Vi bruker som oftest å pynte treet den 23. desember, men det er jo litt lenge å vente, så vi tjuvstarter pyntingen i dag. Vi tar ikke sjangsen på å pynte dette treet for mye, men en pynt er det plass til uten at det tiltrekker seg uønsket oppmerksomhet. Denne er det din oppgave å finne, og det burde ikke være så vanskelig.
Her er et bilde av vårt juletre, legg gjerne ved et bilde av ditt i loggen
Litt historie (for de som er interresert i det):
I år 647 f.Kr. skrev profeten Jeremia i Det gamle testamentet om trær som ble hogget ned og pyntet med sølv og gull. I Jeremias bok kapittel 10, vers 3-4 blir slike skikker betegnet som avgudsdyrkelse.
Å ta inn grønne vekster som kristtorn og gran- eller furukvister i julehøytiden, er gammel tradisjon i Norge. Opprinnelsen er uklar, det finnes teorier både om at det har vært et dekorativt element, eller hatt en funksjon, som å undertrykke vinterens makt eller beskytte seg mot overnaturlige krefter. Juletreet er ingen direkte videreføring av disse pynteskikkene.
Skikken med å pynte juletrær utendørs eller i offentlige lokaler, er kjent fra Sør-Tyskland, Sveits og Riga (som var en tysk hansaby) fra 1500-tallet. I begynnelsen var det håndverker- og kjøpmannslaug som pyntet trær med epler og søtsaker. Medlemmenes barn fikk høste treet trettende dag jul. Skikken spredte seg til private hjem, dette ser ut til å ha oppstått i det sørlige Vest-Tyskland, og er nært knyttet til protestantismens framvekst. Fra Strasbourg finnes en skriftlig kilde om juletrær i hjemmene datert 1605. Den første kilden man kjenner som beskriver bruk av levende lys på juletreet er fra Leipzig i 1632, skrevet ned av en såret svensk offiser som tilbrakte julen i et privat hjem.
I løpet av 1700-tallet ble juletrær et alminnelig innslag i julefeiringen hos tysk adel og borgerskap. Johann Wolfgang von Goethes roman Den unge Werthers lidelser fra 1774 fikk stor betydning for kjennskapen og utbredelsen av juletreet både i bredere lag av befolkningen i Tyskland og i andre land i Europa. Goethe skildrer juletreet slik det stort sett kjennes idag. «Han talte om, hvor glade de Smaa vilde blive, og om de Tider, da Døren, der blev uventet aabnet, og Tilsynekomsten af et pyntet Træ med Vokslys, Sukkergodt og Æbler bragte en i paradisisk Henrykkelse» (dansk oversettelse). I katolske deler av Europa ble juletreet lenge betraktet som en protestantisk skikk, men også protestantiske prester var lenge motstandere av juletreet.
I Skandinavia:
Det ser ut til at juletreskikken i Skandinavia kom først til Sverige. På Stora Sundby gård i Södermanland ble det pyntet juletre så tidlig som i 1741. I et bevart brev fra grevinne Christina Wrede-Sparre står det at man la julegaver rundt en gran pyntet med epler, safranskringler og lys.
I Danmark er den eldste kjente opplysningen om juletre at Wilhelmine Holstein på godset Holsteinborg utenfor Skælskør julen 1808 pyntet et juletre med lys for å glede sin lille datter.
Det første kilden om juletreet som er funnet i Norge, er fra 1822. Fengselsdirektør Richard Petersen fortalte at juletreet var en tysk skikk som ble innført til Oslo av en frøken Weinschenck i hans barndom:Træet var stort, ved Foden af samme stod to Kjelker og paa hver Kjelke en liden ladt Metalkanon, som blev afskudt, idet vi Børn kom ind. Den Idee fandt vi ikke saa morsom, da det skvat i os, hver Gang Kanonerne ble afskudte, og det blev de i Løbet af hele Aftenen. I Toppen stod en Linedanser. […] Blandt Juletræets Gaver var ogsaa en bevægelig Træslange.
Johan Sebastian Welhaven nevnte juletreet i et dikt fra 1836, Henrik Wergeland i «Vintersang» i 1840. To andre kjente juletrebeskrivelser fra juletreets barndom i Norge finnes i et brev fra Jørgen Moe, som feiret jul med juletre på Nes jernverk i 1842, og i prestefruen Gustava Kiellands erindringer fra Lyngdal fra årene 1837-1854.
Lorentz Dietrichson og Edvard Hans Hoff som begge vokste opp i Bergen på 1840-tallet, fortalte at juletre var en innarbeidet tradisjon i deres barndom. I 1850- og 60-årene var juletreet kjent i byene og hos enkelte familier på landet. Skikken spredte seg gjerne fra embetsmannsfamilier, i særlig grad prester, så videre til lærere, handelsmenn – og til slutt hos det brede lag av folket. Juletreet ble avbildet i blader og bøker fra 1850 og framover. Juletrefester i skolen fikk stor betydning for spredningen av juletreet fra 1880-årene og i tiårene framover i enkelte deler av landet, andre steder var det juletrær i private hjem før skolen på stedet begynte å arrangere juletrefester. Det var først godt utpå 1900-tallet at juletreet var i allmenn bruk over hele landet; til noen isolerte steder kom det ikke før i 1930.
Enkelte steder møtte skikken kraftig motstand av religiøse grunner. I Nord-Norge så for eksempel læstadianerne på juletreet som stor synd. Også på Sørvestlandet ble det av enkelte sett på som gudsbespottelse å synge salmer rundt et pyntet tre. Andre steder var man i begynnelsen skeptisk til å ta i bruk «byskikker».
Det første offentlige utendørsjuletreet i Norge ble reist på Universitetsplassen i Oslo i 1919 av Frelsesarmeen.[14] Fra rundt 1960 ble utendørs juletrær vanlige også i boligstrøk. «Å reise juletrær utenfor boligblokkene later til å skulle bli en juleskikk», meldte Bergens Tidende på forsideplass 18. desember 1959, «og nydelig tar de seg ut med tente lys i den mørke kvelden.»