BYFOSSEN
Grunnfjell
Grunnfjell, helt eller delvis omvandlede bergartkomplekser som danner et underlag for yngre avsetninger i et område. I norsk sammenheng har begrepet tradisjonelt vært ensbetydende med bergarter dannet i prekambrium. Tidligere ble det antatt at en del av grunnfjellet var Jordens opprinnelige størkningsskorpe, men nå går man ut fra at de eldste kjente grunnfjellbergartene er dannet ved Jordens overflate, og senere omdannet ved stort trykk og høy temperatur i de dypere delene av jordskorpen. Andre bergartstyper, som f.eks. dypbergartene, er dannet ved størkning av smeltemasser som senere trengte inn i disse bergartene dypt under overflaten.
De vanligste grunnfjellsbergartene er granitt, gneis, gabbro og amfibolitt. Grunnfjell er meget utbredt i Norge.
Prekambrium, langt tidsrom som strekker seg fra tidspunktet for Jordens dannelse for omkring 4600 millioner år siden til begynnelsen av kambrium for 542 mill. år siden.
Lokalt:
Grunnfjellsbergartene på møre skiller seg fra hverandre ved at de ser noe forskjellig ut og har ulikt mineralinnhold. Både fra mørke, til lyse, hvite og rødlige komplekser som utgjør forskjellige intrusivkropper i disse ulik fargene og alder. Størkningen av smeltene har variert med høyt trykk og temperatur. De fleste varietetene er grovkornet. Det som er mest vanlig i disse traktene er kvartsdioritt, tonalitt, trondhjemitt. Alle med opphav fra magma aktivitet. Selve øydelene, Gomalandet, Kirklandet, Innlandet og Nordlandet som danner Kristiansunds delen består av mindre felt her og der av glimmerskifer, amfibolitt, kalksilikatskifer, metasandstein, kalkspatmarmor og gneis. Feltene er små avlange områder/felt som er i hovedsak på hver sin side av flyplassområdet, vest og østlig lokalisert. Hovedbergarten for Kristiansund som dominerer byen og området rundt er foliert granitt og granittisk gneis.
En foss er et vannfall som dannes der hvor elveløpet går over en mer eller mindre bratt avsats. Vannet kan enten falle fritt eller løpe langs fjellsiden. Fordeles fallhøyden over en lengre strekning kalles det gjerne fossestryk eller stryk, men det er ikke noe skarpt skille mellom disse begrepene.
Fosser kan dannes over et hardt lag hvor det er løsere bergarter under.
I Norge dannes de fleste fosser der breenes erosjon i istiden har skapt bratte trinn i dalen, for eksempel på Rjukan. De høyeste fossene i Norge finnes på Vestlandet, mens de øst- og nordnorske fossene gjerne har størst vannføring.
Det er vanskelig å gi fallhøyder på fosser, fordi begrepet foss ikke er entydig definert. Dermed er ikke fossens øvre og nedre punkt gitt, dersom det ikke dreier seg om en foss med fritt fall. Det benyttes ulike målemetoder; derfor finner man ofte varierende oppgaver over fallhøyden til én og samme foss.
Myk og hard bergerosjon
Vanligvis faller fossen som strømmer fra mykt berg til hardt berg. Dette fører til erosjon både langs bakken og der fossen treffer. I begge tilfeller eroderer den myke steinen, og etterlater en hard overflate der vannet beveger seg. Slik som dette:
Når elven renner over motstandsdyktig berggrunn , skjer erosjonen sakte og domineres av påvirkninger av vannbåret sediment på fjellet, mens nedstrøms erosjonen skjer raskere. Når vassdraget øker hastigheten ved kanten av fossen, kan det plukke ut materiale fra elveleiet, hvis sjiktet er brukket eller på annen måte eroderbart. Hydrauliske jetfly og hydrauliske hopp ved tåen til et fall kan generere store krefter for å erodere sjiktet, spesielt når krefter forsterkes av vannbåren sediment. Hesteskoformede fall fokuserer erosjonen til et sentralt punkt, og forbedrer også elvebunnsendring under et fossefall. En prosess kjent som "jettegryter" innebærer lokal erosjon av et potensielt dypt hull i berggrunnen på grunn av turbulente boblebad som snurrer steiner rundt på sengen, og borer det ut. Sand og steiner ført av vassdraget øker derfor erosjonskapasiteten. Dette fører til at fossen skiller seg dypere ned i sengen og senker seg oppstrøms. Over tid vil fossen synke tilbake for å danne en juving eller kløft nedstrøms når den senker seg oppstrøms, og den vil skille seg dypere ned i kammen over den. Retrettigheten for et fossefall kan være så høy som en og en halv meter per år.
Ofte vil bergstratumet rett under den mer motstandsdyktige hylla være av en mykere type, noe som betyr at underskjæring på grunn av splashback vil forekomme her for å danne en grunne, grottelignende formasjon kjent som en fjellskjerm under og bak fossen. Etter hvert vil den outcropping , mer motstandsdyktige cap bergartet kollapse under press for å legge steinblokker til fossen. Disse steinblokkene blir deretter brutt ned i mindre steinblokker ved utmattelse når de kolliderer med hverandre, og de eroderer også basen av fossen ved slitasje , og skaper et dypt stupebasseng i juvet nedstrøms.
Strømmer kan bli bredere og grunnere rett over fossefall på grunn av å renne over fjellhyllen, og det er vanligvis et dypt område rett under fossen på grunn av den kinetiske energien til vannet treffer bunnen. Imidlertid rapporterte en studie av fossefallssystematikk at fossefall kan være bredere eller smalere over eller under et fall, så nesten alt er mulig gitt riktig geologisk og hydrologisk setting. Fosser dannes normalt i et steinete område på grunn av erosjon. Etter en lang periode med å være fullstendig dannet, vil vannet som faller ut av kanten trekke seg tilbake, og forårsake en horisontal grop parallelt med fossen. Etter hvert, når graven vokser dypere, kollapser fossen for å erstattes av en bratt skrånende elveleie. I tillegg til gradvise prosesser som erosjon, kan jordbevegelse forårsaket av jordskjelv eller skred eller vulkan føre til forskjell i landhøyder som forstyrrer den naturlige løpet av en vannføring og føre til fosser.
Noen ganger renner en elv over et stort trinn i steinene som kan ha blitt dannet av en feillinje . Fosser kan forekomme langs kanten av et isbre , der en bekk eller elv som renner ned i en isbre fortsetter å strømme inn i en dal etter at isbreen har falt seg tilbake eller smeltet. De store fossefallene i Yosemite Valley er eksempler på dette fenomenet, som omtales som en hengende dal . En annen grunn til at det kan dannes hengende daler er der to elver blir med og den ene flyter raskere enn den andre.
Kort fortalt:
Vann erosjon
Når vann strømmer over en overflate, kan det fjerne jord, stein eller oppløst materiale fra et sted og transportere det nedstrøms. Hvis en elvs skråning øker, øker også hastigheten på vannet. Om elvens hastighet øker, øker sedimentbelastningen og kraften til å ødelegge.
Flytende vann eroderer landformasjoner på tre hovedmåter:
Den første er ved oppløsning av bergarter som kalkstein eller stein med kalsittavsetninger.
Den andre måten er der vann eroderer landformasjoner ved å skure eller løsne partikler fra formasjoner og deponere dem andre steder. Jo raskere vannet beveger seg, jo større er effekten.
Den tredje måten hvor vann eroderer landformasjoner, er ved slitasje. Dette er når partiklene fra andre strukturer i vannet blir et våpen. Vannet er nå som sandpapir som gnis mot formasjonen. Igjen, jo raskere vannet beveger seg, jo større blir effekten.
Fossefalltyper:
- 1 Hyllefoss : Vann synker ned vertikalt over en vertikal klippe, og opprettholder delvis kontakt med berggrunnen. (f.eks. Niagara Falls )
- Blokk / ark : Vann stiger ned fra en relativt bred bekk eller elv.
- Klassisk : Ledge fossefall der fallhøyden er nesten lik strømbredden, og danner en vertikal firkantet form.
- Gardin : Ledge fossefall som går ned over en høyde større enn bredden på den fallende vannstrømmen.
- 2 Stup : Raskt vann beveger seg loddrett og mister fullstendig kontakt med berggrunnen. Kontakten går vanligvis tapt på grunn av vannets vannkraft før det faller. Det starter alltid fra en smal bekk. (f.eks. Angel Falls )
- Punchbowl : Vann synker ned i en innsnevret form og sprer seg deretter ut i et bredere basseng. (f.eks. Punch Bowl Falls )
- 3 Hestehale : Synkende vann opprettholder kontakt med berggrunnen mesteparten av tiden. (f.eks. Jog Falls )
- Skyv : Vann glir ned og holder kontinuerlig kontakt.
- Bånd : Vann synker over en lang smal stripe.
- Chute : En stor mengde vann presset gjennom en smal, vertikal passasje.
- Vifte : Vann sprer seg horisontalt når det synker ned mens det forblir i kontakt med berggrunnen .
- 4 Cascade : Vannet stiger ned en serie med steintrapper.
- 5 Flertrinn / trappetrinn : En serie fosser etter hverandre av omtrent samme størrelse hver med sitt sunkne stupebasseng. (f.eks. Ebor Falls )
- 6 Katarakt : En stor, kraftig foss. (f.eks Victoria Falls )
- 7 Segmentert : Tydelig separate vannstrømmer dannes når den synker.
- 8 Frosset : Enhver foss som har et element av is eller snø.
- 9 Moulin : En moulin er et fossefall i en isbre.
Logging av cachen.
For å kunne logge cachen må du ha vært innom koordinatene, og svart på spørsmålene som er knyttet til earthcachen.
Når svarene er samlet inn, sendes dem til CO for verifisering.
Du kan logge cachen straks du har sendt svarene på email. CO vil kontakte deg om det er spørsmål til svarene.
Logger uten svar mottatt på email eller uten svar på eventuelle oppfølgerspørsmål fra CO vil bli slettet uten varsel eller videre oppfølging.
Vennligst ikke legg svarene på oppgavene eller bilder som besvarer oppgavene i loggen.
Spørsmål
1.) Svar på spørsmålene ved å besøke koordinatene.
A.) Forklar hva type fossefall vi har her ved lokasjonen, velg den rette utav de 9stk oppførte fra teksten!
B.) Gå nære vannet og studer steinen hvor vannet fosser/renner. Bærer berggrunnen preg av vannføring og erosjon? Ut fra dine observasjoner, vil du påstå at en har med en myk eller hard berggrunn å gjøre? Og hva berggrunn snakker vi om? Beskriv med dine ord hva du observerer.
C.) WP: På toppen av fossen kan du studere bergveggen som bryter vannspeilet. Her vil du se en kjent bergart som har to spesielt dominerende mineraler som fremtrer med dens farge og display. Hva bergart med mineral og farge ser du?
D.) Hva er fallhøyden på vannet fra topp til bunn? Og kan fossen høyde måles på flere måter? Oppgi begge med dens forskjellige høyde.
2.) Ta et bilde av deg, dere eller av din GPS og legg ved I loggen. Uten å avsløre noen av svarene.
NORGESBOKSEN-50 CACHER
er en serie cacher som er utplassert i femti av norges byer/tettsteder. Cachene er spredt over hele landet fra sør til nord, fra øst til vest. Dette er ingen challengecache, men det vil likevel bli utstedt diplom til de som logger alle cachene. Det vil også deles ut landsdelsbevis når man har logget alle byene i en landsdel.
De fem landsdelene følger vanlig norsk oppdeling:
Nord-Norge (Finnmark, Troms og Nordland);
Trøndelag (Nord- og Sør-Trøndelag);
Vestlandet (Hordaland, Møre og Romsdal, Rogaland og Sogn og Fjordane);
Østlandet (Akershus, Buskerud, Hedmark, Oppland, Oslo, Telemark, Vestfold og Østfold);
Sørlandet (Aust-Agder og Vest-Agder).
Alle cachene har egne eiere, som også er kontaktperson ang spørsmål i forbindelse med denne serien i sitt område. Når du ønsker å gjøre krav om et diplom for å ha fullført enten en landsdel, eller tatt alle 50 cachene, sender du beskjed til kjell.lovik@ntebb.no. Det vil så bli hentet inn kontrollinformasjon fra de respektive cache-eierne før vi godkjenner og utsteder diplom.
Lykke til!
NORGESBOKSEN-50 CACHER
is a series of caches placed in fifty of Norway’s towns and cities. The caches are spread throughout the whole country from north to south, from east to west. This is not a challenge cache, but anyone who finds all fifty caches will earn a diploma. You can also earn a diploma by finding all caches in one part of the country.
The division of parts follows the usual Norwegian division:
Nord-Norge (Finnmark, Troms and Nordland);
Trøndelag (Nord- and Sør-Trøndelag);
Vestlandet (Hordaland, Møre og Romsdal, Rogaland and Sogn og Fjordane);
Østlandet (Akershus, Buskerud, Hedmark, Oppland, Oslo, Telemark, Vestfold and Østfold);
and Sørlandet (Aust-Agder and Vest-Agder).
All caches have individual owners, who also serve as a point of contact regarding questions about the series of caches in their area. If you wish to claim a diploma for completing either a part of the country, or all fifty caches, please contact kjell.lovik@ntebb.no. The claim to the diploma will be controlled by contacting the pertinent cache owners before approval and a diploma will be sent.
Good luck!
NORGESBOKSEN-50 CACHER
ist eine Serie von Caches, die in fünfzig verschiedenen norwegischen Städten versteckt sind. Die Caches sind durch das ganze Land verteilt, von Nord bis Süd, von Ost bis West. Es handelt sich hier von keinem Challenge Cache, aber jemand, der alle fünfzig Caches findet, erhält ein Diplom. Man kann auch ein Diplom verdienen, wenn man alle Caches in einem Teil des Landes findet.
Die Abteilung des Landes folgt der gewöhnlichen norwegischen Abteilung:
Nord-Norge (Finnmark, Troms und Nordland);
Trøndelag (Nord- und Sør-Trøndelag);
Vestlandet (Hordaland, Møre og Romsdal, Rogaland und Sogn og Fjordane);
Østlandet (Akershus, Buskerud, Hedmark, Oppland, Oslo, Telemark, Vestfold und Østfold);
und Sørlandet (Aust-Agder und Vest-Agder).
Alle Caches haben individuelle Cachebesitzer, die auch als Kontaktpersonen für Fragen über die Cacheserie in ihrem Bereich dienen. Wenn jemand ein Diplom fordern möchte, entweder für die Region oder für die gesamten fünfzig Caches, kontakten Sie bitte kjell.lovik@ntebb.no. Der Anspruch wird dann durch Kontakt mit dem einzelnen Cachebesitzer überprüft. Nach der Genehmigung wird dann das Diplom geschickt.
Viel Glück!
Norgesboksen 50 Cacher - Kristiansund
Byen hvor du kan besøke fire land
Kristiansund ligger vakkert til, ytterst mot havet på 4 øyer som sammen danner et unikt havneområde og de fire landene Innlandet, Kirkelandet, Nordlandet og Gomalandet.
Kristiansund ble nesten utslettet i 1940, nærmere 900 hus brant ned etter bombing av byen. Den byen som møter besøkende i dag er bygget opp i løpet av de siste 50 år.
Mye av byen mistet sitt gamle særpreg, men du kan fremdeles få oppleve hvordan det var dersom du besøker den gamle bydelen på nedre del av Innlandet.
Den nye byen har imidlertid også fått et særpreg; legg merke til de glade fargene som husene er malt i, og se hvordan sentrum på Kirkelandet har vendt husene med gavlsiden ut mot gaten eller kaia, slik klippfiskbryggene ble og blir bygget.
Kristiansund er en ren, vakker og åpen by som favner om havna.
Aktiviteter og Attraksjoner
I Kristiansund vil du fort oppdage at du besøker en kulturby. Opera, Klippfisk og Sundbåt er tre ting du ikke kommer utenom når du tar turen hit.
Kristiansunderne er mennesker som har én ting felles, som kanskje ikke er så vanlig - de lever livet og nyter hvert sekund når byen blir satt i et positivt fokus.
Her vil du fort oppdage at du besøker en kulturby. Krisitansund blir kalt "operabyen", og det er ikke uten grunn.
Hver år kan du se ca 100 ulike forestillinger, og være med på arrangementer som Operafestukene, Nordic Light International Festival of Photography, Klippfiskfestivalen, Tahitifestivalen, utendørs operaforestilling "Donna Bacalao" og Kristiansund Kirke Kunst og Kulturfestival, bare for å nevne noen.
Fra gammelt av er Kristiansund tuftet på Klippfisk. Ser du på menyen til byens restauranter og kafeer vil du fort se at dette er tradisjoner som lever i beste velgående også den dag i dag.
I tillegg anbefaler vi også at du ta turen innom gatekjøkkenet som serverer en av Kristiansunds spesialiteter - ekte Fish and chips, lokalt kalt "fishan".
For mange av de som kjenner Kristiansund, er Sundbåten selve hjertet i byen. Båten er en av verdens eldste kollektive transportmiddel som var vært i kontinuerlig drift. Du kan ta båten mellom de fire "landene", en rundtur som tar ca 20 minutter.
A city on four islands
Kristiansund has a stunning location, reaching out into the sea on the four islands of Innlandet, Kirkelandet, Nordlandet and Gomalandet.
Kristiansund is a beautiful, clean and open city that spreads out around the harbour and the four islands. The city has been built up only over the last 50 years, due to a devastating bombing during the Second World War when almost 900 houses burned down.
The new city has developed its own style with bright, colourful houses. Note how the houses in the centre of Kirkelandet are side-gabled, just like the clipfish wharves were and are still being built. To get a feeling of the city's old, distinctive character, a visit to the old town of Innlandet is recommended.
Activities and attractions
When you visit Kristiansund, you will soon realize that you are in a city of culture. Three things in particular are impossible to ignore: Opera, clipfish and the boat Sundbåten.
Kristiansund is often referred to as the "opera town", and for a good reason.
The city offers some 100 opera performances, an opera festival and the outdoor opera performance "Donna Bacalao" every year.
There are also several other events worth mentioning, for example the Nordic Light International Festival of Photography, the Clipfish festival, the Tahiti festival, and the Kristiansund Church Art and Culture Festival, to name but a few highlights.
Kristiansund is also Norway's clipfish capital. Any menu in the city's restaurants and cafes reveal that this tradition is still very much alive today. We recommend that you head to the snack bars that serve “fishan” – a local version of fish and chips and one of Kristiansund's specialties.
Everyone who has been to Kristiansund has heard of the boat Sundbåten, one of the oldest public transportation vessels in the world that has been in continuous use. Sundbåten can take you on a round trip to the four Kristiansund "countries" in around 20 minutes.
Eine Stadt auf vier Inseln
Die Lage von Kristiansund ist grandios: Über die vier Inseln Innlandet, Kirkelandet, Nordlandet und Gomalandet erstreckt sich die Stadt bis weit bis ins Meer.
Kristiansund ist eine hübsche, saubere und offene Stadt, die sich um den Hafen und die vier Inseln herum ausbreitet. Bei einem verheerenden Bombenangriff im Zweiten Weltkrieg wurden fast 900 Häuser in Schutt und Asche gelegt. Erst in den vergangenen 50 Jahren wurde die Hafenstadt allmählich wieder aufgebaut.
Mit ihren hellen, farbenfrohen Häusern hat die neue Stadt ihren ganz eigenen Stil entwickelt. Das Besondere daran: Die Häuser im Zentrum von Kirkelandet stehen mit der Dachtraufe zur Straße, genau wie die Klippfischwerften, die bis heute gebaut werden. Um den einzigarten Charakter der alten Hafenstadt kennenzulernen, sollten Sie sich in die Altstadt aufmachen, Innlandet genannt.
Aktivitäten und Sehenswürdigkeiten
Wer Kristiansund besucht, merkt bald, dass er in einer Kulturstadt gelandet ist. Vor allem an drei Dingen führt kein Weg vorbei: der Oper, dem Klippfisch und dem Schiff Sundbåten.
Kristiansund trägt den Beinamen „Opernstadt“, und das aus gutem Grund. Alljährlich finden hier gut 100 Opernaufführungen, ein Opernfestival und die Freiluft-Oper „Donna Bacalao“ statt.
Und es gibt noch viele weitere spannende Veranstaltungen – zum Beispiel das internationale Fotografie-Festival Nordic Light, das Klippfisch-Festival, das Tahiti-Festival und das Kristiansunder Kirche-Kunst-Kultur-Festival, um nur einige zu nennen.
Außerdem ist Kristiansund die norwegische Hauptstadt des Klippfischs.
Wie die Speisekarten der Restaurants und Cafés zeigen, ist diese Tradition bis heute überaus lebendig.
Lust auf eine echte Kristiansunder Spezialität? Dann steuern Sie den nächsten Imbiss an und probieren „fishan“ – die hiesigen Fish & Chips.
Jeder, der schon mal in Kristiansund war, hat vom Sundbåten gehört, eines der ältesten öffentlichen Passagierschiffe der Welt, das bis heute verkehrt. Wie wäre es mit einer Rundfahrt auf dem Sundbåten, um in ca. 20 Minuten die vier „Länder“ Kristiansunds zu erkunden?
