Før du tar turen, anbefaler jeg å se YouTube filmen til Gunnar Tørnes. Veien hjem.

ULYKKEN: Flyet kom fra Skippol flyplass ved Amsterdam med alle seter besatt, 25 passasjerer og et mannskap på 4. Det tok av kl. 20.10 i fint vær, for å fly til Jarlsberg flyplass ved Tønsberg, med hvalfangere fra hvalkokeriet KOSMOS III tilhørende Anders Jahres rederi. Fangstsesongen i Sydishavet var over og mannskapene skulle hjem. Hvalfangerene skulle raskt hjem, de hadde vært ute siden oktober og derfor skulle de fly hjem til Vestfold. Etter at flyet var kommet i luften og forlatt den hollanske kyst, oppstod det kraftige elektromagnetiske forstyrrelser på morsesignalene på radiofyr som ble benyttet til navigasjon. Det er senere blitt hevdet at disse forstyrrelsene kom fra amerikanske atomprøvespregninger. Været ble også etter hvert dårligere, med regn og lave tåkeskyer. Det oppsto såkalte vindskjæringer, som er at vindretningene krysser hverandre. Fra et radiofyr ved Arendal fikk flyet klare signaler, og det ble bestemt å fly mot Arendal, for så å ta en mer nordøstlig kurs mot Jeløya radiofyr ved Moss, dette lå på linje med Jarsberg flyplass. Undersøkelser senere i restene av flyet, viste at det var stillt på feil radlofyr, et fyr på Ulefoss og ikke på Jeløya. Slik kom flyet innover Drangedal i svert lav høyde. Manglende kontroll av signalene er sansynligvis årsak av den gale kursen. Jeløyas karakteristikk var: . - - - , og Ulefoss var: . . - . Bare noen minutter før ulykken merket flere i flyet et kraftig rykk, det var slepelinen i flyet som var i bakken og ble slitt av. Slike slepeliner var en vire på 70-80 meters lengde som ble sveivet ut under flyet, etter at det var kommet opp i luften. Denne antennen tok imot signalene fra de forskjellige radiofyrene, slik at de kunne navigere etter signalene. Det var sanyneligvis over Toskefjell ved Tokevann at antennen ble revet av. Den er aldri funnet. I Drangedal var det noen som så flyet og noen hørte også smellet da det slo inn i Siljefjell, den mørke og regntunge maikvelden. Det var andre som hørte flyduren og stusset over at det plutselig ble stille. Etter krasjet oppstod det umiddelbart brann i flybensinen, likevel var det mange som kom seg ut og reddet livet. Flere av dem skadet seg da de hoppet ut av flyets bakkropp som ble liggende høyt over terrenger i en bratt skråning. Flyet traff fjellet 46 meter under fjellets høyeste punkt som ligger på 416 meter o.h. Flyet hadde nok nedsatt hastighet, noe som forklarer at såvidt mange klarte seg. Flyvertinnen Inger Benedicte Dahll hadde få minutter før ulykken gitt beskjed om å spenne setebeltene på.

Det ble en kald, mørk og uhyggelig natt for de overlevende som søkte ly ved en liten fjellvegg like nedenfor styrtområdet. Men de så lys nede i bygda, og så snart det grydde av dag, begynte seks karer å gå nedover for å skaffe hjelp. De fant en sti i skogen som de fulgte og kom ned til Kjerringkåsa ved Kjosveien i halv fem tida om morgenen. Der fant de hus og banket på, men de måtte gå videre mot Tveit, da det ikke var telefon i dette huset. Da kom de til huser til Elling T Tveit, som fikk ringt til lensmann Olav Hovde ved Drangedal lensmannkontor. Hovde var blitt varslet av Kragerø Politikammer allerede ved midnatt, om at det kunne være styrtet et passasjerfly i eller rundt Drangedal. Hovde tok straks kontakt med dr. Ragnar Skaug. Sammen med Kjell Åsum som hadde klart seg best i flystyrten tok disse tre på vei oppover til flyvraket i Siljefjell. Det nystartete Røde Kors i Drangedal ble også varslet og satt i aksjon, sammen med mange frivillige som kom fra bygda så snart ulykka ble kjent. NRK hadde den første sendinge kl 08.00, men enkelte som hørte på Sveriges radio hadde fått med seg nyheten kl. 06.00 over sender i Motala. Det var ikke bilvei til Stedalen den gang. For båremannskapene ble det en slitsom jobb å få fraktet de sårede og døde ned i det bratte og ulendte terrenget. På Stedalen ble det laget til en provisorisk sykestue, som ble brukt før de døde og sårede ble fraktet videre mot bygda. De ble fraktet til to syketransportvogn som ble satt på Kjosen stasjon. Og dit kom det folk med mat og tepper for å hjelpe til. Veien til Drangedal var stengt ved Kjeåsfjellet. De skadde ble da fraktet med jernbanen til sykehus i Kragerø og Arendal. Det var 11 liv som gikk tapt i Siljefjell.

Flyet var et Dakota eller DC3. Dette er en flytype det er laget mange av, ca.12000. Det er også laget kopier av flyet: Russiske LI-2 og andre som er laget i østen og da er antallet oppe i ca 20000 eksemplarer av denne flytypen. De første flyet kom på vingene den 22 desember 1935. Det flyet som styrtet i Siljefjell var et av tre som Fred Olsen Flyveselskap hadde og var merket med LN-NAD. Det hadde to motorer på 1200hk og hadde en marsfart på rundt 270 km/T, vingespenn på ca 29 meter og flyets vekt full lastet var12,7 tonn.

Plattene er satt opp på dagen 25 år etter ulykken av Helge Arvid Tørnes i samarbeid med Nils Heldal som var faglærer ved flymekanikerlinjen ved Oslo Yrkesskole, Sogn. Den undre platten er satt opp i september 2001 av Arne Arnesen ,Lunde. Etter iniativ fra selskapet som eide flyet.

Luftfoto, tre fly i lufta, Fred Olsen Airtransport LTD C-47A-1-DK LN-NAD, Douglas C-47A-5-DK LN-NAE, Douglas C-47A-5-DK.LN-NAB Douglas. Data. LN-NAD C-47A-1-DK Dakota. cn 12148. Tidl reg: 42-108830 (USAAF) / FZ593 (RAF). Reg: 05.11.46 Fred Olsens Flyselskap A/S Oslo, 10.02.48 taxeuhell Fornebu, 29.11.51 påkjørt av DC-3 LN-IKG Kjevik, totalhavari 05.05.52 Drangedal, slettet av register 05.05.52. .