Hornkjøltårnet
Nord i Eidskog, ved Hornsjøen på grensen til Kongsvinger, ligger Eidskogs høyeste punkt: Hornkjølberget. Denne toppen ligger på 434m over havet. På toppen av denne toppen ligger Hornkjøltårnet. Dette tårnet er et 18,5m høyt branntårn fra 1942 med utrolig god utsikt i alle rettninger. Tårnet ble omfattende restaurert av Hornkjøltårnets venner med hjelp av bla. Eidskog kommune i 2019/2020 og stod ferdig til innvielse 13. September 2020. Både tårnet og området rundt vedlikeholdes av foreningen som ble stiftet i 2018.
På en knaus litt nord for Hornkjøltårnet ble det tent varder i gammel tid, stedet kalles fortsatt "varden".
Ved siden av tårnet står en gammel koie som også har blitt restaurert av foreningen Hornkjøltårnets Venner, den har bla. fått to ekstra senger på hemsen, så det er faktisk mulig å ligge over her. Ellers brukes koia som rastebu når været ikke er fint nok til å sitte på benkene ute.
Fra Eidskog kommunes sider:
Midt på 1930-tallet ble det bygget mange utkikkstårn rundt omkring i Østlandsområdet, for å redusere antall skogbranner. Historien til Hornkjøltårnet starter 9.juni 1941, etter at ingeniør Martin Skaare Botner fra Brandval har konferert med ordfører Selmer Alm i Eidskog om et brannvakttårn i kommunen. Da var et lignende tårn allerede bygget på Rafjellet i Botners hjemkommune. Den 16.juni får ordføreren svar fra direktøren i Skogforsikringsselskapet om at de vil i ”fornøden utstrekning” bidra til å bekoste oppførselen. Men forsikringsselskapet får avslag fra forsyningsdepartementet om materialer til å bygge tårnet i jern. Derfor ble det reist et tretårn.
Etter at avtalen med kommunen var på plass, ble oppgaven med å bygge tårnet overdratt til herredskogmester Ivar Hellsaa. Det ble mye rot og et økonomisk etterspill, men tårnet ble reist som det skulle i løpet av krigsåret 1942. Prislappen ble på 21.000 kroner, dyrest av alle de vakttårnene som til da hadde blitt oppført.
Mot slutten av 2.verdenskrig ble Hornkjølberget ansett av tyskerne for å være viktig i tilfelle invasjon fra øst. Av den grunn ble det innlagt telefon i tårnet.
I en avisnotis i Glåmdalen fra 31.mai 1947 går det fram at ”våkne øyne speider dag og natt etter mulig skogsbrann” I de årene var det bemanning ved alle branntårn i distriktet fra 2. pinsedag, og den varte som regel tre måneder. Men skogbrannvakta på Hornkjølberget var langt eldre enn selve tårnet. Den var i begynnelsen privatfinansiert av skogeier Stang på Nordfjell og startet opp noen år ut på 1900- tallet og var i full sving i 1911. Da sto ei egen vakthytte ferdig.
I mange år var det Hans Lindåsen som var ansvarlig for vakta. Johan Kjelsrud (1879-1963) overtok i 1944. Han var fra bruket Nordstun Hornkjølen like ved (Kjelsrud). Neste eldste sønn, Klaus, ble seinere landskjent som mangeårig leder av Norsk Skog- og Landarbeiderforbund. Klaus' yngre bror, Trygve, fortsatte familietradisjonen i 1960, og han holdt på til 1972. Da overtok flyovervåkingen. (Et annet kuriosum er at Trygves yngste datter, Karin Andersen, i dag er en landskjent politiker (SV Hedmark).
Tårnet er et populært utfartsted for turgåere, så du vil neppe være alene på turen. Å gå opp til Hornkjøltoppen tar ca 30 minutter. Det er laget til mye ekstra parkeringsplasser langs veien, og det skal være plass til minst 10 biler her nå.
Husk å skrive deg inn i gjesteboka når du først er her, og ta absolutt turen opp i tårnet. Det er verdt alle trappene!
Tårnet har i August 2021 også fått montert en sikteskive i taket.