holdt seg fast mens vennen kjørte det bilen var god for. Dette måtte være seriøse greier, tenkte nissen. Da de kom frem dit cachen skulle være sto det en haug med damer og fniste. Best å kjøre ned på jordet her, så tror de vi skal jobbe litt med den gravemaskinen der, sa vennen. Nissefar var glad til, kvalm som han var etter kjøreturen. Da fikk han også kikket litt på cacherne, så ut som de hadde det trivelig. Noen FTF ble det ikke, men han fikk da logget en fersk cache ved travbanen. Den var dagens i en flott adventskalender som en av distriktes cachere hadde laget. FTFen var signert 15 min etter slipp. Han der er vanskelig å slå sukket vennen til nissen, men jeg har klart det noen ganger. Nissefar humret litt. Er visst ikke bare jeg som stresser litt for mye, tenkte han. 

Nissefar oppdaget at Ringerike var et flott distrikt. Han fikk se både fjell, skog, fjord og fine bygninger. Han møtte også noen av de lokale cacherne. Hyggelige folk var det. De kunne fortelle om egen facebook side og et nylig avviklet event som ble veldig velykket. Nissefar bestemte seg for å gi de en utfording selv. Det var mange flotte plasser å velge i. Men han ville ha det litt enkelt. Var ikke så nøye med historie, utsikt eller fancy installasjon da målet med denne cachen var å formidle et budskap. Han plasserte litt saker og pyntet etter beste evne. Men som for menn flest hadde han ikke helt dreisen på slike ting. Jammen godt jeg har nissemor, sukket han. Hun får det alltid så koselig. -Men er det egentlig så nøye da? Dette er jo bra nok, jeg er fornøyd jeg! Han satte seg godt tilrette ved en granlegg og beundret verket sitt. Best som det var fikk han seg en liten lur også. Da han våknet var det jammen blitt på tide å hente Rudolf på beitet like i nærheten og få med nissemor tilbake til Nordpolen. Det var bare såvidt Rudolf klarte å dra sleden med alle sakene hun hadde handlet. 

Vel tilbake på Nordpolen tenkte nissen på hvordan han skal få folk til å skjønne at julen ikke bare skal være stress og mas. Han håpet geocacherne på Ringerike tar seg tid til en bitteliten tur i skogen for å puste ut og tenke på litt annet enn julestria. Han håpet også de kan lære barna sine at det ikke bare er gavene man får til jul som betyr noe. Men at de voksne kan gå foran med et godt eksempel og gi barna gode opplevelser og tid sammen når de har julefri. Selv har han ikke vært noe godt eksempel, stressa som han alltid er før jul for å tilfredstille alle. Han bestemte seg for å gjøre noe med det nå. Kanskje han skulle legge lista litt lavere, og kanskje alle menneskene ikke trenger så mange gaver som de får nå. Er jo tross alt mye annet som er viktigere og betyr mer enn det materielle. Dessuten måtte han ta en alvorsprat med nissemor om denne shoppingen, det blir i hvertfall 20 år til neste utflukt. Trengte de virkelig alt dette? Men kakene og julegrøten da? Nei, de ville han ikke gi slipp på. Litt skal man jo tross alt kose seg.