For å logge denne cachen må du besøke de oppgitte koordinatene og svare på spørsmålene under
Svarene sendes til CO før du logger den som funn, hvis det er noe mangler så kontakter jeg deg og hjelper deg med svarene.
Logg uten svar til CO eller manglende bilde i funnlogg vil bli slettet.
Vær vennlig og ikke legg med bilder som avslører svar på oppgavene
Spørsmål:
1. Oppsøk de oppgitte koordinatene og studer klebersteinen på venstre side. Bak det røde feltet på bildet er det en åre i steinen, hvilken farge er det på den og hvor bred er den?
![]()
2. Gå til WP2 (N 68 49.326 E 016 33.752). Sjekk bildet under, anslå størrelsen på kornstørrelsen på de brune?
![]()
3. Gå til WP3, baksiden av kirken (N 68 49.314 E 016 33.798). Beskriv forvitringen som skuler seg under det røde feltet på bildet under, hvilken forvitring tror du har skjedd her?
![]()
4. Gå til WP4, venstre hjørnet mot havet (N 68 49.313 E 016 33.792). Her kan du se en signatur fra den som høgde ut steinen (se bildet under). Hvordan ser denne signaturen ut?
![]()
5. Nå som du har gått rundt kirken så ser du det er forskjell på listene nede som er på forsiden sammenlignet med baksiden. Hvorfor er det forskjell, beskriv forskjellene og hvilken forvitring du tror er årsaken til dette?
6. Ta et bilde av deg/dere eller noe som viser at du er på plassen og legg det i loggen. Vennligst ikke bruk bilder som avslører svarene! Manglende bilde i loggen medfører at jeg ikke godkjenner loggingen og den blir slettet
Dette bildet trenger du ikke og sende til meg på melding men laste det opp når du skriver loggen
Denne Earth Cachen introduserer deg til kleberstein og dets egenskaper samt hvordan kleberstein er brukt på Trondenes kirke.
![]()
Trondenes kirke i Harstad er verdens nordligste steinkirke fra middelalderen.
Trondenes kirke ble oppført omkring i perioden 1180-1140 i gotisk stil og har blant annet tre altere med senmiddelalderske alterskap. Den er landets nordligste steinkirke fra middelalderen og har rester av befestningstårn i kirkegårdsmuren. Trondenes var det viktigste kirkestedet i Nord-Norge. Kirken var viet St. Nikolas - sjøfarernes helgen. Siste restaurering ble fullført i 1950.
Rundt kirken finner vi spor av en høy ringmur og på sjøsiden – kirken står kloss i sjøkanten – er det oppført to tårn. Det har vært spekulert i om muren faktisk var et festningsverk, men litteraturen beretter om at det nok heller skulle gi inntrykk av det overfor plyndrende russere og karelere. Kirken er selv uten muren rundt et monumentalt bygg og rekker på det høyeste 23 meter til værs. Den er en av de største steinkirkene i landet. Skipet er utvendig 24 x 17 meter og koret 13,5 x 11,5 meter. Portalene har spisse buer som vi kjenner fra andre kirker bygget i gotisk stil. Kleberstein er brukt til å skjære ut dekor i.
![]()
Kleberstein er en metamorf bergart som hovedsakelig består av mineralet talk med varierende mengde kloritt og amfibol. Kleberstein er en myk bergart, og kan derfor lett skjæres i med kniv. En annen viktig egenskap ved kleberstein er at den er svært varmebestandig, den egner seg derfor svært godt til bruk i ovner o.l. Den reneste sorten kleberstein er dannet fra serpentin, de mer urene sortene er dannet av gabbroide bergarter. Fargen på kleberstein er grønnhvit til mørkegrønn ofte også med rustfargede felter.
Klebersteinen er dannet fra hardere bergarter rike på magnesium (og jern) dannet på store dyp. Ved dannelse av og foldinger av fjellkjeder presses linser oppover i jordskorpen hvor CO2 og vann opptas i bergarten og den opprinnelige kjemiske sammensetningen av bergarten endres og den blir mykere lettere og under gitte forutsetninger dannes kleberstein.
Kleberstein har siden steinalderen vært en viktig ressurs i Norge. Navnet kommer fra "kljå-berg", eller "vevlodd-berg" og illustrerer at steinen på grunn av sin mykhet ble benyttet til mange hverdagsredskaper; spinnehjul, fiskesøkker og altså vevlodd. Siden kleberstein i tillegg er varmebestandig og kan lagre varme, ble den tidlig (i alle fall fra rundt 500 f.kr.) brukt til kar, gryter og lamper. Ordene "gryte" og "grøt" kommer fra "Grjot" som er et gammelnorsk ord for stein.
I middelalderen ble kleberstein også brukt til bygnings- og ornamentstein, noe Nidarosdomen er et godt eksempel på. Mange kirker i Nord-Norge har elementer av kleberstein i seg. Trondenes kirke har en god del av detaljer som hjørner, grunnlister, portaler og vindusomgivelser som er av kleberstein. Senere ble det mye spredt produksjon til ovner, peiser og røykrør rundt om i landet.
Det er mange klebersteinsforekomster i Norge. Det kommer av at norske fjell har mange rester av bergarter dannet under havbunnen. Disse er svært rik på jern og magnesium. Da de ble omdannet enten i havbunnen eller under fjellkjededannelser, ble serpentinitt eller kleberstein resultatet.
Vi finner forekomster over hele landet. Mange av dem har tydelige spor etter gammel drift, noen helt tilbake til eldre jernalder. De fleste av disse gamle klebersteinsbruddene er vernet som kulturminne. I Nord-Norge finnes et titalls klebersteinsbrudd som går tilbake til forhistorisk tid. De er ikke unike i Norge, men skiller seg tydelig fra brudd lenger sør i landet.
Egenskaper til kleberstein:
* myk og veldig lett å skjære
* ikke-porøs
* ikke-absorberende
* lav elektrisk ledningsevne
* varmeresistent
* høy spesifikk varmekapasitet
* motstandsdyktig mot syrer og baser
Hardhetsgrad:
Mohs skala er en relativ og litt tilfeldig skala på ripefasthet, og forskjellen mellom de ulike nivåene kan variere mye i forhold til absolutt hardhet. Absolutt hardhet er derimot fastlagt under kontrollerte laboratorieforsøk, men denne skalaen brukes bare i liten grad. Mohs metode er enkel og grei å benytte.
Mohs hardhet 1
Absolutt hardhet 1
Talk, Mg3Si4O10(OH)2
Talk er et hvitt eller lysegrønt mineral som blant annet finnes i bergarten kleberstein, og denne benyttes derfor til utskjæringer (i for eksempel Trondenes kirke). Talk er et omvandlet mineral, og beste kvalitet er dersom opprinnelsen var serpentin. Talkpulver benyttes for øvrig i matvarer, med E-nummer 553b. I Altermark nord for Ranafjorden i Nordland var det tidligere drift på talk.
Bruk av kleberstein på Trondenes kirke
![]()
Bruk av kleberstein på Trondenes kirke
Klebersteinstypene som er brukt i kirka på Trondenes er av mange forskjellige typer Så vidt vites er det ikke kjent hvorfra de forskjellige steintypene kommer. Størstedelen av klebersteinen er lys og ganske grovkornet, og er typiske for kleberstein dannet fra ultramafiske bergarter som peridotitt og lherzolitt. Disse kan komme fra flere forskjellige små forekomster langs kysten i regionen (eks. Sørreisa, Gratangen, osv.). Noe av steinen kan også være ballast-stein fra mellomalderens båttrafikk langs kysten og komme fra Helgeland. Det finnes også enkelte stein som er kloritt-kleber som er finkornet og grønne. Også noen steder finnes tett mørk kleberstein som er brukt i restaureringsarbeider på kirken. Disse har sikkert kjent opprinnelse. Over grunnmuren til kirken er det en ”vann-nese” hvor den klebersteintypen som er brukt kan komme fra Lille Vinje. (se bildet under)
![]()
Detaljbilde av vann-nese som viser den spesielle typen kleberstein som er brukt.
Denne typen er sett kun i den nederste del av kirken.
Klebersteinbrudd:
![]()
Her i nord har en muligens hentet kleberstein fra flere små brudd:
Kanebogen i Harstad
![]()
Lavika ved Gratangen
Lille Vinje i Dyrøya
Nyeng i Sørreisa
Myrbakksetra i Senja
Sundlia i Bardu
Noe som også kan forklare at det er fargenyanser i klebersteinen på kirka.
Alder:
Urtiden og Oldtiden, ca. 2800-400 millioner år.
Forvitring:
Dette er nedbrytning av for eksempel bergarter og mineraler under påvirkning fra ytre krefter. Forvitring deles inn i kjemisk og mekanisk forvitring.
Kjemisk forvitring: foregår ved at det skjer kjemiske reaksjoner mellom vann og mineralene i bergarten slik at mineralogien kan endres. I hovedsak sier vi det er tre typer kjemisk forvitring.
Oppløsning: vannet virker på steinmaterialet og mineralene løses ut på samme måte som vi løser opp havsalt i vann.
Oksidering: et stoff reagerer med luft og mister et elektron på samme måte som når jern ruster.
Hydrering: et stoff reagerer med vann og en får ofte dannelse av nye mineraler – spesielt leirmineraler.
Mekanisk forvitring: foregår når ulike fysiske krefter virker på berget og bryter det ned. Ved mekanisk forvitring sprekker fjellet og steinmaterialet og brytes i mindre deler uten at mineralogien endres. Det er flere typer mekanisk forvitring hvorav de viktigste for denne Earth Cachen er:
Solsprengning: er en form for mekanisk forvitring. Berggrunnen utsettes for temperatursvinger i løpet av et døgn. Denne døgnvekslingen av mineralkornene i bergarten, kan føre til at de ytterste lagene langsomt sprenges i stykker.
Frostsprengning: skjer når vann flyter ned i berggrunnen og fryser. Da øker volumet, og det resulterer i et så stort trykk at berget kan sprekke. Sprengekraften skyldes at vann utvider seg med 9% når det fryser. Frostforvitringen blir først effektiv når temperaturen synker til 5–6 grader minus. Frostforvitring er i kaldt klima den viktigste formen for forvitring.
Saltsprengning: skjer når oppløst salt i vann kan krystallisere og åpne porer i bergarten. Ved varme utvides saltet og bergarten opplever stress innenfra.
Kilder:
https://no.wikipedia.org/wiki/Kleberstein
http://www.norark.no/innsikt/norges-nordligste-klebersteinsbrudd/
https://www.ngu.no/upload/publikasjoner/rapporter/2013/2013_013.pdf
Inspirasjon:
sveinivar