I 1953 ansatte Oslo Indremisjon en egen prest til å føre verket videre, og en rekke kirkeaktiviteter kom etterhvert i gang. Gudstjenester ble først holdt i private hjem, senere i Oppsal Velhus og de siste par årene før kirken kom, i Oppsal skole. Det var derfor en vel etablert menighet som rykket inn i eget hus da kirken ble vigslet 22. oktober 1961.
Forhistorien for kirken var altså en drabantby som vokste frem, med innflyttere fra blant annet saneringsstrøk i Oslo. Noen av disse fra Vaterland og Vaterlandskirken. Disse siste kunne ikke tenke seg å bo et sted uten kirke; Evangeliet ville de møte på sitt nye bosted! Innflytterne fant hverandre og dannet kirkeringer, og den indre menighet tok form. Innflytterne fant veien til Oslo bispedømme, kirkevergen og Oslo kommune. alle steder ble man møtt med velvilje. Da kommunen var villig til å satse på kirke på Oppsal, måtte tomtespørsmålet ordnes og en arkitekt fikk oppdraget med å tegne kirken. Tomtespørsmålet ble det vanskeligste fordi tomten ble valgt på et sted hvor den måtte få en del fra to gårder; Oppsal gård og Søndre Skøyen gård. Etter en del uenighet ble tomten fastlagt og den valgte arkitekten kunne komme med et utkast som ble godkjent av Oslo kommunes instanser.
Pensjonert prost Leif Martinsen og biskop Smemo var ikke fornøyde med å ha vanlige vindusglass mot syd. Uten større vanskeligheter ble de enige med arkitekt og byggekomite at det måtte bli fargede vindusglass, noe det også ble i kirken. Ved innvielsen av Oppsal kirke i 1961 sa biskop Smemo "Hverdagen må bli til søndag her". Han mente at utsmykningene bidro til å sette brukskirken inn i sin rette sammenheng. Her har kunstmaler Victor Sparre (tidl Smith) fått boltre seg med sin fargerike glasskunst. I Oppsal kirke finnes om lag 220 m2 med glassmalerier, hvorav 120 m2 er figurative - visstnok det meste i noen norsk kirke etter krigen.
Inne i kirken kan flere motiver sees; på venstre side av kirken når en ser fremover mot alteret, nordveggen, er det flere glassmalerier. Her finnes flere ulike motiver, blant annet Den Hellige Ånds due, Guds hånd, krybben, kornnek og drueklase, og en familie med mor, far og barn som mottar Guds gaver. Disse bildene er laget av tynt antikkglass i klare farger.
 |
 |
Altertavlen
 |
Opprinnelig var det ikke i planen å ha et glassmaleri i fronten, men Sparre hadde en overbevisning om at det måtte være med. Krusifikset fungerer som en altertavle hvor glassmaleriet er felt inn i et bakgrunn av tre. kristusfiguren har tornekrone på hodet, og et lendeklede. De forholdsvis lyse fargene på Jesu kropp står i kontrast til bakgrunnen som spiller i rødfarger - kjærlighetens farge.
Teknikken på dette bildet, dalle-teknikken, hadde nesten ikke vært benyttet i Norge tidigere. Tykke glassbiter ble felt inn i et rammeverk at armert betong. Man må hugge til bitene, som gjør at det blir midre "fiksfakserier" har Sparre forklart. Bildet vil da bli mer primitivt og får samtidig en sterkere virkning.
Sparre opplevde noen utfordringer under arbeidet med Kristusfiguren, Første forsøk ble mislykket . Ved andre utkast hadde han ikke tid til å mislykkes igjen. Betongen måtte ligge og stivne i to dager før resultatet kunne ses. Ansiktet som da vistes seg var annerledes enn det kunstneren hadde planlagt. da bitene hadde forskjøvet seg under tørkingen. Likevel følte han at dette bildet var riktig, og at Gud selv hadde grepet inn i prosessen og overtatt der han selv hadde feilet. |
Om du har tid til å komme hit på kvelden (eller generelt bare når det er mørkt) så anbefales du å ta en god titt på kirken. Mange av maleriene kan sees fra utsiden og er vakre å se på i mørket når lyset er tent inne i kirken.
Cachen
Så vidt jeg vet, er dette den tredje cachen med dette navnet. Den første var GC4QKRT, plassert ut av ybysos i oktober 2013, og arkivert november 2015. Den andre var GC6W1WZ, plassert ut av sola81_22 i oktober 2016 og arkivert desember 2018.
Jeg har gjenbrukt cachebeskrivelsen fra ybysos sin cache, da denne var veldig gjennomført. Cachen er for øvrig plassert med tillatelse fra sognepresten.