Hensikten med denne earthcachen er at du skal lære om og kjenne igjen bohusgranitt og hvilke mineraler den innholder. Bergarten er en karakteristisk og vanlig steinart langsmed kysten i Bohuslän og den finnes også i Østfold.
Koordinatene fører deg til Lykkebergparken hvor granitten er brukt til utsmykking.
Bohusgranitten
Bohusgranitten ble dannet for omtrent 920 million år siden. Det er en dypbergart/magmatisk bergart, som vil si at den smeltet jordskorpen og trengte opp langs plategrenser for så å dykke ned rundt 15 km under jordoverflaten. Hvis magmaen kjøles raskt ved jordoverflaten, så blir den en vulkansk bergart.
Magmatiske oppsmeltingen skjedde mot slutten av den svekonorvegiske orogenesen – eller fjellkjededannelsen, det vil si i en periode hvor to store plater kolliderte og dannet en fjellkjede. Disse to platene var Fennoscandia (Nord-Europa/Baltikum) og Laurentia (Nord/Sør-Amerika og Grønland/Svalbard). Prosessen var ganske lik som hvordan Himalaya ble dannet på den tida, da den Indiske kontinentalplate kolliderte med den Asiatiske. Som følge av fjellskjededannelsen, der jordskorpen ble hevet, ble omkringliggende «bakgård» strekt og sprukket og derfor kunne varmt mantelmateriale stige opp og smelte deler av den nedre jordskorpen.
Svake soner som ble dannet av ekstensjoner ble fylt med bohusgranitten. Utbredelsen av Bohusgranitten med samme alder fortsetter mot nord i Østfold i Norge – Iddefjordsgranitten er en grå variant og har blitt brukt av Gustav Vigeland i Vigelandsparken. Ved siden av den flotte, røde feltspaten inneholder bohusgranitten mer en 70% hvit-grå kvarts som har bidratt med god friksjon. Hvis du har en stålkniv med neste gang du skal til Bohusgranitten, så kan du prøve å skrape kvartsmineralene. Du vil se at kniven får riper, og grunnen er at kvarts er hardere en stål. Hvis du skraper på grå feltspat, så vil du å se riper på mineralene. Ellers inneholder bohusgranitten grå feltspat (plagioklas) og mørke mineraler som den butterdeigaktige biotit og svart-grønn amphibol. Ettersom det finns mye biotit i Bohus, så kalles den også for monzogranit – en granitvariant som inneholder mye biotit. Vi vet også at oppsmeltingen kun har hatt temperaturer på opp til 700-750°C, for hvis temperaturen er høyere så omdannes kali feltspater igjen, og mørkere mineraler blir dannet istedet.
Når en fjellskjede blir erodert, så blir det mindre trykk og granitten opplever helt andre spenningsforhold enn når den er dekket med flere hundre meter av samme stein. Derfor kunne såkalte dekkefrakturer (sheet fractures) utvikles, som ligger parallelt med fjellenes overflate. Disse sprekksystemene begynte å dannes allerede i Perm, rund 250 millioner år siden. Men i bunn og grunn så er nok disse sprekksystemene også et resultat av platetektonikk som kan gå lengre tilbake i tiden. Svake soner og sprekker mellom forskjellige plater som har vart inaktive etter fjellkjededannelsen, kan bli reaktivert flere ganger i geologisk tid. De fleste sprekksystemene har retning nord/nordøst-sør/sørvest (NNE-SSW).
Generelt om granitt
Granitt er en vanlig type felsic magmatisk bergart med synlige krystaller i sin tekstur. Granitten finnes typisk i gråfarget eller rødlig, avhengig av dens mineralogi. Granittsteinene består normalt av 20% til 60% kvarts, omtalt som det hvite glassaktige mineralet, og totalt minst 35% av feldspar, denne typisk funnet som hvit til rød rosa i fargen, og biotitt (svart glimmer). Vanligvis er begrepet "granitt" brukt for å referere til et bredere spekter av grovkornete eruptiv stein som inneholder kvarts og feldspar, og kan ha en mer rødaktig farge. Mens en mindre eller ikke-rødaktig farge i steinen refererer mer til en mellomgrovkornet stein, da gjerne mer i lyse grå, grå eller blågrå i fargen.
Feldspar krystalliseres (lages / oppstår) fra magma i dype og ekstruderende ekstrusive. Størrelsen på krystallene forteller oss hvor og hvor langt ned i skorpen de ble laget og dannet. Enkel sagt og forklart, jo større krystallene er, jo lengre ned har de blitt dannet, og jo dypere inn i jordskorpeen kommer de fra. Feldspar er et viktig element i den magmatiske bergarter hvor andelen og typen feldspar brukes til å klassifisere fjellet.
Iddefjordsgranittet har banet vei inn i den omkringliggende berggrunnen som en steinsmelt (magma) og størknet som en solid stein dypt under overflaten. De smeltende rester presset ut på den omkringliggende berggrunnen danner pegmatittpassasjer med gigantiske krystaller av feldspar og mange andre mineraler, noen av dem og gjerne sjeldne.
Logging:
For å kunne logge denne må du besøke GZ og sende svaren til CO via profilen på Geocaching.com. Du kan logge med en gang svaret er sendt til CO. Om det er spørsmål vedrørende dine svar, vil CO ta kontakt med deg. Logging uten svar til CO vil bli slettet uten kommentar.
Spørsmål:
1)
Ta en titt på mineralkrystallene i steinen på gz. Hvilken størrelse har de i mm? Som forklart i teksten over, hva sier det deg om hvor dypt ned den er dannet?
2)
Hvilke mineraler består miksturen av som du kan observere i steinen? Hvor mange % vil du si at hver enkelt av mineralene utgjør i steinen?
3)
a) Det er fler typer granitt på GZ, hvordan type granitt befinner seg her?
b) Beskriv forskjellen på granitten
4)
Bilde fra stedet er et krav, men påse at du ikke får med noe som avslører svarene. Slike bilder vil bli slettet sammen med loggen uten kommentar.