Hoppbakker i Strindamarka
Interessen for skihopping i Norge er vel ikke hva den en gang var ?
Joda - vi ser vel på nyttårsrennene etter å ha fått med oss nyttårskonserten på TV, og i Oslo drar man fortsatt på Holmenkollsøndag (om ikke annet for å få seg en fest på dagtid), men interessen for selv å hoppe på ski blant den oppvoksende slekt er nok ikke hva den var.
CO kan huske fra da han var guttunge at det å klatre opp på brøytekanten og hoppe ned med skikkelig nedslag og hendene på baklomma var en populær aktivitet, og konkurransen om å være Toralf Engan, Arnfinn Bergmann eller Torgeir Brantzeg var stor.
Små gutter laget bakker overalt hvor terrenget innbød til det. Det var bare å tråkke unnarennet, spa opp snø til et hopp og så å sette utfor. Rett nok ser vi noen få slike hoppbakker nå til dags, kanskje mest etter påskerenn i hytteområder, men bare små bakker, gjerne med spretthopp.
Større gutter laget større bakker, og fikk de hjelp av voksne kunne det bli bygget hopp av tre og kanskje også en liten fartsbru. Men de helt store bakkene hvor det ble holdt offisielle skirenn var det helst idrettslagene som sto for.
I Strindamarka var det et utall av slike litt større bakker. Bare i den delen av Strindamarka som ligger øst for Nidelva skal det ha vært ca 66 slike litt større bakker, og da er ikke bakker i Ranheimsområdet tatt med. Noen kan vi fortsatt se rester av, mens andre er helt gjengrodd. Rundt Bjørkhaugen - haugen mellom NTNU Dragvoll, Lohove og Bergheim Terrasse har det vært flere små hoppbakker som gutter tråkket til på egenhånd.
Bakkene var i bruk før og etter krigen med hopplengder på 10 - 15 meter. Navn som nevnes på bakkene er Gullbringen, Utmarkshaugen og Mobakken. Den siste lå i helningen bak forsamlingshuset Lohove (Nåværende AS Hageanlegg) Forsamlingshuset ble brukt av tyskere under krigen som da brukte bakken for å trene seg i skikunsten.
Alt dette var småbakker. Den større bakken i området var:
Gryta.
Bakken var i bruk før forrige århundreskifte. Det var renn der i 1893, -94 og -95. Dette var hovedbakken til Strinda IL i den første tiden etter stiftelsen i 1898.
Cachen er plassert i ovarrennet - hoppet lå nedenfor Steinanvegen. Det var ikke noe oppbygd fartsbru. Tilløpet startet ca. mellom Steinhaugen 13 og 15 og gikk tvers over Steinanvegen. Bakkerekorden skal ha vært 28 meter. På grunn av tysk aktivitet på Steinhaugen i 1940 - -45 skal bakken ha vært flyttet noe bl.a. på grunn av en telefonlinje tvers over bakken.
Bakken var også i bruk etter krigen og det ble holdt skolemesterskap der i 1958. Dette kan ha vært siste gang bakken var i bruk - trafikken på Steinanvegen ble nok for stor.
Går du Steinanvegen noen hundre meter videre mot Risvollan vil du se rester etter en hoppbakke nedenfor vegen. Dette kan være fra da Nardorennet ble flyttet fra Nissekollen og til dette området.
Kilde:
Wikistrinda - Strinda Historielag (http://www.strindahistorielag.no/wiki)