Lokasjon/Områdebeskrivelse:
Oslofeltet er en geologisk provins. Det består av en gammel, innsunket del av jordskorpen (paleorift) som strekker seg fra Langesund i sør til Brumunddal i nord, og har bergarter som skiller det fra områdene omkring. Innsynkningen har funnet sted langs rette, nær nord–sørgående forkastninger hvor spranghøyden kan ha vært opptil et par tusen meter. Man kan skille ut ett segment utenskjærs, Skagerakgraben, og to segmenter på land, Vestfoldgraben i sør og Akershusgraben i nord. Det finnes også en rekke runde innsynkninger (kalderaer) inne i feltet.
Ved innsynkningen har Oslofeltet fått bevart en omfattende lagrekke av skifere, knollekalker, kalksteiner, siltsteiner og sandsteiner fra periodene kambrium, ordovicium og silur. Lagrekken ligger på grunnfjellet og er erodert bort andre steder. Lagene er foldet om ØNØ–VSV-lige akser, og i Oslo-Bærum gjerne slitt ned til et lavt terreng med parallelle rygger og forsenkninger.
Mot slutten av karbon og begynnelsen av perm trengte havet frem, og det ble avleiret tynne lag av sedimenter som man nå finner igjen som kvartskonglomerat, sandstein og rød skifer. I løpet av sen karbon og inn i permtiden ble det omfattende vulkansk virksomhet, først med skjoldvulkaner som gav strømmer av basaltisk lava, og senere med spalteerupsjoner med mange og tykke lavastrømmer med rombeporfyr og forskjellige typer basalt. I dypet trengte smeltemasser frem, kontaktomvandlet omgivende berggrunn til hornfelser og størknet selv til bergarter som nå har fått navn etter steder i Oslofeltet (drammensgranitt, larvikitt, ekeritt, nordmarkitt).
Festningen ligger på et delt felt som det ene inneholder Kalkstein, leirskifer, mergelstein, av ordovicisk alder. Mens det andre feltet er av syenitt / kvartssyenitt, (Mikrosyenitt (mænaitt)), gangbergart. Ved lokasjonen vil en se et flott eksemplar og felt av en kvarts åre som strekker seg gjennom fjellet som stiger opp av grunnen.
Kvarts:
Oksygen (O) og silisium (Si) danner mineralet kvarts (SiO2) som er et hardt, glassaktig, lysgjennomskinnelig mineral som varierer i utseende fra ”ingen” farge til diverse farget. Kvarts bruddflater har skarpe kanter og hjørner når den er brutt eller blir knust. En kan ofte se flotte massiv åre i fjellpartier og stein som strekker seg av kvarts rundt om i Norges land. Kvarts har en hardhet på 7 i Moh`s hardhetsskala. Mineralet er kjent for å kunne ripe glass med dens hardhet. Dette er årsak i bindingsstrukturen kvarts har i Si – O, noe som gjør kvarts til et meget sterkt mineral, og det vil av det kreve mye energi for å bryte. Bergkrystallen til kvarts er kjent som sekskantede.
Kvarts er en av verdens vanligste bergartsdannende mineraler jordskorpen har. I dens store utbredelse på jordens overflate har en derfor forvitring av bergarter med kvarts som kan lede til dannelsen av kvartssand. Elver, bekker og vinden bringer med seg lette og slitesterke kvartskorn ut mot havet hvor kvartskornene avsettes i form av lag på bunnen.
Krystallisasjon:
Krystallisasjon, dannelse av krystaller av et materiale fra gassform, i flytende eller oppløst tilstand. Krystaller har vanligvis større renhet enn det medium de selv dannes fra. Selve krystalldannelsen foregår i to trinn, først kimdannelse, dernest kornvekst. Kornveksten foregår så lenge løsningen er overmettet og er avhengig av blant annet tid, trykk, temperatur. Krystallet vil vokse inntil metningen ikke lengre er overmettet eller at andre kimdannelser kommer til og starter t nytt krystall. Krystallstrukturen avgjøres av molekylet eller atomet egenskaper og vil variere i størrelse og form samt om de er regulære eller uregulære.
Krystallene:
En vil alltid finne variasjon i krystallene. Noen plasser finner en lange og smale, andre steder er de tykke og korte. Ved noen forekomster har krystallene karakteristiske striper, eller noen flater er redusert eller mer fremhevet. Dette særpreget kommer av trykk, temperatur og for at kjemiske forhold varierer. Størrelsen på krystallene forteller oss hvor og hvor langt ned i jordskorpen de er blitt laget og dannet. Man kan si at dess større krystaller, jo lengre tid har de hatt på å dannes, det vil si at jo dypere ned i jordskorpen er de fra.
Pegmatitt :
Pegmatitt er storkornet granittisk dyp- eller gangbergart. Pegmatitter er dannet fra de siste og mest gassrike bestanddelene av en krystalliserende bergartssmelte (magma). De kan også dannes ved størkning av magma fra begynnende smeltning av bergmassene på dypet. Sakte størkning pga store dyp gir meget store krystaller. Pegmatittganger er vanligvis relativt små med mektigheter på under 10 m og med lengdeutstrekning på noen hundre meter. Pegmatitter kan være anriket på en rekke sjeldne grunnstoffer, f.eks. litium, cesium, beryllium, lantanoider, zirkonium, niob, tantal, thorium og uran, dessuten bor, fluor og i enkelte tilfeller fosfor. Det er to hovedtyper av pegmatitter, granittpegmatitter og nefelinsyenitt-pegmatitter, som foruten forskjeller i hovedmineralogi også skiller seg med hensyn til innholdet av sjeldne bimineraler.
Hydrotermal mineraldannelse:
Gasser fra vulkaner og fra underjordiske smeltemasser (magmaer) reagerer med bergartene de passerer ved en prosess som kalles pneumatolyse. Når temperaturen faller, kondenseres gassene og gir vandige løsninger. Den hydrotermale virksomhet består i reaksjon mellom disse løsningene og sidesteinen. Hydrotermalløsninger transporterer mineralsubstans som avsettes i hulrom og sprekker som konkresjoner eller som hydrotermalganger og -årer, eller som impregnasjon langs korngrensene. Viktige malm- og ertsmineraler avsettes på denne måte. Det skilles mellom tre temperaturintervaller: 1) hypotermal 300–500 °C; 2) mesotermal 200–300 °C; 3) epitermal 50–200 °C. Hydrotermal mineraldannelse kan iblant observeres der varme kilder kommer til overflaten.
Åpningstider / Opening hours:
NOR: Åpningstider 1. oktober - 30. april Hovedportene kl. 0700 - 2100 Sideportene alle dager kl. 0700 - 1800 1. mai - 30. september Hovedporten: kl. 0600 - 2100 Sideportene mandag - fredag kl.0700 - 2100 Sideportene lørdag - søndag kl.0800 - 2100 Porten ved Munks tårn holdes stengt hele vinteren og åpnes igjen 1. mai.
ENG: Opening hours 1 October - 30 April Main gates: 7.00 - 21.00 Side gates: 7.00 - 18.00 1 May - 30 September Main gate: 6.00 - 21.00 Side gates: Monday-Friday 7.00 - 21.00. Side gates: Saturday-Sunday 8.00 - 21.00 The gate at Munk's Tower is closed in winter and opens again on 1 May.
Logging av cachen.
For å kunne logge cachen må du ha vært innom koordinatene, og svart på spørsmålene som er knyttet til earthcachen.
Når svarene er samlet inn, sendes dem til CO for verifisering.
Du kan logge cachen straks du har sendt svarene på email. CO vil kontakte deg om det er spørsmål til svarene.
Logger uten svar mottatt på email eller uten svar på eventuelle oppfølgerspørsmål fra CO vil bli slettet uten varsel eller videre oppfølging.
Vennligst ikke legg svarene på oppgavene eller bilder som besvarer oppgavene i loggen.
Oppgaver:
1. Her på gz vil du finne en åre i fjellet, studer åren, og begge feltene på hver sin side av den for å besvare spørsmålene under. / Here at the location you will find a "dyke" and a couple of quartz areas on both sides that has to be studied to answer the questions below.
A. Kvartsen her på GZ er omsluttet av en annen bergart. Beskriv feltet med dens bredde og lengde samt forklar hvordan du tror at kvartskrystallene har havnet i slik et felt midt inni en annen bergart? / The quartz here at the location is stuck inside another rock. Decribe the quartz dyke and field that is stuck inside the rock area that you see and tell me the wide and the lenght of it. Also let me know how/why you think that the quartz are stuck inbetween the other rock here.
B. Ta en god titt på kvarts krystallene ved gz. Hva størrelse har krystallene i mm? Som forklart i teksten over, hva sier det deg om hvor dypt ned den er dannet? Med andre ord: sammenhengen mellom dypet og den tiden bergarten bruker på å kjøle seg ned etter at den er smeltet og krystallstørrelsen? / Have a good look at the quartz crystals, what is the average size of them? And what does this tell us from how deep down they origin from?
C. Studerer du kvartsen nøye så kan du se at den opptrer i "flere" farger en bare hvit og er noe gjennomsiktig. Hva farge, og hvorfor tror du det er slik? / Study the quartz and you will see that it apairs in other colors than white. What colors, and why?
2. Ta et bilde av deg, dere eller av din GPS og legg ved I loggen. Uten å avsløre noen av svarene! / Take a photo of you, the group or the GPS from the location without revealing any of the answers.
