Historien om Stingy Jack
(For english text, see bottom half of description.)
Folk har laget gresskarlykter, såkalte Jack-O'Lanterns, i århundrer.
I England, Irland og Skotland var det vanlig å skjære ut neper, poteter og tunips med skremmende ansikt og plasserer dem i vinduet eller nær inngangsdøren for å skremme bort onde ånder. Immigranter fra disse landene tok denne tradisjonen med seg når de reiste over til Amerika. Der fant de fort ut at gresskarene som fantes der passet ypperlig til å lage Jack-O'Lanterns
Kilden til navnet Jack-O'Lantern kommer fra den irske historien om det omflakkende spøkelset Stingy Jack
Stingy Jack (Gjerrige Jack) inviterte djevelen til å ta en dram med ham. Navnet sitt tro, ville ikke Jack betale for alkoholen, men lurte djevelen til å forvandle seg til en mynt som Jack kunne bruke til å betale for begge. Straks djevelen gjorde dette, tok Jack mynten å la den i lomma si sammen med et sølvkors, slik at dvevelen ikke kunne gå tilbake til sin opprinnelige form. Jack friga djevelen mot et løfte at Jack skulle få være i fred ett år fremover og at dersom Jack skulle dø, ville ikke djevelen kreve sjelen hans.
Neste år lurte Jack djevelen igjen. Denne gang til å klatre opp i et tre for å plukke en frukt. Mens djevelen var opp i treeet, risset Jack inn et kors i stammen på treet slik at djevelien ikke kunne komme ned igjen før han lovet Jack fred i ti nye år.
Like etter døde Jack og som legenden går ville ikke Gud ta imot slik en bedragersk fyr i himmelen. Djevelen som var sur fordi Jack hadde lurt ham, gjorde som han tidligere hadde lovt og tok ham heller ikke ned til helvete. Isteden sendte han Jack ut for vandre i ingenmannsland i all evighet med bare en enkel glo til å lyse vei. Jack satte gloen i en uthult turnips og han har siden flakket omkring uten å finne fred. Han kan bare bli sett på Halloween da grensen mellom denne verden og det utenomjordiske er utvisket
Dette spøkelset ble kalt "Jack of the Lantern" og etterhvert som tiden gikk bare "Jack O’Lantern."
ENGLISH
The story of Stingy Jack
People have been making Jack-o’-lanterns for Halloween for centuries. In Ireland and Scotland, people carved scary faces into turnips or potatoes and placed them into windows or near doors to frighten away wandering evil spirits. In England, large beets were used. Immigrants from these countries brought the jack o’lantern tradition with them when they came to the United States. They soon found that pumpkins, a fruit native to America, make perfect jack-o’-lanterns.
The source for the name Jack-O'Lantern comes fom the following Irish story about the wandering spirit called Stingy Jack.
Stingy Jack once invited the Devil to have a drink with him. True to his name, Stingy Jack didn’t want to pay for his drink, so he convinced the Devil to turn himself into a coin that Jack could use to buy their drinks. Once the Devil did so, Jack decided to keep the money and put it into his pocket next to a silver cross, which prevented the Devil from changing back into his original form. Jack eventually freed the Devil, under the condition that he would not bother Jack for one year and that, should Jack die, he would not claim his soul.
The next year, Jack again tricked the Devil into climbing into a tree to pick a piece of fruit. While he was up in the tree, Jack carved a sign of the cross into the tree’s bark so that the Devil could not come down until the Devil promised Jack not to bother him for ten more years.
Soon after, Jack died. As the legend goes, God would not allow such an unsavory figure into heaven. The Devil, upset by the trick Jack had played on him and keeping his word not to claim his soul, would not allow Jack into hell. He sent Jack off into the dark night with only a burning ember from hell to light his way. Jack put the coal into a carved-out turnip and has been roaming the Earth ever since. He can only be seen at Halloween when the borders between this reality and the supernatural are blurred.
The Irish began to refer to this ghostly figure as “Jack of the Lantern,” and then, simply “Jack O’Lantern.”