«Romerike Stafett»

Romerike (norrønt Raumaríki, «raumarenes rike», av raumr: «larm, dunder» også Raumafylki) er et distrikt i det som tidligere het Akershus fylke, nå Viken, som omfattet følgende tretten tidligere kommuner: Nannestad, Hurdal, Eidsvoll, Ullensaker, Gjerdrum, Nes, Rælingen, Nittedal, Skedsmo, Lørenskog, Fet, Sørum og Aurskog-Høland (Kilde: Wikipedia).

Målet med disse cachene er å få i gang en stafett. Tanken er at førstefinner legger ut neste cache med neste bokstav i alfabetet. Gjerne i løpet av et par uker etter funn. Eneste kriterie er at den plasseres på Romerike. Som førstefinner er det frivillig å legge ut neste cache i stafetten. Hvis man ikke ønsker det så kontakt gjerne CO eller initiativtaker som vil stå vi for neste utlegg i stafetten.

Romerike stafett:

1. GC8E9JD Romerrike Stafett #1 Aurskog Høland Kommune
2. GC8ECAK Romerike Stafett #2 Bjørkelangen Wherigo
3. GC8G72P Romerike Stafett #3 Cache ved Bæreggtjernet
4. GC8GXGG Romerike Stafett #4 Dette er en Letterbox
5. GC8JPWP Romerike Stafett #5 Elstad landskapsvernområde
6. GC8MGM7 https://www.geocaching.com/geocache/GC8MGM7_romerike-stafett-6-fuglefjellvegen
7. GC8MVM5 https://www.geocaching.com/geocache/GC8MVM5_romerike-stafett-7-gjerdrum-gressbane?guid=8c21e9f3-e3c3-4401-97ff-ec878a4d718e
8. GC8NAQG Romerike Stafett #8 - Henrik Ibsen på Strømmen 

Henrik Ibsen

Henrik Ibsen malt av Eilif Peterssen i 1895

Hva har Henrik Ibsen med Romerike og Strømmen å gjøre, spør du sikkert deg selv om (og kanskje oss)?

Henrik Johan Ibsen ble født i Stockmannsgaarden i Skien, 20. mars 1828. Både far, Knud Plesner Ibsen, og mor, Marichen Cornelia Martine Altenburg, var fra "godt bemidlede" familier, og tilhørte de såkalte patriserslektene. Knud P. Ibsen var en av de største skattebetalerne i Skien gjennom mange år, men rundt 1835, gikk han på en økonomisk smell og tapte et anseelig beløp. Han måtte blant annet selge Altenburg-gården som de hadde flyttet inn i noen år i forveien.

Familien flyttet da til Venstøp, der Henrik vokste opp. Etter Henriks konfirmasjon i 1843, flyttet familien tilbake til Skien, nærmere bestemt tl Snipetorp. Samme år flyttet Henrik til Grimstad, der han begynte som apotekerlærling. Det var nok her han startet sin litterære karriere, og han var en svært ivrig leser av  bl.a. Oehlenschläger, Kierkegaard, Welhaven og Wergeland, og han ble opptatt av Voltaire. Planen var imidlertid å ta Artium og studere medisin, og han begynte å lese latin.

I 1846 fødte vaskekonen Else Sophie Birkedalen et barn som hun ga navnet Hans Jacob Henriksen, oppkalt etter Henrik Ibsen. Ibsen, som var ti år yngre enn Else Sophie, vedkjente seg farskapet, men han ville aldri senere ha noe med Else Sophie og sønnen å gjøre, bortsett fra at han betalte bidrag, frem til gutten var 14 år.

I 1850 flyttet Ibsen til Christiania. På vei til hovedstaden besøkte han hjemmet i Skien for siste gang. Familien hadde da sluttet seg Lammers-bevegelsen, en kristen vekkelsesbevegelse. Han hadde likevel siden sporadisk kontakt med søsteren Hedvig. Lammers-bevegelsen avskrev blant annet litteratur som djevelens verk.

I Christiania studerte Henrik på Heltbergs Studentfabrik, sammen med bl.a. Bjørnstjerne Bjørnson. Fiolinvirtuosen og kulturpersonligheten Ole Bull, ga den 23 år gamle Ibsen en unik mulighet da han kalte ham til sitt nyopprettede teater i Bergen i 1851. Teaterstyret bevilget ham innledningsvis en stipendreise til København og Dresden for å studere teater. Ved Ole Bulls teater, Det norske Theater, fikk han bryne seg på oppgaver som sceneinstruktør og teaterdikter. Han hadde et særlig ansvar for dekorasjoner, kostymer, rekvisitter etc. og for person-arrangementet på scenen. Arbeidet ved dette pionerteateret i årene 1851-57 bidro sterkt til å legge fundamentet for Ibsens senere karriere som skuespillforfatter.

I 1857 returnerte Henrik til Christiania etter å ha giftet seg med Suzannah Thoresen, og året etter fikk de sitt eneste barn, Sigurd Ibsen. Henrik arbeidet som teaterinstruktør på Christiania Theater i Møllergaten fram til 1864. I 1862 fikk han et offentlig stipend, som han benyttet til en reise gjennom hele Sør-Norge, tildels til fots, bl.a. over fjellet fra Lom og over til Sogn. Her fikk han nok mye inspirasjon og mange impulser til flere av hans store verk, Peer Gynt, Brand, Rosmersholm og sikkert flere. Mange av de stedene han besøkte på denne reisen, har som Strømmen, oppkalt veier og gater etter Henrik Ibsen.

I 1863 fikk Ibsen tildelt et reisestipendium av Det akademiske Collegium på 400 spesidaler. Suzannah og sønnen Sigurd reiste allerede samme høst til København, mens Ibsen ble igjen i Christiania for å bistå Christiania Theater med iscenesettelsen av Kongs-Emnerne. Selv forlot han Norge 1. april 1864 med det første dampskip som brøt gjennom isen og hentet byen ut av sin lange vinterisolasjon. Ibsen tilbrakte nå en måneds tid med kone og barn i København før han bega seg videre alene gjennom Tyskland med jernbanen til Venezia, hvor han slo seg til i et par uker. Han kom til Roma 19. juni. I de første årene, etter at reisekassen var tømt, var det Bjørnstjerne Bjørnson og regjeringsadvokat Bernhard Dunker som samlet inn og sendte ham penger.

De neste 27 år skulle han tilbringe i utlandet, bare med sjeldne og korte besøk til hjemlandet. I løpet av den tiden han bodde i Italia og Tyskland, skrev Ibsen sine mest kjente arbeider, Brand og Peer Gynt. Disse verkene gjorde ham til Skandinavias mest kjente forfatter, og fra 1866 fikk han Statens kunstnerlønn.

Ibsen kom tilbake til Norge i 1891 hvor han fortsatte å skrive til 1900. Hans ekteskap var gledesløst, men et par episoder av vennskap med yngre damer brøt regelmessigheten.

I 1893 ble han tildelt storkorset av St. Olavs Orden. I 1898 mottok han verdens hyllest i anledning sin 70-årsdag. I forbindelse med feiringen av åremålsdagen ble han av respektive den danske og svenske konge tildelt storkorset av Dannebrogordenen og storkorset av Nordstjerneordenen.

Like etter et ball på slottet 12. mars 1900, ble Ibsen syk. I Aftenposten noen dager senere kunne man lese at han var «let angreben af Influenza», og at han derfor ikke kunne motta besøk på fødselsdagen 20. mars. I ettertid har flere Ibsen-kjennere spekulert i om dette representerte Ibsens første hjerneslag. I alle fall satte hans sviktende helse en stopper for videre litterære planer, selv om han fortsatte å formidle sine synspunkter gjennom en rekke intervjuer. På Bjørnsons 70-årsdag 8. desember 1902 avla han Ibsen visitt før han tok imot gjestene sine, siden Ibsen var for syk til å komme. Ibsen tok da hans hånd mellom begge sine og sa at av alle «husker jeg oftest deg. Du var meg kjærest. Det var også deg jeg tenkte på med han... badelegen...» «Badelegen?» undret Bjørnson, og de to satt en god stund og funderte før de kom frem til at det var jo snakk om dr Stockman i En folkefiende.

I 1903 hørte offentligheten fra ham for siste gang, for deretter ble Ibsen påført alvorlige begrensninger som følge av flere slagtilfeller. Senere bare fortsatte det å gå nedover med ham. Tre år senere, kl. 14:30 den 23. mai 1906, døde han i sin leilighet i Arbins gate 1 i Christiania, 78 år gammel.

Oppgaven.

Nå når dere har lest hele denne teksten, som vi har funnet rundt omkring på det store "internettet", så vil dere jo se at Romerike ikke er nevnt en eneste gang. LIkevel er det en liten link til Henrik Ibsen i nærområdet vårt. Dere som har lest hele teksten har sikkert skjønt hva linken er. Dere som bare har skumlest teksten må nok inn på oppgaven for å skjønne det. Uansett for å finne cachen, må dere alle sammen løse oppgaven:

Oj, hvor ble det av den? Den må jo være her et eller annet sted! Kanskje du finner den om du leter litt mer!