Nå som høstmørket er tilbake vil jeg vise dere et fint sted å spotte stjerner, planeter, stjerneskudd og nordlys. Det ligger ikke veldig lang gangtid fra nærmeste bebyggelse, men stedet er naturlig beskyttet mot lysforurensning fra området rundt.
På himmelhvelven ser vi mange lysende punkter etter at sola har gått ned, og de er av helt forskjellige typer og karakterer, selv om de kan se ganske like ut der vi står hundrevis av lysår unna.
Stjerner
..er massive og lyssterke himmellegemer som består av plasma (ionisert gass). Solen er for eksempel en stjerne, og den er også den stjernen som er nærmest oss. Alle de andre stjernene synes kun når de ikke forstyrres av denne ekstremt lyssterke stjernen, og den opplevde fargen kan være blå, blåhvit, hvit, gulhvit, gulorange eller orangerød. De mest lyssterke stjernene har fått navn, mens de som man kun ser med kraftige teleskoper oftest får standardiserte stjernebetegnelser. Andre kjente stjerner er Polarstjernen, Sirius, Vega, Proxima Centauri, Betelgeuse, Castor og Adebaran.
Stjerner sett fra oss lyser med forskjellig styrke og en betegnelse som benyttes for å skille stjernene fra hverandre er "Tilsynelatende størrelsesklasse" ("Apparent magnitude"). Denne deler stjerner i 6 klasser, der de 15 best synlige er i klasse 1, mens de svakeste stjernene som vi så vidt kan skimte er i klasse 6.
Planeter og måner
Andre lysende punkter vi kan se på himmelen lyser slett ikke selv, men de lyser fordi solen lyser på dem. Dette er himmellegemer som går i bane rundt en stjerne eller en stjernerest (tidligere trodde man at planetene gikk i bane rundt vår egen jordklode). Vi kjenner best de 8 planetene som går i bane rundt vår egen sol, og planeter som går i bane rundt andre stjerner kalles for eksoplaneter. Planeter finnes i to hovedtyper; gasskjemper og terrestriske planeter. De 4 planetene som er nærmest solen er terrestriske mens de 4 som er fjernest er gasskjemper. Pluto, som i 2006 ble degradert til en dvergplanet, består av bergarter og is. Det finnes mange andre "planetmasser" i vårt solsystem som omfatter dvergplaneter, måner og hundretusenvis av smålegemer. For å skjelne stjerner og planeter sies det at man vil oppleve planeter som lysfaste, mens stjerner "blinker" eller pulserer.
Stjerneskudd
Noen ganger kan man se et lysende punkt fare kjapt over himmelen (de som går sakte over er enten fly eller satellitter). Stjerneskudd oppstår når et himmellegeme kommer inn i vår atmosfære og blir glødende. Grunnen til at stjerneskuddet til slutt forsvinner er at legemet brenner opp. Meteornedfall, kometer og menneskeskapt romsøppel kan skape slike kortlivede stjerneskudd.
Nordlys
Aurora borealis (sørlys, aurora australis på den sørlige halvkule) eller polarlyset består i grunnen av elektroner og protoner som danner lys når de kolliderer med gassene i jordas atmosfære. Grunnen til at vi ser mer polarlys i de nordlige og sørlige områdene i verden er at partiklene treffer jordens magnetiske feltlinjer og avbøyes mot polene der de trenger ned i atmosfæren og reagerer med gassen. Dette fenomenet foregår hele døgnet, men er mest synlig på natten eller i polarnatten (mørketida) i nord.
Fargespennet i nordlyset varierer mellom rødt lys, sterk gulgrønt lys (mest vanlig) og blålilla lys alt etter hvor høyt i atmosfæren fenomenet oppstår.
At alt dette som foregår på nattehimmelen har forundret mennesket i hele vår tid er ikke noe rart. Man kan jo lure på hva urtidsmennesket tenkte om de forskjellige fenomenene. Mye mytologi er i alle fall knyttet til de forskjellige fenomenene, men vitenskapen har dreid seg mye rundt stjerner og planeter. Både i forbindelse med tidsbestemmelse, kalender og navigasjon spilte astronomien en viktig rolle.
Stjernebilder
Mennesket ser alltid etter mønstre, og grupperte stjerner som fra jorden så ut til å være nære hverandre i stjernebilder. Stjerner i samme stjernebilde har sjelden noe astrofysisk forhold til hverandre, da de kan ligge lysår fra hverandre. De fleste stjernebildene vi kjenner i dag er basert på det Ptolemaios skrev ned i romertiden.
Stjernebildene består av flere stjerner, der noen er mer lyssterke og andre lyser svakere. Man pleier ofte å regne spesielt med stjerner sterkere enn "mag 3" (tilsynelatende størrelsesklasse nevnt under Stjerner). Noen av stjernebildene har også en hovedstjerne.
Her er noen av Ptolemaios stjernebilder du skal se nærmere på for å finne sluttkoordinatene:
Cachen finner du på N 69° 40.xxx E 18° 5y.zzz
der
xxx = B+5C+2D-4A+1
y = 4A-8B-1
zzz=12C+5B+5D-1
Det kan være litt vanskelig å få gode koordinater så om du sliter kan du gå til dette punktet som er i åpent landskap:
Trekk fra 2 i Nord, legg til 57 i Øst i koordinatene du har kommmet fram til.
Herfra går du ca 40 meter rett vestover til du kommer til et sted der flere stier møtes (kan være litt vanskelig å se vinterstid)
Når du står på dette åpne punktet skal du gå 10 meter nordover der du skal finne cachen.