Bakgrunnen for denne earthcaches oppgave er å prøve å lære deg litt mer om foldinger. Hva det er, hvordan de oppstår osv. Her på plassen er det en folding i gneis.
Området: I området Sørumsvangen-Jørnsvangen-Åmotsvangen finnes det ett stort belte av udifferensiert diorittisk til granittisk gneis og migmatitt.
Selv om dette gneisbeltet er stort kan vi allikevel finne noe spennende akkurat her som skiller seg ut og det er småfoldinger. Det er lagene du kan observere på GZ som er forskjøvet i forhold til hverandre og ikke ligger som vanlige lag ovenpå hverandre.
0-15km under jordskorpen akkurat her ble denne bergarten dannet ved en metamorfisk prosess. Gneisen ble dannet av flere andre bergarter i denne prosessen. Samtidig har det vært så høyt trykk og temperatur at bergarten har blitt plastisk (anatekse).
Da det i tillegg var en forkastningsdannelse her samtidig har fenomenet som du kan observere på GZ kunnet oppstå. Det er skjelden man ser såpass tydelige tegn på foldinger som her og også veldig sjeldent med foldinger som ikke er uniforme.
De forskjellige begrepene er forklart under.
På GZ:
Normalt sett ville denne gneisen på stedet vært en vanlig båndgneis men her har det skjedd noe mer. En båndgneis er normalt sett mer eller mindre uniformt lagdelt men på GZ finner du en forekomst som ser temmelig "rotete" ut. Dette er pga folding, en migmatisk prosess og anatekse.
Normal båndgneis
Gneis:
Gneis er en metamorf bergart. Det vil si at den er omdannet fra en annen eller flere andre bergarter etter å ha vært utsatt for stort trykk og varme.
Gneis inneholder derfor de samme mineralene som de bergartene den er dannet av. Gneiser inneholder i hovedsak kvarts, biotitt, granat og plagioklas.
På grunn av at den har vært utsatt for trykk og varme (metamorfose) har den fått endret sin struktur, den har blitt lagdelt og fått et bølget og flammet utseende.
Lagdelingen og det bølgete utseendet kommer av at de opprinnelige bergartene i ulik grad er blitt blandet.
Også de tekniske egenskapene som spaltbarhet, trykk- og bøyestrekkfasthet kan være kraftig endret i forhold til utgangspunktet.
En gneis har stort sett base i granitt. Granitten har blitt utsatt for tektoniske krefter i jordskorpa, som under en fjellformasjonsfolding og omdannet til en gneis.
På grunn av deformasjonen blir den oftest båndet (båndgneis) og får ofte feltspat-årer som kommer ut av granitten. Disse feltspatårene er årsaken til at vi så lett kan kjenne igjen en gneis.
Andre gneistyper er åregneis, øyegneis, glimmergneis og granatgneis.
Migmatitt:
Migmatitt er en kombinasjon av metamorfe og magmatiske bergarter dannet ved høyt trykk og høy temperatur dypt nede i jordskorpen.
Migmatitter opptrer ofte som granittisk eller gneissaktige lagdelte bergarter som består av mørke slirer og bånd som i en lys grunnmasse.
Migmatitt
Anatekse:
Anatekse (via latin fra gresk: "å smelte om") er en spesielt viktig prosess i dannelsen av en migmatitt. Bergarten blir helt eller delvis smelta/plastisk. Dette skjer dypt i jordskorpa der det er høyt trykk og temperatur.
Det er ved blandingen av anatekse/smelting, kompresjon/sammentrykning og fjellformasjonsfolding med forskyving av lag at vi får se de flotte småfoldingene som er her på GZ.
At bergarten har smeltet og blitt plastisk gir uttrykk for en relativt glatt overflate på steinen.
Anatekse
Foldinger:
Folding er sammenpressing av lagdelte bergarter slik at de danner parallelle rynker eller folder.Det er dette som har skjedd med denne båndgneisen.
Dette skjer gjennom en forkastningsbevegelse under en forkastningsdannelse og ved jordskjelv, og dette gjerne i den øvre delen av jordskorpen 0 til 15km dybde.
Det vil da si at lagene forskyver seg i forhold til hverandre og skaper "effekten"/foldingen. Her har det i tillegg skjedd mens bergarten har vært plastisk.
Foldingstyper:
Folder kan klassifiseres basert på deres utseende.
A Hvis de to veggene av folden vipper bort fra aksen med den samme vinkel, sies folden å være en symmetrisk fold.
B Dersom foldene vipper i forskjellige vinkler, sies det å være asymmetriske folder.
C Dersom kompresjonsspenninger som forårsaker bretting er intens, kan klaffen lukke seg og har folder som er parallelle med hverandre. En slik fold kalles isoklinale folder (iso betyr samme, og klinale betyr vinkel, slik at isoklinale betyr at foldene har samme vinkel).
D Dersom folding er så intens at laget på den ene delen av folden blir nesten oppned, blir folden kalt en veltet fold.
E En veltet fold med et aksialplan som er nesten horisontal kalles en liggende fold.
F En fold som ikke har noen krumning i sin hengslede og rettsidede folder som danner et sikksakk mønster kalles en vinklet fold.
Spørsmål/oppgave som må besvares via CO sin profil på geocaching.com. Logg online med en gang du har sendt inn dine svar. CO tar kontakt hvis det skal være noen spørsmål vedrørende dine svar.
Spørsmål 1: Hvilken eller hvike foldingstyper mener du at du kan se på bergsiden på GZ?
Spørsmål 2a: Hvordan er kornoverflaten på bergarten? Glatt, finkornet, middels kornet eller grovkornet?
Spørsmål 2b: Hvordan tenker du at en bergart som har vært gjennom anatekse kan ha denne overflaten?
Spørsmål 3: Hvor store krystaller finner du i gneisen og hva sier størrelsen på krystallene deg om hvor lang tid bergarten har brukt på å kjølne?
Spørsmål 4: I underkant (helt mot bakken) på høyre side av den synlige delen ser du tydelig en del av bergarten som ikke er lik resten. Hva tror du har skjedd her?
Oppgave 1: Ta ett bilde av deg eller gruppen du er med på plassen men ingenting som avslører noen av svarene. Slike bilder slettes. Ditt ansikt behøver ikke være synlig.
Logging uten svar til CO på ovennevnte spørsmål vil føre til sletting av din logg uten videre seremoni
![]()
