Bergartsbeskrivelse, området og lokasjonen:
I området her ute på Vågsøy ifra Myre ned mot Hendanes, og videre smått over fjorden til Husevåg og strekket mot indre nore før grensen til Eid består bergarten og grunnen av diorittisk til granittisk gneis. Granodiorittisk gneis og Migmatitt. I det nordlige området ytterst ute på Vågsøy finner vi et skille som har gitt liv til amfibolitt og glimmerskifer. Et skifer eldorado som gir og viser glimmerskifer, granatglimmerskifer, glimmergneis og granatamfibolitt. Mye flott sammensatt på et lite stykke geologisk området. Punktvis rundt om i den lille øy kommunen finner en også olivinstein og pyroksenitt.
Når du kjører på riksveg15 mot Måløy kystfort passerer du jevnt flott lagdelt gneiss som strekker seg i stein og fjellene her. Jettegrytene er det flere av mens en har flott tilkomst til de som er ved kannesteinen og gz etter å ha tatt mot fylkesveg601 for å passere Vågsvåg og fortsette videre opp og utover nord på øyen, mens du til slutt da vil ende opp ved en blindvei for videre nord. Her har vi majestetiske fjell som ruver over landskapet og danner vidder og dalføre som tilbake i tid var et is landskap av isbreen som har vært med å formet det vi ser i dag. Jettegrytene er mange og av flotte eksemplarer som er av skikkelig finslipt overflate fra bølger, hav og vann. Jettegrytene er dannet av isvannet fra breen som en gang var over norge, og dette området vi her ser i dag med havn i fremfor føttene våre, og bak ryggen på oss et flott rungende fjell som danner et flott dalføre i landskapet. Her er jettegrytene dannet av is og rennende vann som satte stein og grus i bevegelse slik at det ble dannet groper i fjellet som vi kaller jettegryter. Dette er et fenomen som er å finne flere plasser i kommunene. Dimensjonene varierer fra store til små her ved fjordlinjen.
Vågsøy er ikke en geologisk stor kommune, men har en omtrentlig 170-180km2 areal og som har et stort sjøareal langs sine grenser. Kommunen vil bli slått sammen med Flora i 2020. Vågsøy består av dalpartier, vidder elveos, og store fjellområder. Mesteparten består av grense til fjorden og er ytterst havnært. Plassen omtales som bergfylt ut fra dens store ruvende fjellparti, og formasjoner. De høyeste punktene er Synnevahornet på 689 meter over havet på fastlandet og Veten på 613 meter over havet på Vågsøy. Vågsøy er gjerne mest kjent for kannesteinen, men alle grytene som er plassert rundt er vanskelig og unngå når en er på tur i området her utfra hvor hyppig de er i landskapet. Så parkerer du her på oppgitte P-koordinater vil du ha tilgang til flotte eksemplarer å studere. Men vær var da værforholdene kan være tøffe med havet som står og slår rett inn her. Så pass på barna, og gjerne aldri alene på det glatte underlaget. Så fall kan de flotte jettegryte eksemplarene studeres fra den tilbygde plattingen som er å finne på veien ned til gz.
En jettegryte er en glatt, sylindrisk fordypning i bergoverflaten, dannet ved sliping (*abrasjon) med en eller flere steiner eller grovt sediment (grus, stein, blokk) når store vannmengder settes i bevegelse. En jettegryte er vanligvis dypere enn den er bred, og store jettegryter kan være flere meter dype.
Jettegryter kan i teorien fortsatt dannes eller utvides i dag når stein settes i bevegelse av rennende vann i elveløp eller bølger langs kysten, men utviklingen går sakte. Store jettegryter er trolig dannet der smeltevannselver på overflaten av et isdekke forsvant ned i sprekker eller sjakter og fortsatte som breelver under isen, eller av breelver langs en isbre. Når isdekker og breer smelter kan det være meget stor vannføring i breelvene og mye **sedimenter tilgjengelig, og dannelsen av jettegryter vil foregå hurtigere.
Store jettegryter sees ofte høyere opp i et elveløp enn der det går vann i dag, og rester av jettegryter (halve) kan utgjøre veggene i juv eller mindre gjel. Jettegryter som ligger utenfor dagens bekke- eller elveløp må definitivt være dannet av breelver. Hele, fossile jettegryter kan være fylt av sedimenter, stillestående vann eller myr.
* Abrasjon er slitasje forårsaket av harde partikler som gjentatte ganger glir på en overflate, og som gir nedknusing eller oppmaling. Ordet brukes i flere sammenhenger: Innen geologi brukes det om nedknusing og oppmaling av fjell, svaberg og bergarter.
** Sediment, løse masser som er avsatt på jordoverflaten og består av bruddstykker eller opphopning av berggrunn, jordlag eller biologisk materiale. Sedimenter dannes ved forvitring eller erosjon av berggrunn og er forflyttet og avsatt av luft, vann eller is, eller dannes ved utfelling i vann eller ved opphopning av organisk materiale. Utseendet og sammensetningen er avhengig av utgangsmaterialet, forholdene under forvitring, transport og avsetning, og eventuell forandring etter avsetning.
NB: DET KAN VÆRE BØLGEAKTIVITET VED CACHEN, OG GLATT VÅTT FJELL. SÅ VÆR FORSIKTIG MED HVOR DU FERDES UT FRA FORHOLDENE. PASS EKSTRA GODT PÅ BARNENE!!!
Logging av cachen.
For å kunne logge cachen må du ha vært innom koordinatene, og svart på spørsmålene som er knyttet til earthcachen.
Når svarene er samlet inn, sendes dem til CO for verifisering.
Du kan logge cachen straks du har sendt svarene på email. CO vil kontakte deg om det er spørsmål til svarene.
Logger uten svar mottatt på mail/message senter eller uten svar på eventuelle oppfølgerspørsmål fra CO vil bli slettet uten varsel eller videre oppfølging.
Vennligst ikke legg svarene på oppgavene eller bilder som besvarer oppgavene i loggen.
Oppgaver:
1. Svar på spørsmålene under ved å besøke koordinatene.
A. På oppgitte koordinater vil du bli sluset ned i et bergsøkk retning vannet. Her vil du finne flotte eksempler på jettegryter, både større og små. A-1) Er disse gjennomgående uthullet eller bare fordypninger, og hvor stor forskjell i størrelse er de? A-2) Og er de dannet ved erosjon fra bølger over tid eller sediment som har skuret fordypningene fra vannføringer under istiden? Beskriv.
B. Bergarten jettegrytene ligger i er av metamorfe typen. Beskriv dens karakteristikk, og hva bergart du ser!
C. Ut fra grytenes plassering, kan man si noe om hva retning vannet som iløpet av istiden var her rørte seg i? Beskriv! (Feks: Sør-Øst retning ....)
2. Ta et bilde av deg, dere eller av din GPS og legg ved I loggen.
