Rundt om i Aremark finner man mange steder små skilt med informasjon om boplassen som en gang lå her. Noen steder ser man tydelige rester etter bosetting i form av hustufter, og kanskje noen trær og planter som ikke hører naturlig hjemme på plassen. Andre steder er skiltet det eneste synlige tegn på at det en gang bodde folk her. Enkelte av plassene ligger langs vei, og er godt synlige fra bil, mens andre ligger svært så avsides til, og man kan i dag undre seg på hva det var som gjorde at noen valgt å bosette seg på disse stedene.
Flere opplysninger om plassene i Aremark finnes i boken "Boplassregistering i Aremark" av Gudbrand Mellbye fra 2001.
Nøstholkoia er strengt tatt ikke noen boplass, men ei skogskoie som huset skogsarbeidere og tømmerfløtere fra både Aremark her i Norge og Nøssemark i Sverige. I tillegg til innkvartering for mennesker var det også stallplass for to hester. Koia ble revet i 1935 av Harald Berger som bodde på Stangebråten, og det er godt mulig at materialer fra tømmeret finnes i noen av bygningene der, da Stangebråten fortsatt eksisterer.
Det er i dag mulig å se hvor ildstedet var, og litt rester av tufter/fundamenter.
Om man starter ved "Parkering 1" kan man følge blåmerket sti et godt stykke. Følg den blåmerkede stien, kryss første grusveien man kommer til og følg stien på andre siden av veien. Etter et lite stykke kommer man til en ny grusvei. Ta til venstre og følg denne grusveien. Det er en sti som går ned mot GZ. Denne var merket med bånd ved utlegg.
Turen er ca 6 km tur-retur om man parkerer ved de oppgitte parkeringskoordinatene og følger veibeskrivelsen.
Stiene fra "Parkering 1" er lite sykkelvennlige, men det er mulig å følge grusvei nesten hele veien om man benytter "Parkering 2" og følger grusveien innover. Ta til høyre i første kryss, og følg denne veien frem til stien som går ned til GZ.
Cachen inneholdt ved publisering logg og blyant.