Dette er cache nummer fire i en serie på totalt seks som handler om et (fiktivt) mordmysterie i Bærum. Politiet har gitt opp, og nå er det opp til deg å bistå privatdetektiven Johnny Bråten med å løse gåten. Som i etterforskninger flest så er det mange ledetråder, og muligens også noen snubletråder, som må nøstes opp før sannheten kommer for en dag, og den skyldige kan pekes ut. Etterforskningen må gjøres stegvis, og ny informasjon vil dukke opp i både cachebeskrivelser og i selve cachene, før du og Johnny forhåpentligvis til slutt triumferende kan sette punktum for saken. Ledetrådene kan samles inn i tilfeldig rekkefølge, men det er antagelig ikke mulig å løse mysteriet uten å finne all informasjon.
Dette har skjedd:
Johnny Bråten, en noe forsoffen og blakk privatdetektiv, har blitt engasjert av Hermine Vielen Danke-Lanke, enka etter den drepte forretningsmannen Eirik Ingar Danke-Lanke, bedre kjent som Riking, for å forsøke å finne ut hvem som drepte ham. Hun mistenker først og fremst de fem som bor i husrekka nedenfor Rikings eget hus, og Johnny har fått oppgaven med å lete etter flere spor som avdøde Riking trolig har plassert litt rundt omkring i Bærum. Noe tilfeldig har vår detektiv snublet over tre gjemmesteder allerede, og fått fatt i noe av den informasjonen Riking har etterlatt seg. Nå fortsetter jakten….
Tidligere cacher i serien:
Bærum detektivbyrå #1
Bærum detektivbyrå #2
Bærum detektivbyrå #3
Historien fortsetter:
Ring-Ring. Stillhet. Ring-Ring. Hva skjer? Johnny Bråten får flashback til den morgenen dette startet for hans del, med telefonen fra Hermine Vielen Danke-Lanke. Ring-Ring. Igjen er antall tømmermenn på besøk hos Johnny faretruende høyt. Johnny Walkers besøk i går kveld ble langt, og fuktig. Johnny (Bråten altså) griper telefonen: «Ja?». Johnny er vanligvis ganske talefør, men når han vekkes på totalt ukristelige tider så stiller saken seg helt annerledes. Han ser på klokkeradioen på nattbordet. 10:57? Javel, så har han kanskje sovet noe lengre enn planlagt.
«Hei, det er Hermine» hører han i andre enden. Hvem andre skulle det liksom være? Han svarer ikke fort nok, og Hermine fortsetter: «Er det noe i veien?». Johnny holder på å svare «asfalt», men tar seg i det og sier i stedet at «neida, jeg var bare litt opptatt med undersøkelsene»
«Jeg hørte ikke mer fra deg i går, og lurte bare på om du har funnet ut noe mer». Hermine kaster heller ikke bort tiden med snikksnakk. Johnny trekker pusten, harker lett for å klargjøre stemmebåndene, og forklarer: «Å ja, her går det i hundre. I går var jeg langt inni de dype skoger i Bærum, fordi jeg hadde en hunch om hvor jeg kunne finne mer av din manns hemmelige notater».
«Åh», Hermine høres lettere overrasket ut. «Politiet fant ingenting, til tross for at jeg fortalte dem om Eiriks måte å gjemme unna disse dokumentene på. Jeg tror han snakket om seks forskjellige steder i alle fall. Du sier at du har funnet tre av dem allerede?»
Johnny kjenner formen stige. «Politiet ja, nei, du vet. Når sist var det de klarte å finne ut noe da, annet enn å beslaglegge no hasj på Kadettangen en sensommerkveld?» Han fortsetter: «Du, jeg tror det begynner å danne seg et slags bilde her, men det mangler nok noen puslespillbiter fortsatt.»
«Oi Oi Oi…» Hermine blir ivrig. «Fortell meg mer om det du har funnet!»
«Kan ikke gi deg så mange detaljer egentlig. Det jeg kan si er at alle tingene jeg har funnet har vært ute i skogen. Han var kanskje en friluftsmann han Eirik eller?» Johnny tenker at han sikkert kunne dratt på litt mer, og snakket om fjell, vidder osv. Men før han kommer så langt svarer Hermine:
«Han var i alle fall veldig ivrig på slik geoleting. Vet du hva det er?» Før Johnny rekker å svare at han selvsagt en meget bevandret i det, fortsetter Hermine: «Du vet, det er en slik greie hvor noen legger ut gjenstander i naturen, og så kan andre bruke slik gsm for finne dem etterpå». Her får Johnny sjansen til å briljere litt. «Mulig du mener gps eller?»
«Ja, gps, det var det jeg sa. Eirik var i alle fall ofte ute for å finne slike, og jeg tror han drev og gjemte noen også. Driver du også med det Johnny?»
«Har gjort det en del ja, men nå har jeg gått mer over til 10 på topp og slikt. Pluss at jeg planlegger tur over Grønland snart». (Det skal legges til at Johnny har gått over Grønland en rekke ganger allerede, for eksempel var han på politihuset for bare noen uker siden for å fornye passet sitt.)
«Kanskje du kan lete etter andre slike geodingser som Eirik la ut da» foreslår Hermine. «Jeg tror han brukte en vanlig telefon med en app». Johnny liker slett ikke å la noen få inntrykk av at de kan lære ham noe, og svarer kjapt: «Du, altså: been there, done that. Men, jeg kan alltids ta en kikk til.»
Nå kjenner Johnny at kaffesuget melder seg, pluss at han må på do. «Jeg ringer deg i kveld jeg» sier han. «Om du ikke hadde noe annet du lurte på? Forresten, jeg lurte på om du ikke kunne sende meg et nytt forskudd? Kostnadene blir fort store for så intensive etterforskninger som denne vettu…»
«Selvsagt», sier Hermine. «Jeg vippser deg 50.000 til med en gang. Men du. Du har lest alt som sto i de permene jeg ga deg ikke sant? Det er masser av informasjon der, som jeg ikke klarer å finne noen særlig mening i, men som kanskje du forstår mer av».
Johnny har jo egentlig ikke kommet i gang med dette, som sagt er ikke lesing hans største lidenskap, for å si det litt forsiktig. «Oh yes» sier han. «Jeg har kommet meg gjennom begge et par ganger, og tenkte egentlig nå å prøve å systematisere alt innholdet i et dataprogram jeg har utviklet til slike oppgaver.»
Etter at de har avsluttet samtalen tenker Johnny at det faktisk kanskje ikke hadde vært så dumt å ta en liten titt i disse permene, først og fremst den som omhandler nabolaget kanskje. Etter en bedre frokost med egg, bacon og to flasker Cola (Johnny drikker selvsagt kun Cola fra de originale glassflaskene) setter han seg derfor ned og blar litt vilkårlig fram og tilbake. Han finner blant annet avisutklipp, post-it lapper, kvitteringer, og dokumenter som er tydelige forsøk på å systematisere informasjon om de fem huseierne. Blant annet er det en kolonne der Riking åpenbart har forsøkt å kartlegge deres hobbyer, og en annen der overskriften er «våpen». Johnny finner ut at en av naboene driver med noe som heter geocaching og lurer på om det kan være det samme Hermine snakket om at Riking hadde holdt på med. Og i huset ved siden av denne geocaching-personen er det skrevet et lite notat om at eieren har en jaktkniv.
Jaja, tenker Johnny og trekker på skuldrene. Ikke lett å skjønne at dette har noen betydning. Dessuten er det så mye rart i disse permene at han snart mister konsentrasjonen. Han lener seg tilbake i sofaen, og snart sover han igjen.
----------
Johnny bråvåkner. Forvirret ser han seg rundt, og konstaterer først at han sover i sofaen, ikke i senga. Klokka viser to over halv sju. Johnny fatter ingenting, så tidlig har han ikke våknet siden de fire dagene han rakk på rekruttskolen, før han dimitterte på grunn av ryggsekkfobi.
Så går det opp et lys. Aha, ti over halv sju på kvelden! Hvem kom på den dustete ideen å ha døgn på 24 timer, men klokker som bare går til 12? Dessuten, 60 minutter i en time, 24 timer i et døgn, sånn ca 30 dager i en måned. Herregud, hvem finner på slike idiotiske systemer?
Etter å ha sjekket mobilen, og fått bekreftet at pengene fra Hermine er på konto, vinner for en gangs skyld den gode samvittigheten hans, og han bestemmer seg for å ta en tur ut på leting etter mer informasjon. Men hvor skal han dra denne gang? Han har rett og slett ingen anelse om hvor de resterende gjemmestedene er. Og Bærum er stort. Med mye skog.
Inne i stua har Johnny diverse effekter som i hovedsak brukes når han samler gutta til poker og whisky-kvelder. Et delvis ramponert biljardbord, med alt for lite plass på to av sidene for eksempel. Som funker best som pokerbord når han bruker de høye barkrakkene som stoler. Og på veggen bak henger det en dartsskive, i skummelt kort avstand fra hyllen som fungerer som barskap. På motsatt side har Johnny hengt opp et kart over Asker og Bærum, samt tilgrensende områder i nabokommunene. Dette bruker Johnny når han trenger å analysere bevegelsesmønstre til de kjeltringene han jakter på. Vel, det var i alle fall det som var ideen den gang han hengte opp kartet, hittil hadde det vel ikke vært bruk for akkurat den metoden.
Johnny bestemmer seg, tar en dartspil og sikter på kartet. Pila snurrer gjennom lufta og blir stående å markere et sted noe lengre vest i Bærum enn han har vært de siste dagene. Johnny tar en nærmere titt, og bestemmer seg for at dersom han først skal lete på måfå så kan han like godt prøve dette stedet. Uten alt for store forhåpninger legger han avgårde, og ikke alt for lenge etter parkerer han sin noen tilårskomne Audi A6 så nært han mener han kan komme med bil, fisker igjen fram hc-beviset sitt, legger det i frontruten og labber avgårde.
Nå tror Johnny han vet hva han ser etter i alle fall, men sjelden har vel nåla i høystakken vært et mer dekkende begrep. Han finner kongler, kvister, greiner. En orienteringspost, en stolpe med strekkode på. WTF? Snart innser Johnny at dette bare er dumt, og bestemmer seg for å snu, og komme seg hjem før mørket tiltar. I det han snur seg rundt er det akkurat som de siste solstrålene speiler seg i noe inne i skogen, hva er dette?
Det sies at lynet aldri slår ned samme sted to ganger, men faktum er at Johnny Bråten nettopp har funnet den fjerde av Rikings utplasserte hemmeligheter, uten egentlig å ane hvordan det har gått til. Opprømt skrur han av lokket, og leter fram det han nå vet at vil finne, to papirlapper med Rikings opplysninger om nabolaget sitt.
Johnny fisker fram mobilen, tar bilde av informasjonen, og legger deretter alt tilbake på plass. Han tar seg deretter bryet med å tørke av eventuelle fingeravtrykk av selve beholderen uten selv å vite helt hvorfor. Four down, one to go!
(enkelte detektiver har rapportert at den ene lappen er vanskelig å få ut. Inntil det blir fikset er CO bare glad for å hjelpe)