En liten tur der det er tidlig bart om våren
For noen uker siden dro jeg oppover i Finnvikdalen for å se om det hadde blitt bart, men alt jeg så var snø alle veier (vinteren 2020 var jo en riktig rekordvinter). Kjørte helt opp til vannet uten å finne et sted å gå tur på barmark. På vei ned igjen kjørte jeg forbi to rein med en nydelig liten rimelig fersk reinkalv, og da jeg løftet blikket så jeg at oppover skråninga på oversiden av vegen var det bart.
Så dukket det opp en liten parkeringslomme som jeg smatt bilen inn i, og så fikk hunden bli med på en liten tur oppi lia. Jeg fikk lyst å se hvor langt man kunne komme mellom snøflekkene som fortsatt lå tett. Tok en liten pause midt i bakken her, og da hørt jeg en liten ertekrok av en fugl som snakket med mange forskjellige toner. Det viste seg at det var mulig å gå helt opp på kanten uten å krysse store mengder snø, det gikk til og med en sti opp.
Ei uke senere kom jeg igjen hit, denne gangen med en nymekka cachebeholder i lomma. Jeg hadde sjekket ut at kartet var fritt for cacher akkurat her, og kanskje man kunne få lagt ut noe der oppe et sted..?
Da jeg kom opp på kammen igjen var det enda ikke de påkrevde antall meter til nærmeste cache, men da hørte jeg ertekroken igjen. Den satt i et tre på motsatt side av åskammen, og når jeg gikk etter lyden fikk jeg nydelig utsikt over Finnvikdalen, øya og fastlandet. Jepp, her må det bo en cache!
For å lettere finne fram; det starter en sti på motsatt side av den angitte parkeringa, og den slynger seg opp på denne åskammen uten navn. Det ser til og med ut som stien går videre opp på høyden som er 246 moh. Rett oppafor cachen er det anlagt en liten bålplass om det passer med en pause.
Når du logger kan du gjerne legge igjen et bilde av utsikten herfra, for den vil jeg se i all slags vær! Og så må du gjerne komme med tips til hvilken fugl det var som lokket meg bort hit..!