Fokuset for denne earth cachen er å lære om granitt og de ulike typene granitter som kan observers i Norge.
The focus of his earth cache is the rock granite and different types of granites that can be found in Norway.
The Haraldshaug monument/ Haraldshaug monumentet med de 29 bautaene.
Ved GZ står det norske riksmonumentet Haraldshaugen. Monumentet er til minne om Harald Hårfagres samling av Norge i 872. Støtten ble avduket i 1872 i forbindelse med tusenårsjubileet for slaget i Hafrsfjord, der Norge ifølge sagaen ble samlet til ett rike. Monumentet står på Gard like nord for bykjernen i Haugesund på stedet der Harald Hårfagre sies å ha blitt gravlagt.
Monumentet som en stor gravhaug omgitt av en granittmur med 29 bautasteiner, en fra hver av de gamle norske fylkene Háleygjafylki, Naumdælafylki, Eynafylki, Sparbyggjafylki, Verdælafylki, Skeynafylki, Stjørdælafylki, Strindafylki, Gauldælafylki, Orkdælafylki, Nordmærafylki, Raumsdælafylki, Sunnmærafylki, Firdafylki, Sygnafylki, Hordafylki, Rygjafylki, Egdafylki, Grenafylki, Vestfold, Vingulmork, Alfheimar, Raumafylki, Eystridalir, Heinafylki, Gudbrandsdalir, Valdres, Hadafylki og Haddingjadalir. På toppen av haugen står en 17 meter høy granittobelisk.
I 1872 kalte Ibsen i poetiske vendinger Haraldsstøtta for «landets tause lovsang i granitt». Samlings-støtten! Så mektig og betydningsfullt var dette monumentet over Norges samling, at en håpte monumentet i seg selv skulle eviggjøre den samlede norske nasjonen.
Hver av bautasteinene rund Haraldstøtte er fra de 29 fylkene som eksisterte på den tiden støtten ble laget. Dette monumentet representerer derfor også hele Norges mangfold av granitter mht farge (en funksjon av mineraler) og kornstørrelse/krystaller (en funksjon av hvor i jordskorpen granitten er dannet).
Vi skal nå ta for oss bergarten granitt og lære oss og skille mellom ulike typer granitter.
Store deler av det norske fastlandandet er bygd opp av bergarter som ble dannet i Jordens urtid eller prekambrium; grunnfjell. Bergartene i grunnfjellet er overveiende gneiser, granitter og andre dypbergarter, omvandlede sedimenter og vulkanske bergarter. De største forekomstene finnes i Sør-Norge. Det finnes også prekambriske enheter innenfor den kaledonske fjellkjede på Vest- og Nordvestlandet, i Trøndelag, Nordland, Troms og på Finnmarksvidda. De eldste grunnfjellsbergartene er i Finnmark og Lofoten–Vesterålen. Granitt og granittlignende bergarter kan stort sett finnes i hele landet.
Granitt er en magmatisk som i Norge er meget vanlig, særlig i grunnfjellet og de overskjøvne grunnfjellsflakene i den kaledonske fjellkjede. Granitt er en magmatisk bergart som består av mer enn 35 % alkalifeltspat (det hvite-rødlige), mindre enn 35 % plagioklasfeldspat (hvit) og mer enn 20 % kvarts (det hvite-blanke). Andre bergartsdannende mineraler i granitt er glimmer (biotitt og muskovitt) og amfibol (alle mørke). I tillegg til hovedkomponentene kan granitt inneholde mindre mengder (0–5 %) av mineraler som magnetitt, ilmenitt, apatitt, pyritt, zirkon, allanitt og flere andre (også mørke). Granitt dannes kun i kontinentskorpen og ikke i havbunnskorpen - bergarten er således et tegn på at funnstedet var fast land da granitten ble dannet. Granitt er en massiv bergart (det vil si at den ikke har en systematisk fordeling av mineraler), som vanligvis er grovkornet, middelskornet eller porfyrisk (store feltpatkrystaller i en mer finkornet grunnmasse).
For å oppsummere kan man karakterisere granitt visuelt med
- Ofte grovkornet dvs synlige korn
- Hvit-rødlig av farge
- Mindre enn 5% svarte korn (biotitt, amfibol mm)
- Mer enn 20% blanke-hvite korn (kvarts)
- Mer enn 35% hvit-rødlige korn (alkalifeltspat)
Krystallisering er navnet på den prosessen der et stoff danner en fast ordnet repeterende gitterstruktur mellom flere molekyler, eller atomer. Dette skjer når et stoff går over fra gass eller væske til fast form. Vanligvis vil molekylene danne en ordnet gitterstruktur, men hvis avkjølingen skjer for raskt eller stoffet er i kontakt med et annet stoff som hindrer krystalliseringsprosessen, vil stoffet størkne uten at det er blitt dannet en indre krystallstruktur. For at krystallisasjon skal komme i stand, må konsentrasjonen av stoffet i løsning overskride løseligheten, dvs. løsningen må overmettes. Kornveksten foregår så lenge løsningen er overmettet og er avhengig av b.a. tid, trykk, temperatur.
En tommelfingerregel sier at kornene (krystallene) er større jo lengre tid de har på å utvikle seg før bergarten avkjøles dvs jo dypere den dannes.
Granitt er en magmatiske bergart, og er en dypbergart. Dette betyr at den har krystallisert (størknet) sakte nede i jordskorpen, slik at krystallene har fått lang tid til å vokse. Dette gjør at bergarten er middels- til grovkornet. En smelte med granittisk sammensetning som kommer til overflaten under et vulkanutbrudd vil størkne raskt, og bli til dagbergarten ryolitt.
For å skille mellom ulike typer granitter og granittlignende bergarter må man først ha litt introduksjon til feldspat. Feltspat tilhører den viktigste bergartsdannende gruppen av mineraler og utgjør inntil 60 % av jordskorpen, og er dermed det vanligste mineralet i jordskorpa. Feltspatene kan variere fra fargeløs til hvit og lys grå, men det finnes også varianter som er brune, gule, røde, grønne og svarte. Sammensetningen av feltspatene kan representeres ved trekantdiagram med
- KAlSi3O8 (kalifeltspat; mikroklin og ortoklas, Or),
- NaAlSi3O8 (albitt, Ab) og
- CaAl2Si2O8 (anortitt, An)
i hvert sitt hjørne. Blandinger mellom kalifeltspat og albitt kalles ofte alkalifeltspat, mens blandinger mellom albitt og anortitt kalles plagioklas.
Det må være mer enn 35% alkalifelspat i en ekte granitt. Alkalifeltspat er det hvite-rødlige kornene i granittene ved GZ.
Det må videre være mindre enn 35 % plagioklasfeldspat (hvit) i en eksta granitt. Plagioklasfeldsparen er den bleke hvite (ikke blanke = kvarts) kornene i granitten.
Fargen til granitt er vanligvis rødlig på grunn av det høye innholdet av alkalifeltspat. Jo mindre alkalifeldspat (ned mot 35%) jo mindre rødt og mer hvit er granitten i farge (som en hovedregel med unntak).
____________________________________
ENG: Brief version - 
Haraldshaugen is a national monument in Haugesund, Norway. The monument was erected during the millennial celebration of Norway's unification into one kingdom under the rule of King Harald Fairhair. Haraldshaugen was unveiled in 1872 in connection with the one thousand year anniversary of the Battle of Hafrsfjord. The monument consists of a large mound surrounded by a granite memorial stones with 29 smaller stones, one from each of the historic counties of Norway. At the top of the mound stands a 17m high granite main obelisk, with four bronze panels around the base. Each panel depicts important scenes from the life of King Harald I.
Granite is a common type of felsic intrusive igneous rock that is granular and phaneritic (visible crystals) in texture. Granites can be predominantly white, pink, or gray in color, depending on their mineralogy. Strictly speaking, granite is an igneous rock with between 20% and 60% quartz (the white mineral) by volume, and at least 35% of the total feldspar (white-pinksih) consisting of alkali feldspar, although commonly the term "granite" is used to refer to a wider range of coarse grained igneous rocks containing quartz and feldspar.
The size of the crystals (grains) are usually a function of how deep the rock has been formed and how long time the crystals have had to grow before the rock is solid. Hence, deep igneous rocks have normally larger visible crystals and rocks that have been formed more shallow in the earth’s crust has smaller grains/crystals.
The term "granitic" means granite-like and is applied to granite and a group of intrusive igneous rocks with similar textures and slight variations in composition and origin. These rocks mainly consist of feldspar (white pinkish), quartz (white), mica (dark), and amphibole (dark) minerals, which form an interlocking, somewhat equigranular matrix of feldspar and quartz with scattered darker biotite mica and amphibole (often hornblende) peppering the lighter color minerals.
The color or granite is usually reddish/pink or white/gray. The red color is due to higher content of alkali feldspar. If there is less (down to 35%), hence relatively more plagioclase feldspar, the granite is more white.
____________________________
When answers are collected, send them to CO for verification. I will accept answers sent via email or through the Message Centre.
You can log immediately after answers are sent the CO. If there are any questions about your answers CO will contact you.
Send svarene på oppgavene til CO før du logger funn. Du trenger ikke å vente på svar fra CO. Logger som ikke har sendt svar bli slettet uten forvarsel.
Logs without answers to CO or with pending questions from CO will be deleted without any further notice.
Please do not include pictures in your log that may answer the questions.
Please email me any suggestions for improvements, corrections or additions to the text of this cache.
Spørsmål/Questions:
Oppgaven dere nå skal svare på er todelt. Dere skal først gå til hovedmonumentet og studere dette nøye for deretter karakterisere denne bergarten og sammenlign den med egenskapene dere har lært om granitt.
Deretter skal dere går rundt å studere de ulike bautene fra de gamle fylkene og finne igjen ulike typer granitter
1) Basert på dine observasjoner av bergarten i monumentet, hvordan vil du karakterisere denne med de egenskapene til granitt som er nevnt over – begrunn svaret. A) Study closely the rock in the main monument. How would you characterize this rock compared to the characteristics given above for granite – explain your reasoning.
One of 29 obelisks/ en av 29 bautaer.
2) Gå rundt monumentet og studere alle bautaene fra de gamle norske fylkene. Finn minst en bauta som har små krystaller (sammenlignet med de andre). Hva betyr dette for hvor dypt i jordskorpen (sammenlignet med de andre) denne granitten er dannet ? Walk around the main monuments and study all the obelisks from the various old Norwegian counties. Identify at least one obelisks that has smaller (relatively) grains (crystals) compared to the others. What does this imply for how deep in the earth’s crust (compared to the others) this rock has been formed.
3A) Finn minst tre bautaer som har lite alkalifeltspat sammenlignet med plagioklas. 3B) Finn minst tre bautaer som har mye alkalifeltspat. 3C) Forklar med egne ord hvorfor det er fargeforskjell mellom A og B
3A) Identify at least three obelisks that have little alkali feldspar compared to plagioclase feldspar. 3B) Identify at least three obelisks that have much alkali feldspar compared to plagioclase feldspar. 3C) Explain in your own terms why there is a difference in color between the rocks in group A compared to B.
OPTIONAL. Ta et bilde av deg eller din GPS ved GZ uten å rope svarene på spørsmålene over. Take a picture of your or your GPS at the GZ without revealing any of the answers to the questions above.
Sources: NGU kart, Wikipedia.