Denne cachen er plassert i nærheten av ett av stedene det ble drevet uttak av kiselgur på slutten av 1800-/ begynnelsen av 1900 tallet.
Min oldefar vokste opp på Bersagel. I følge folketelling av 1900, arbeidet han ved Kiselguhrfabrikken. Han var da 23 år gammel. Jeg regner med at arbeidet med kiselguren var sesongarbeid han drev med. Opplysningene jeg fant har gjort meg nysgjerrig på driften her i området, og det er spennende å se restene etter virksomheten.
Hva er så kiselgur, og hva ble det brukt til? Kiselgur er samlinger av milliarder av små kiselalge-skall. Her i Imsvassdraget tyder de tykke lagene med kilselgur på at algene har trivst godt en gang i tiden. Gode lysforhold og tilgang på riktig næring i tiden etter istiden, leser jeg i ulike kilder. Kiselgur ble i hovedsak brukt til isolasjon. Den har imidlertid en utmerket evne til å ta opp i seg væsker. Dette benyttet Alfred Nobel seg av da han oppfant dynamitten.
Det var konsul P. Johnsen fra Stavanger som var først ute med å sette i gang uttak av kiselgur. Det var i vika vest for neset cachen er plassert på at den første kiselguren ble tatt ut. Vika ble stengt av med ei fylling, og vannet ble pumpet ut. Så kunne gravearbeidet begynne. Fyllingen er lett å få øye på den dag i dag. Guren var som sorpe, og måtte pakkes sammen til baller som så stod til tørk på berga eller i tørkehus. Dette arbeidet ble ofte utført av unge gutter. Det ble lagd en taubane til å frakte guren til fabrikken på Ims. Fundamenter fra banen kan en se flere steder, blant annet nordøst for cachens beliggenhet og på et skjær midt uti vannet. Fra taubanehuset var det til og med telefonlinje til Ims. Telefon var ikke vanlig på denne tida. En kan se rester etter betongfundamentene til telefonstolpene flere steder. Etter hvert ble driftsområdet utvidet til flere tjern i området, og det ble også lagd en liten jernbane for å frakte guren fram til taubanehuset ved Imsvatnet. Det ble oppført tørkehus flere steder, men alt er revet i dag. Et sjøhus for utskiping av gur står dog igjen på Ims. Dette kalles Gurhuset.
Kilde: Gauken kaller, Turgleder i Sandnes (Stavanger Turistforenings årbok 1998
ENG: This cache is located near one of the places where diatomaceous earth was extracted in the late 1800s / early 1900s.
My great-grandfather grew up in Bersagel. According to the census of 1900, he worked at the Kieselguhr factory. He was 23 years old at that time. I reckon that working with the diatomaceous earth was seasonal work. The information I found has made me curious about the operations in the area, and it is exciting to see the remains of the business.
What is diatomaceous earth, and what was it used for? Diatomaceous earth consists of fossilized remains of diatoms, a type of hard-shelled protist. Here in the Ims water course, the thick layers of kieselguhr indicate that the algae have thrived once upon a time. Good light conditions and access to proper nutrition in the post-ice age period. Diatomaceous earth was mainly used for insulation. However, it has an excellent ability to absorb fluids. Alfred Nobel took advantage of this when he invented the dynamite.
It was Consul P. Johnsen from Stavanger who was the first to start extracting diatomaceous earth. It was in the bay west of the headland where the cache is located that the first diatomaceous earth was extracted. The bay was closed off with a filling, and the water was pumped out. Then the digging could begin. The filling is easy to spot today. The diatomaceous was like mud, and had to be packed into balls and then dried on rocks or in a drying house. This work was often done by young boys. A cableway was made to transport the kieselguhr to the factory at Ims. Foundations for the cableway can be seen in several places, including northeast of the cache's location and on a reef in the middle of the water. From the cableway house, there was even a telephone line to Ims. Telephones were not common at this time. You can see the remains of the concrete foundations of the telephone poles in several places. Eventually, the operating area was expanded to several ponds in the area, and a small railway was constructed to transport the kieselguhr to the cableway house at Imsvatnet. Drying houses were built in several places but everything is demolished today. However, a sea house for shipping out kieselguhr is left at Ims. This is called the Gurhus.
Jeg anbefaler godt fottøy, da enkelte områder kan være bløte/ sorpete. ENG: I recommend good footwear, as some areas can be wet / muddy.