I middelalderen var Kopervik en liten by med en god havn. Ytterst mellom de to vågene, Vågen og Stangelandsvågen, som byen er bygget rundt, er Kopervik havn. På høyden ovenfor havna finner man Koperviks gamle bydel, hvor det også sies at Kong Sverre fikk bygget en borg av tre og torv. Nettopp derfor kalles denne delen av sentrum idag Treborg. Byen fikk en stor vekst på 1500- og 1600-tallet da det var flere gjestgivere og vertshus her. Sentral var gjestgiveren David Davidsen. Etterhvert ble også den første Kopervik kirke (1861) reist.

Kopervik var tidligere en selvstendig kommune i Rogaland fylke. Opprinnelig (1837) var Kopervik en del av Avaldsnes formannskapsdistrikt. 16. august 1866 ble Kopervik skilt ut fra Avaldsnes som egen kommune og status som ladested med 737 innbyggere. 1. januar 1965 ble Kopervik kommune sammen med Avaldsnes, Skudenes, Skudeneshavn, Stangaland, Torvastad og Åkra slått sammen til Karmøy kommune. Kopervik hadde ved sammenslåingen 1 737 innbyggere, og mistet nå sin bystatus.

Kopervik var i sin tid den tredje største byen i Nord-Rogaland, Sunnhordland, Hardanger og indre Haugalandet. Byen (ladestedet) hadde borgerrettigheter, som medførte handelsrettigheter, noe kun Skudeneshavn og Haugesund i regionen hadde. Det var ikke før 1866 Haugesund (mot alles forventninger) ved et politisk vedtak ble hovedbyen i regionen, noe som førte til mer fokus på utvikling der enn i Kopervik.

Folkedals båtbyggeri

Lars Folkedal og senere sønnen hans,drev med båtbygging.De drev vel opprinnelig med bygging og reparasjon av fartøyer og hadde slipp som var i full drift. Men Lars Folkedal var en kreativ sjel og han beveget seg etterhvert inn på berging av båter som hadde forlist. Noen forliste fartøy kjøpte han og reparerte for egen regning og risiko, som en del av arbeidet på båtbyggeriet og slippen.

Etterhvert kom sønnen Bjarne sterkt inn og fortsatte med mye av det samme som faren, men Bjarne var nok på mange måter en forsiktigere type. Han utviklet kaibyggingen til å bli en stor aktivitet, og det finnes knapt tall på alle de kaier de bygget i Ryfylke og Sunnhordland. Det ble en ganske stor arbeidsstokk de hadde minst fire fartøyer samtidig, KAIA, UDVÅRE, UNDØY og GALLANT. En gang omkring 1960 bygget Bjarne den store verkstedhallen. Den ble brukt både til fartøybygging, reparasjoner og delvis prefabrikasjon i forbindelse med kaibygging.

Bjarne hadde ganske mye båtbygging så sent som på 1960-tallet. Da bygde han bl.a. en flott motorseiler til optiker Bjørnsen, han bygde et par andre nydelige fritidsbåter og minst en nordsjøtråler. Han vitset også litt med at han hadde latt seg lure av noen misjonsfolk i Haugesund til å kjøpe en gammel "misjonsbåt" som het DUEN. Den skulle fikses opp for salg, men viste seg å være så moldråten at det ble 90% nybygg - og en meget kostbare lærepenge

You can validate your puzzle solution with certitude.