Ved Høgefoss er det i dag kraftproduksjon som domminerer, men her går vegen ved ein gamal jernbane-trase, Treungenbanen:
Treungenbanen Arendal-Treungen. Merk at det og gjekk eit sidespor til Grimstad.
Treungenbanen var betegnelsen på jernbanen fra Arendal i Aust-Agder til Treungen i Nissedal kommune i Telemark. Den nedre delen av banen er fremdeles i drift under navnet Arendalsbanen fra Nelaug på Sørlandsbanen til Arendal. Sidebanen fra Nelaug til Treungen ble nedlagt i 1967. Fram til 1913 ble Treungenbanen omtalt som Åmlibanen.
Treungenbanen ble planlagt og bygd som en lokalbane som skulle forbinde Arendal med en viktig del av byens oppland langs Nidelva. Åmlibanen ble vedtatt bygget i 1894, og den første delen fra Arendal til Froland kunne tas i bruk i 1908. I 1910 ble forlengelsen til Åmli åpnet, og i 1913 sto banen ferdig fram til Tveitsund stasjon, som kort etter ble omdøpt til Treungen.
Behovet for en rasjonell tømmer- og malmtransport var hovedbegrunnelsen for byggingen, Treungenbanen hadde således egen jernbanekai og godsstasjon like ved havna i Arendal. Men også passasjertrafikk var viktig for distriktet.
Tømmerhandelen var viktig på 1700 og 1800-talet og endå tidilgere. Trelasthandlere frå frå Arendal kjøpte opp tømmeret og det vart fløyta nedover elva, frå 1780-åra av organisert i Arendal Vasdrags Fellesflødningsforening. I ulike stader i elva kan ein sjå spor etter denne aktiviteten, på 1800-talet vart det bygd dammer som skulle hjelpa til å leia tømmeret på rett veg ned fossen. Oppe i Sandarhylen/Kjørull vart det bygd ein slipp-dam, Klubbestadammen, der ein kunne samla opp vatn som vart sluppet ned elva når det skulle fløytast.
Det finnes og rester etter tømmer-renna som vart bygd i 1919 då kraftverket tok vatnet i elva.
Kilder
Informasjonen om Treungenbanen er kopiert frå https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Treungenbanen. Henta 14/62019
Det eg har skrevet om tømmerfløyting er basert på informasjon frå Andreas Vevstad (1987): "Arendalsvassdraget - Et vassdrag i samfunnets tjeneste. Arendal Vasdrags Brugseierforening 1907 - 1912 - 1987"