Perseverance View of the Delta in Jezero Crater
Jezero Crater, Mars 2020's Landing Site
From its landing site, “Octavia E. Butler Landing,” NASA’s Perseverance rover can see a remnant of a fan-shaped deposit of sediments known as a delta with its Mastcam-Z instrument. Scientists believe this delta is what remains of the confluence between an ancient river and a lake at Mars’ Jezero Crater. The delta remnant is the raised area of dark brown rock in the middle ground this image acquired on Feb. 22, 2021.
An annotated version of the image shows a scale bar for 30 feet (10 meters). The delta remnant is about 1.4 miles (2.3 kilometers) to the west of the Perseverance landing site. The visible portion of the remnant is about 660 feet (200 meters) across. In the foreground is a boulder about 6 feet (2 meters) across that is about 425 feet (130 meters) from the rover. The image colors portray an estimate of the natural color of each scene, or approximately what the scene would look like if we viewed it with human eyes.
A key objective for Perseverance’s mission on Mars is astrobiology, including the search for signs of ancient microbial life. The rover will characterize the planet’s geology and past climate, pave the way for human exploration of the Red Planet, and be the first mission to collect and cache Martian rock and regolith (broken rock and dust).
Subsequent NASA missions, in cooperation with ESA (European Space Agency), would send spacecraft to Mars to collect these sealed samples from the surface and return them to Earth for in-depth analysis.
The Mars 2020 Perseverance mission is part of NASA’s Moon to Mars exploration approach, which includes Artemis missions to the Moon that will help prepare for human exploration of the Red Planet.
NASA’s Jet Propulsion Laboratory, which is managed for NASA by Caltech in Pasadena, California, built and manages operations of the Perseverance rover.
For more about Perseverance: mars.nasa.gov/mars2020/
Dannelse av Elvedelta
Et elvedelta (eller bare delta) er et landområde som er blitt dannet ved avleiringer ved munningen av en elv. Elveløpet i et delta er i mange tilfeller lite stabilt, og ved flom tar elven ofte nye løp og kan da dele seg i flere grener. Enklere formulert: et delta er en sandbanke i munningen til ei elv; grus, sand og silt som har blitt skylt ned med vannet. De kan ha forskjellige størrelser. Grunnen til at det heter «delta» er at disse sandbankene ofte får form som større og mindre trekanter, det vil si omtrent samme form som den greske bokstaven Δ.
Når en elv legger igjen mer sand, grus og slam ved munningen enn hav og innsjøer kan føre bort, bygges det opp landbanker, og elva deler seg i flere armer. Det nye landområdet som dannes på denne måten kalles et delta. Navnet ble først brukt i Nilen som har en triangelformet deltamunning som minner om den greske bokstaven ( Δ – delta). I dag betegnes delta som avleiringer ved en elvemunning uansett hvilken form deltaet har. I Norge finnes det flere typer delta.
Geologisk sett er et delta et flatt slettelandskap med til dels tykke lag av fluvialt materiale (avsatt av rennende vann). Løsmassene er både grovkornet, sortert og lagdelt materiale av stein, grus og sand med god drenering, men også finkornet slam (silt) og fin sand avsatt i områder hvor elva flyter langsomt. Elva bygger opp en lav slette hvor elveløpet er lite stabilt, og ved flom tar ofte elva et nytt løp. Elva kan da dele seg vifteformet i flere deler. Deltaet skiller seg fra øvrige deler av elvedalen ved arealets beliggenhet, form og elvas ustabile løp, ofte ved å ha en markert strandsone med grunntvannsområde utenfor.
Årsaken til at avleiringene dannes nær munningene er at strømhastigheten minsker ved utløpet. Sand og grus som elva trekker med seg langs bunnen stanser, ofte ved en bratt skråning. Denne kalles gjerne distalskråning. Utenfor denne avsetter det seg finere, oppslemmet materiale som har holdt seg svevende i vannet. Når banken som danner seg på denne måten når vannflaten, blir elva tvunget til å dele seg i to armer som i sin tur fortsetter oppdemmingsprosessen. På den måten kan elva bli delt opp i mange forgreininger. Det hender ofte at elva bukter seg gjennom deltaet fordi elveleiet tvinges til å endre retning, bl.a. pga. erosjon i ytterkant av en elvesving og sedimentasjon i innersvingen.
En ettertraktet og trua naturtype
Elvedelta og elvedaler med store løsmasseavsetninger har i lang tid vært ettertraktet for ulike typer virksomhet og bosetting. Arealbruken i disse områdene er oftest meget intensiv. I brattlendte fjordbotner har de elvenære områdene ofte vært de eneste egna arealene for menneskelig virksomhet
Elvedeltaene omfatter landarealene rundt nederste del av elveløpene, og gruntvannsområdene utenfor. Ved elvedelta ut i sjø dannes det en overgangssone mellom fersk- og saltvann Dette er særlig rike og produktive økosystemer. Områdene får tilførsel av næring både fra land, elv og sjø. De har ofte stor botanisk og ornitologisk verdi.
Deltaene er oppvekst-, hekke- og også overvintringsområder for en lang rekke fuglearter, og inneholder vegetasjonssamfunn og plantearter som er spesielle for slike områder. Disse har tilpasset seg vekslingen mellom ferskvanns- og saltpåvirkning og tidvis flom.
Deltaene ble tidlig opparbeidet og nyttet intensivt til jordbruksformål. Skogholt, kantsoner og enkelttrær var tidligere viktige elementer i dette landskapet. Senere har endringer i driftsforhold, eiendomsstruktur og virkemiddelbruk bidratt til å redusere kulturbetinget biologisk mangfold. Sammenslåing av arealer i større enheter, spesialisering av produksjon og mekanisering med ytterligere intensivering av arealbruken, bakkeplanering, bekkelukking og omdisponering av arealer forsterker denne effekten.
Industrietablering og tettstedsutvikling preger i dag svært mange av deltaene våre. Det er ofte lite igjen av opprinnelig vegetasjon, fugle- og dyreliv.
Det som finnes av intakt natur er sterkt oppstykket, ligger som regel på lite attraktive arealer og er tett omgitt av intensiv og oftest forstyrrende arealbruk. Standsonen er særlig sterkt belastet av inngrep. I tillegg har masseuttak, elveforbygninger og vannkraftreguleringer endret deltaenes biologiske verdi vesentlig.
Mangel på alternative arealer utenfor deltaene kombinert med den sterke nedbyggingen som allerede har skjedd og oppstykkingen av gjenværende økosystemer, truer med å redusere det biologiske mangfoldet ytterligere.
Hvorfor er elvedelta verdifulle ? Generelt er elvedelta i Norge (som i verden for øvrig) en truet naturtype. I Norge utgjør de forholdsvis små areal, men er viktige som biotop/naturtype langt ut over det areal de representerer bl.a fordi de fungerer som nøkkelområder for en rekke arter, jf. hekkebiotop for fugl og raste- og næringsområde under trekk. Også i tilknytning til biologisk mangfold er elvedelta viktige områder med stor betydning for å opprettholde mangfoldet av dyrearter (fugl) over store områder. Mange særegne plantesamfunn har sine nisjer i elvedelta/ våtmarksområder.
Elvedeltaer er i særlig grad sårbare for inngrep/ endringer. De representerer økosystem som påvirkes både fra land, sjøsiden og fra vassdrag. I utgangspunktet har de sin form ut fra prosesser skapt av renneden vann, og representerer en del av en dynamisk likevekt som i prinsippet stadig er i endring med basis i naturlige prosesser (f.eks. flom og isgang). Pga. deltaenes geografiske beliggenhet er de i de fleste tilfeller også utsatt for en betydelig menneskelig påvirkning. Bare et fåtall elvedeltaer er i sin helhet vernet etter naturvernloven. Det foregår i dag flere steder en rekke menneskelige aktiviteter som fører til at de opprinnelige økosystem og områdenes verdi som naturområde og biotop sterkt forringes.
Det største og mest kjente deltaet er Mississippi-deltaet. Elven har der tilført slam og finsand som ble avsatt lag på lag i deltaet, som dermed klassifiseres som et elve-dominert delta. Mer vanlig er det at materialet blir omarbeidet når det når kysten av bølger eller tidevann.
En typisk landskapsform i Norge kan være terrasser som indikerer marin grense (MG), disse terrassene ligger i dag langt over havnivå men de kan vise oss prosesser som har foregått ved siste istid (yngre dryas). Et typisk scenario der en isbre har ligget lengre inne i landet (i en varmere periode) og avsatt glasifluviale sedimenter over en elveslette (sandur). Der den glasifluviale elven møter havnivået får vi avsatt et delta. Havnivået i dag er lavere enn på den tiden og vi kan derfor se spor etter disse gamle deltaene (landhevning har løftet terrassene 30-80 moh.).
Glommas utløp Øra, Fredrikstad
|
Glomma Norges lengste elv, har det største nedslagsfeltet i Norge og drenerer store deler av Østlandet. Landskapet varierer fra fjell- og viddeområder, iseroderte daler, fjordsjøer, store vatn, åslandskap og vidstrakte lavlandsområder. Berggrunnen varierer sterkt i området, med bl.a store grunnfjellsområder av næringsfattig gneis, granitt, sparagmitt og kvartsitt. Mer næringsrike bergarter finnes også; bl.a som kambrosiluriske sedimentbergarter i Mjøsområdet og i deler av fjell- og dalområdene nord og vest i nedslagsfeltet. Løsmassedekningen er varierende; fra dype sammenhengende morenedekker i deler av fjell- og viddeområdene, dalfører med breelv -og elveavsetninger og lavlandsområder med store områder med finkorna hav- og fjordsedimenter. Flere markerte israndlinjer krysser gjennom nedslagsfeltet bl.a Raet. Hav- og fjordsedimenter dominerer de nedre deler av nedslagfeltet. Det er flere sedimentasjonsbasseng, bl.a Mjøsa og Norde Øyern. Ovenfor Sarpsfossen er det også bassenger (Vestvatnet med flere). Det meste av materialtransporten ut mot deltaet er tilført ved erosjon i nedre del av løpet mellom Sarpsborg og Fredrikstad eller består av finkorna masser (leire) transportert i supsensjon fra områdene lenger opp. Under flom øker denne materialtransporten betydelig og det grumsete elvevannet kan spores/sees langt ut i Skagerak.
Det meste av deltaområdet og terrassene langs elva er nå bebygd/utfylt eller dyrket. Sedimentasjon av løsmasser skjer i dag i de store gruntvanns-og våtmarksomådene i Øraområdet. Her er det et flere kvadratkilometer stort sump- og brakkvannsområde, et estuarium med akkumulasjon av silt, fin sand og organisk materiale. Det er gravd en kanal på utsiden av fyllingen mot industriområdet for å bedre vannsirkulasjonen i deler av gruntvannsområdet. Mellom bankene sees kanaler dannet av strøm og tidevann. I ytre del av deltaet ligger flere holmer og skjær av oppstikkende fjell.
|
Brakkvannsmiljøet
Glomma er landets største vassdrag som drenerer områder med høyt mangfoldig geologi og klimaforhold. I de sørligste deler av elvas nedbørsfelt er store områder dominert av leirholdige jordmasser. Øra-området er dannet ved at store slammengder som elvevannet transporterte, er avsatt i munningsområdet. Resultatet har blitt det største området av denne type i landet. I reservatet møtes ferskt elvevann med sjøvann. Vi får brakkvann. Det er forholdsvis få dyre- og plantearter som er tilpasset livet i brakkvann. Det lever langt flere arter i rent saltvann og ferskvann. Undersøkelser har bl.a. vist at de meget artsrike dyregruppene bløtdyr (for eksempel snegler), børstemark og krepsdyr er tilstede med ganske få arter. Men de enkelte arter kan forekomme i meget høye individtall. Det gjennomsnittlige antall bunnlevende "smådyr" ligger i størrelsesorden 6000 individer pr. kvadratmeter. Men meget høye maksimumstall er registrert. Blant disse dyregrupper er fire arter påvist som nye for Norge og reservatet er verdens nordligste kjente lokalitet for disse. Smådyra tjener som næringsgrunnlag for fisk og fugl.
|
|
|
|
English:
Formation of a River delta.
A river delta (or just delta) is a land area that has been formed by deposits at the mouth of a river. The river course in a delta is in many cases unstable, and during floods the river often takes new courses and can then divide into several branches. Simplified: a delta is a sandbank in the mouth of a river; gravel, sand and silt that have been washed down with the water. They can have different sizes. The reason why it is called "delta" is that these sandbanks often take the form of larger and smaller triangles, that is, about the same shape as the Greek letter Δ.
When a river leaves more sand, gravel and sludge at the mouth than the sea and lakes can carry away, land banks are built up, and the river divides into several arms. The new land that is formed in this way is called a delta. The name was first used in the Nile which has a triangular delta mouth reminiscent of the Greek letter (Δ - delta). Today, the delta is described as deposits at an estuary, regardless of the shape of the delta. In Norway, there are several types of delta.
Geologically, a delta is a flat plain landscape with partly thick layers of fluvial material (deposited by running water). The loose materials are both coarse-grained, sorted and layered material of stone, gravel and sand with good drainage, but also fine-grained sludge (silt) and fine sand deposited in areas where the river flows slowly. The river builds up a low plain where the river course is not very stable, and during floods the river often takes a new course. The river can then divide fan-shaped into several parts. The delta differs from other parts of the river valley by the area's location, shape and the river's unstable course, often by having a marked beach zone with a groundwater area outside.
The reason why the deposits form near the mouths is that the current velocity decreases at the outlet. Sand and gravel that the river carries along the bottom stops, often on a steep slope. This is often called the distal slope. Outside this, finer, slurry material deposits which has remained floating in the water. When the bank that forms in this way reaches the water surface, the river is forced to divide into two arms which in turn continues the damming process. In this way, the river can be divided into many branches. It often happens that the river meanders through the delta because the river bed is forced to change direction, i.a. because of. erosion at the outer edge of a river bend and sedimentation at the inner bend.
Glomma River Delta Øra, Fredrikstad
Glomma, Norways biggest river has the largest catchment area in Norway and drains large parts of Eastern Norway. The landscape varies from mountain and plateau areas, ice-eroded valleys, fjord lakes, large lakes, hilly landscapes and vast lowland areas. The bedrock varies greatly in the area, with large bedrock areas of nutrient-poor gneiss, granite, sparagmite and quartzite. More nutrient-rich rocks are also found; among other things as Cambrosilurian sedimentary rocks in the Mjøsa area and in parts of the mountain and valley areas north and west in the catchment area. The loose material coverage varies; from deep continuous moraine decks in parts of the mountain and plateau areas, valleys with glacial and river deposits and lowland areas with large areas with fine-grained sea and fjord sediments. Several marked ice edge lines cross through the catchment area, including Raet. Sea and fjord sediments dominate the lower parts of the catchment area. There are several sedimentation basins, including Lake Mjøsa and Norden Øyern. Above Sarpsfossen there are also pools (Vestvatnet and more). Most of the material transport towards the delta is caused by erosion in the lower part of the run between Sarpsborg and Fredrikstad or consists of fine-grained masses (clay) transported in suspension from the areas further up. During floods, this material transport increases significantly and the turbid river water can be traced / seen far out in the Skagerak.
Most of the delta area and the terraces along the river are now built / filled or cultivated. Sedimentation of loose material takes place today in the large groundwater and wetland areas in the Øra area. Here there is a several square kilometers large swamp and brackish water area, an estuary with accumulation of silt, fine sand and organic material. A canal has been dug on the outside of the embankment towards the industrial area to improve water circulation in parts of the groundwater area. Between the banks are channels formed by electricity and tides. In the outer part of the delta are several islets and reefs of protruding mountains.
The brackish water environment
Glomma is the country's largest watercourse that drains areas with highly diverse geology and climatic conditions. In the southernmost parts of the river's precipitation field, large areas are dominated by clayey soil masses. The Øra area is formed by large amounts of sludge transported by the river water being deposited in the estuary area. The result has become the largest area of this type in the country. In the reserve, fresh river water meets sea water. We get brackish water. There are relatively few animal and plant species that are adapted to life in brackish water. Far more species live in pure salt water and fresh water. Surveys have i.a. shown that the very species-rich animal groups molluscs (for example snails), brushland and crustaceans are present with quite a few species. However, the individual species can occur in very high numbers of individuals. The average number of benthic "small animals" is in the order of 6000 individuals per square meters. But very high maximum numbers have been recorded. Among these animal groups, four species have been identified as new to Norway and the reserve is the world's northernmost known locality for these. Small animals serve as a food base for fish and birds.
Questions to answer:
- Characterize the ground you are standing on. What does it consist of and why? / Karakteriser bakken du står på. Hva består den av og hvorfor?
- Short described: / Kort beskrevet:
What is the driving force to establish a Delta? / Hva er årsaken til at et Delta blir etablert.
- From where you are: / Fra der hvor du står.
Ser du tegn til at det Deltaet fortsatt er under utvikling? / Do you see signs that the Delta is still under development?
Tell what you see: / Fortell hva du ser.
- Why is this natural phenomenon called Delta? / Hvorfor kalles dette naturfenomenet Delta?
- Take a picture of the the sea from the Birdwathcing tower, including you or your GPS.
Ta et bilde over sjøen fra Fugletittertårnet, med deg eller din GPS inkludert.
Send the answer as message to CO. Send svarene som melding til CO.