Læremomentet med denne earthcachen er å bli bedre kjent med steinen gneis. Øyegneis, båndgneis eller foldet gneis og hva den består av med mineraler. Steinen her ved GZ er en vanlig og karakteristisk steinsort, og finnes over store deler av Norge.
Granitt, gneis og granittisk gneis langsmed sørlandskysten stammer fra prekambriske og kaledonske migmatitter og intrusjoner, hvor den kaledonske kollapsen er skyld i mesteparten av deformasjonen i dette komplekset. Hendelsen tok plass for 450-400 millioner år siden ved at kontinentplaten som bestod av Amerika og Grønland kolliderte med den europeiske kontinentplaten. Dermed ble en del bergarter presset langt ned i jordskorpen og ble under prosessen utsatt for høyt trykk og temperaturer, slik at alt ble omformet og nye mineraler ble dannet. På denne måten oppstod mange forskjellige steinsorter.
Lokalt:
Bergarten som strekker seg langsmed E18 her er en finkornet, båndet, jevnkornet og granoblastisk kvarts-feltspat-biotittgneis. Den kan lett tolkes som en paragneis med forskjellige typer sandstein som utgangspunkt. Av og til finnes en mørkere bergart med et høyere kvartsinnhold. Disse bergartene tilhører Agderkomplekset og tolkes som paragneiser (dannet på jordens overflate og senere omdannet i jordskorpen). Den granoblastiske teksturen er av metamorf opprinnelse og indikerer rekrystallisering etter, eller i sluttfasen av en tidligere deformasjon.
Forholdet mellom felsiske (lyse) og mafiske (mørke) mineraler i paragneisen veksler noe fra lokalitet til lokalitet, men i all hovedsak ser vi at innholdet av felsiske mineraler (kvarts og feltspat) er høyere enn innholdet av biotitt (mørk glimmer). Mengdeforholdene mellom disse mineralene veksler lagvis, slik at bergarten får et båndet utseende i skala fra under 1 cm og oppover.
NGU kart.
Gneis er en metamorf bergart, det vil si at den er omdannet fra en annen eller flere andre bergarter, etter å ha vært utsatt for stort trykk og varme, over lengre tid langt ned i jordskorpen. På store dyp oppfører bergartene seg plastisk. Og av den grunn inneholder gneis derfor de samme mineralene som de bergartene den er dannet av, og det kan da også dannes nye mineraler i bergarten slik som granater feks. Granitt er en vanlig bergart i Norge, og mye av den norske gneisen er derfor omdannet fra granitt. Granittiskgneis, en blandingsbergart som har oppstått når metamorfose omdanningen ikke er fullstendig, men er en plass mellom en metamorf bergart og en magmatisk bergart. Slike blandingsbergarter har ofte et stripet utseende og kan være sterkt lagdelt. Opprinnelig rektangulære feltspatkorn blir flattrykt til avlange linser (øyegneis). Båndete gneiser med vekslende mørke og lyse bergarter gir inntrykk av å ha vært mer eller mindre “flytende”. Der temperaturen har vært høy nok, begynner bergartene stedvis å smelte, og det blir dannet migmatittgneis med slirer, linser og årer av utsmeltet, lyst materiale som er anriket på kvarts og feltspat.
Øyegneis er en metamorf bergart med store, ovale krystaller eller korn av feltspat (derav øye) i et båndet eller stripet gneisisk grunnmasse. Bergarten er dannet i de dypere delene av fjellkjedene. Feltspatkrystallene (finner du gjerne i fargene fra lyserøde til egghvit i fargen) kan bli flere centimeter lange og kan ha vokst ved tilførsel av bestanddeler som inngår i feltspaten (porfyroblaster), eller mer vanlig å være utklemte rester av store feltspatkorn fra en tidligere grovkornet granitt eller porfyrgranitt.
Båndgneis, omdannet metamorf bergart med regelmessig veksling av lag med forskjellig sammensetning og struktur under høyt trykk og temperatur. Lagene har typisk varierende tykkelse. Som gneiser forøvrig, er båndgneisene sterkt omdannede bergarter. Noen er dannet fra opprinnelige lagdelte sedimenter og vulkanske avleiringer, andre er sterkt utklemte bergarter eller har hatt en mer komplisert og uklar opprinnelse.
Hvordan båndene i gneisen har blitt dannet kan ha ulike forklaringer. En vanlig årsak er at den originale bergarten gjennomgår høyt trykk og temperatur og blir påført sideskyvingskrefter (foldet), der den nedre delen strekkes i en retning og øvre delen i den andre retning. Dette slik at de enkelte originale bergartene strekkes ut i lag samtidig som de gjennomgår en metamorfose pga temperaturen og trykket. Andre årsaker kan være at båndgneisen dannes ved at den originale bergarten er lagdelt med sedimentære bergarten med vekselvise lag. Andre båndgneiser dannes igjen ved at den originale bergarten eksempelvis granitt er gjenstand for høyt trykk og temperatur slik at de lyse feltspatlagene kokes ut i lag og den mørkere amfibolitten skilles ut i egne lag.
Båndgneis består vanligvis bånd av lyse og mørke lag. De lyse er oftest feltspat og kvarts, mens de mørke er av mafiske bergarter som basalt og gabbro. (mafisk=Magnesium + ferro dvs jern)
Logging av cachen.
For å kunne logge cachen må du ha vært innom koordinatene, og svart på spørsmålene som er knyttet til earthcachen.
Når svarene er samlet inn, sendes dem til CO for verifisering. Du kan logge cachen straks du har sendt svarene på email. CO vil kontakte deg om det er spørsmål til svarene.
Logger uten svar mottatt på email eller uten svar på eventuelle oppfølgerspørsmål fra CO vil bli slettet uten varsel eller videre oppfølging. Vennligst ikke legg svarene på oppgavene eller bilder som besvarer oppgavene i loggen.
Oppgaver:
1. Svar på spørsmålene under ved å besøke Koordinatene.
A. Hvilken av de beskrevne gneistypene kan du observere ved GZ. Og hva er egenskapene for det du ser?
B. B-1) Er det noen sideforskyvnings krefter som har operert her i steinen ved gz? B-2) Og vil du påstå at steinen her ved gz er av ren gneis, eller typen granittisk gneis som en jevnt over kan finne langsmed sørlandskysten?
C. Hva vil du si at er omtrentlig størrelse på krystallkornene i steinen?
2. Ta gjerne et bilde av deg, dere eller av din GPS og legg ved i loggen. Uten å avsløre noen av svarene! (Valgfritt)
