Åsland gård
Åsland er en gammel gård som bl.a. er nevnt i biskop Øysteins register over eiendommene som tilhørte kirkene i bispedømmet, den såkalte «Røde bok», som er datert 1398. I dag regner navneforskerne med at gårder med –land i endelsen stort sett ble ryddet i folkevandringstida fra ca. 400 år etter vår tidsregning (e.Kr.) og utover mot vikingtida. Det står bl.a. at kirken hadde rettigheter i Åsland tilsvarende 1 «månedsmatabord», d.v.s. de hadde rett til å kreve så mye som skulle til for å fø en mann i 1 måned. Gaven var gitt av eieren Thorbjørn Petarson, sannsynligvis etter Svartedauen i 1348/49. Hensikten var som kjent at en da skulle slippe raskere gjennom skjærsilden.
Hele Åsland-eiendommen med skog og jord bestod av ca 14000 dekar og det dyrka arealet kan ha vært om lag 60 dekar. I tillegg ble det nok høstet mye fór ved slått i myrer og utmark. Jorda er sandholdig og lettdyrket, nettopp slik jord som ble dyrket først med den tids enkle redskaper. Jorda er steinrik og en finner mange rydningsrøyser i området. Noen av dem er ganske store og enkelte har trodd at det var gamle gravhauger, men det er ikke fastslått. I tillegg til arealene på hovedgården er det på 1800 tallet kommet husmannsplasser ved Fitjane og Roholt. Da driften av husmannsplassene tok slutt omkring 1900 vokste arealene snart til med skog. Jordene på Åsland ble plantet til omkring 1980.
Anne, født 29.11.1898, Karen, født 24.02.1901, Johanne, født 25.07.1904, Heline, født 23.12.1907. Dette er den siste familien som bodde på Åsland og de som bodde der lengst var Karen og Johanne, som ikke giftet seg. Karen tok tjeneste i Oslo i om lag 20 år, men kom tilbake da foreldrene ble gamle. Til sist var det bare Karen, som holdt ut, sammen med et par kyr, til hun var nærmere 80 år. Når det ble bilvei mellom Drangedal og Lunde stilte hun seg ofte midt i veien og forlangte «haik» til Lunde. I begynnelsen av 80-tallet flyttet Karen til Lunde og de siste jordene på gården ble snart plantet til med gran. Det var ikke lenger økonomiske vilkår for jordbruk på Åsland. Etter hvert har vær og vind og tunge snøfall tatt knekken på uthus og stabbur.