Skip to Content

<

Ervikaforkastningen

A cache by juliekatrine Send Message to Owner Message this owner
Hidden : 10/02/2018
Difficulty:
2.5 out of 5
Terrain:
1.5 out of 5

Size: Size: other (other)

Join now to view geocache location details. It's free!

Watch

How Geocaching Works

Please note Use of geocaching.com services is subject to the terms and conditions in our disclaimer.

Geocache Description:


Ved å besøke denne Earthcachen kommer du til å lære om deformasjon av bergarter og lære å identifisere noen deformasjonstyper. NB! For å kunne svare på denne Earthcachen trenger du lupe!

I Harstad er det veldig varierende geologi, og her i Ervika kan vi se flere gode eksempel på bergarter i lagrekken i den kaledonske fjellkjeden. Her kan du se både marmor, som er en type omvandlet kalkstein, den lyse bergarten, og kalkglimmerskifer, den mørke bergarten.


Bildereferanse: http://geo.ngu.no/kart/berggrunn/

Bergartene som danner lagrekken i den kaledonske fjellkjeden begynte å bli avsatt i Iapetushavet for cirka 600 millioner år siden. Havet begynte å lukke seg som følge av at datidens Grønland og Norge begynte å bevege seg mot hverandre. Noe som førte til at bergartene ble skjøvet sammen i det som kalles den kaledonske fjellkjeden. I silur tid hevet den kaledonske fjellkjeden seg som en alpefjellkjede.

Etter at den kaledonske fjellkjededannelsen tok slutt for cirka 400 millioner år siden har Norge og Grønland beveget seg fra hverandre, i perioder. De største bevegelsene i skorpen på de tektoniske platene foregikk i Devon/ Karbon, Perm/ Trias, Jura/ Tidlig Kritt og i Tertiær tid. I disse periodene ble store normalforkastninger dannet både på land og på kotinental sokkelen. Forkastningene har skapt topografi og rom for avsetning av sedimentære bergarter.

For cirka 55 millioner år siden, i tertiær tid, begynte Norge og Grønland å bevege seg fra hverandre med mye større hastighet, og med det ble Atlanterhavet med havbunnskorpe dannet. Enkelte forkastninger både på sokkelen og på land ble reaktivert i denne perioden.

Det finnes i hovedsak to typer deformasjon av bergarter, du har duktil og sprø deformasjon.

Bildereferanse: https://ndla.no/nb/node/174581/oembed?fag=137414

Duktil deformasjon skjer når kompresjonskrefter utsetter bergartslagene for tilstrekkelig høye trykk og temperaturer. Da blir bergartene plastiske, det vil si at de blir seigflytende. Dersom kontinentalplatene skyves mot hverandre, vil de plastiske bergartene i front av platene bøye seg og foldes for å få plass. Dersom platene driver fra hverandre, oppstår strekkrefter og ved duktil deformasjon vil bergartene strekkes ut og fortynnes. I andre situasjoner kan det derimot oppstå horisontale vridninger, som et resultat av at platene beveger seg.

Sprø deformasjon skjer som følge av kompresjons- og strekkrefter i bergarter som ikke er plastiske. Sprø deformasjon fører til brudd i bergartslagene, såkalte forkastninger. Det finne flere typer forkastninger, avhengig av hvordan platene beveger seg i forhold til hverandre.
Dersom platene kolliderer oppstår det en revers forkastning. Da klatrer den ene blokken oppå den andre for å gi plass til bevegelsen i platene. Normal forkastninger oppstår i spredningssoner der platene beveger seg fra hverandre, og dersom platene beveger seg horisontalt i forhold til hverandre oppstår det sideveis forkastninger.

En annen type deformasjon som oppstår ved lagparalell strekning, ekstensjon av lag, er boudins. Boudins er biter av et lag som en gang utgjorde et sammenhengende lag. Boudin er det franske ordet for pølser. Boudins dannes ved boudinage, som er den geologiske termen som beskriver prosessen hvor et kompetent lag som ligger i mindre kompetente omgivelser strekkes og deformeres. Klassiske boudins dannes når kompetansekontrasten er stor, og de blir enkelt boudins gjennom plastisk, sprø eller en kombinasjon av disse deformasjonstypene. Laget med boudins ligger i en matrise som deformeres plastisk. Boudins kan være separert av ulike typer sprekker som kan være både symmetriske og asymmetriske, eller en smal duktil skjærsone.

Bildereferanse: Structural Geology, Fossen, 2010

Boudins kommer i ulike fasonger, avhengig av hvordan de ble deformert. De ulike fasongene avhenger av kompetansekontrasten mellom laget som nå er boudins og laget over og under, og type sprekk som oppstår mellom dem.

Bildereferanse: Structural Geology, Fossen, 2010

For å kunne logge denne earth cachen må du sende svar på følgende oppgaver til CO via meldingssenteret:
1) Hvilken type forkastning er det Ervikaforkastningen er?
2) Hvor stort sprang er det på forkastningen? (Hvor mye forskyvning er det i lagene?)
3) Litt lenger sørøst langs fortauet kan du se boudins, forklar kort hvordan disse dannes.
4) Beskriv størrelse, farge og hvilke boudinformer du ser.
5) Ved å studere de to ulike bergartene som er her på stedet med lupe, oppdager du noe annet enn du gjør med det blotte øyet? Forklar forskjellen.
6) Utfra det du observerer på lokasjonen, hvilke typer deformasjon har du her, og hvilken av deformasjonene er eldst?
7) NB! Valgfritt Ta bilde av deg selv eller GPSen din på lokasjonen, ikke avslør svarene dine i bildet.

Kilder:
http://geo.ngu.no/kart/berggrunn/
Structural Geology, Fossen, 2010
https://ndla.no/nb/node/174581/oembed?fag=137414

Additional Hints (No hints available.)



Return to the Top of the Page

Reviewer notes

Use this space to describe your geocache location, container, and how it's hidden to your reviewer. If you've made changes, tell the reviewer what changes you made. The more they know, the easier it is for them to publish your geocache. This note will not be visible to the public when your geocache is published.