Trondheim Fengsel.
Cachen er plassert nær Trondheim Fengsel avdeling Nermarka , eller kretsfengselet på Tunga.
Trondheim Fengsel har tre avdelinger, Nermarka (Tunga), Leira og Kongensgate. Nermarka er en avdeling med høyt sikkerhetsnivå, plass til 155 innsatte (menn og kvinner) og er et ”ordinært fengsel” slik de fleste forstår det. Leira (Bjørkmyr) er en livs- og rusmestringsavdeling med plass til 28 (menn og kvinner) Avdelingen har lavere sikkerhetsnivå og driver bl.a. et gartneri. Avdeling Kongensgate er en frigangsavdeling med lavt sikkerhetsnivå med plass til 10 (menn).
Enheten "Trondheim Kretsfengsel" har eksistert fra 1904 da det ble bestemt at fengslet/fengselsvesenet i Trondheim skulle samles administrativt til Søndre Trondhjems Amts distriktfengsel og enheten Trondhjems kretsfengsel ble opprettet samme tid. Hovedadminstrasjonen ble lagt til Vollan. Fram til 1971 eksisterte Trondheim kretsfengsel primært som en administrativ og ikke en organisk enhet. Før flyttingen opp til det nåværende anlegg på Tunga (1971), besto kretsfengslet av et varierende antall avdelinger lokalisert i ulike bygninger rundt om i bykjernen i Trondheim; Trondheim kretsfengsel avd. A: «Vollan» Trondheim kretsfengsel avd. B: «Munkegata 16» Trondheim kretsfengsel avd. C: «Kongensgate 85» Trondheim kretsfengsel avd. D: «Kriminalasylet».
Historikk.
Slaveri
Prinsippet med frihetsberøvelse som straff for forbrytelser har vært – og er et grunnprinsipp. Hvordan denne frihetsberøvelsen blir gjort har variert gjennom tidene. I tidligere tider var også hardt arbeid en del av straffen.
I Norge var slaveriet opprinnelig en del av festningsvesenet. Under Kong Magnus Håkonsons regjeringstid i slutten av 1200, ble det åpnet for innesperring på kongens festninger eller borger, som reaksjon på enkelte typer grove forbrytelser. Imidlertid hadde denne «fengslingen» mer karakter av ekstremt hardt straffearbeid enn innesperring. I 1764 ble imidlertid fengselsdriften ved festningene/slaveriene skilt ut fra festningenes øvrige virksomhet som egne fengselsavdelinger med egne tjenestemenn. Disse slaveriene lå fortsatt under den lokale festningskommandants administrasjon, og ble ikke lagt under justisdepartementets ledelse før i 1841.
Brattørvakta - det nåværende sjøfartsmuseet på Brattøra (nær Royal Garden Hotell) - var slavenes hovedforlegning fra omkring 1700. Anlegget var mot øst omgitt av et 9 fot høyt plankegjerde med pigger. Så sent som 1840 satt det 46 slaver her.
Slaveriet hadde også en avdeling i Kongensgate – Skansevakten. Her ble det oppført en slaveribygning i 1808. Den ble i 1835 avløst av en nyoppført bygning, det senere Kriminalasylet. 
Da arbeidet med å bygge festningsverkene opphørte ble slavene brukt til bl.a. grave- og bygningsarbeid. De ble iført jern mens de arbeidet og kunne ofte sees i byen gående i rekker, lenket sammen. Mot slutten av 1800-tallet ble slaveri som straff avskaffet og fengslene tok over. Slavene ble da overført til Trondheim fengsel, tidligere Tukthuset, noen hundre meter ned Kongens gate.
Tukthuset – Kongensgate 85
Tukthuset var opprinnelig en del av fattigvesenet i byen, men gjennom årene lignet det stadig mer på en straffeanstalt. Det ble til slutt en del av Trondheim Kretsfengsel. I bybrannen i 1686 brant daværende tukthus. Et nytt ble etter hvert bygget, men så dårlig og så dårlig vedlikeholdt at det etter hvert ble revet og et nytt bygget bl.a. med midler fra Thomas Angells stiftelser. Hovedbygningen ble reist der den står den dag i dag. Det ble samtidig reist en sidebygning mot vest, mot Kongens gate. Arbeidet ble påbegynt våren 1771, og det sto ferdig året etter. Med lov av 30.4.1877 ble Trondhjems Tukthus likestilt med festningenes straffearbeidsanstalter. Dette innebar at Tukthuset dette året offisielt fikk status som fengsel. Fra 1879 mottok Trondhjem Tukthus alle mannlige straffanger og kvinnelige fanger fra Trondhjems og Tromsø stift. Etter hvert mottok man også mannlige fanger fra Østlandet og fra Bergens Stift. I oktober 1900 endret institusjonen igjen navn, denne gangen til Trondhjems landsfengsel. I 1920 ble landsfengselet nedlagt og størstedelen av bygningsmassen og de fleste funksjonærer gikk opp i Trondheim kretsfengsel som Trondheim kretsfengsel avd. C.
Fengsel – Arrest.
De mange arresthusene i Norge holdt varetekstfanger og de som ventet på dommens fullbyrdelse. Disse oppholdene kunne fort bli over et år, da rettsinstansene ikke alltid møttes ofte ute i distriktene. Denne typen fengsling var derimot en nødvendighet for å sikre den arresterte, ikke en frihetsbegrensende straff i seg selv.
Kjelleren under Trondheims gamle rådhus var inntil 1863 byens arrest – og fortjener i høyeste grad betegnelsen fangehull. Så sent som ved inngangen til 1800-årene var det enda jordgulv i cellene. 
De sanitære forholdene var elendige. Stanken som kunne trenge opp fra arrestlokalene kunne bli så overveldende at byretten som holdt til i etasjen over måtte brenne røkelse for å holde ut. Arresten i Rådhuset hadde ikke plass til mer enn 12 personer. Undersøkelser viser imidlertid at det i perioder kunne sitte opptil 42 personer der nede. De fleste innsatte i by-arresten var varetektsfanger i påvente av dom. En god del ble også innsatt for fyll, og noen for å sone kortere straffer. De mest berømte «gjester» i rådhusarresten har vel vært Gjest Baardsen og den beryktede falskmynteren Jens Fenstad. Disse to herrene ble satt i såkalte sikre celler. Dette var celler som ikke hadde noe vindu, og det var heller ikke noen form for oppvarming. Det eneste lyset som slapp inn i cellene var når luken i døren ble åpnet en gang i døgnet, når maten for hele dagen ble satt inn.
Andre fengselsbygninger.
Munkholmen ble på 1600- og 1700-tallet brukt som statsfengsel, især for politiske forbrytere. Den mest kjente av fangene var den danske politikeren Griffenfeld (1635–1699), som satt her mellom 1680 og 1698. En del slaver arbeidet også fra tid til annet på Munkholmen.
I Munkegata der nåværende tinghus holder til (Munkegata 16) lå Trondheim bys distriktsfengsel. Dette ble opprettet ved Kgl. Res av 6.8.1864. Fengslet var i utgangspunktet underlagt byfogden. I realiteten var Trondheim bys distriktsfengsel en videreføring av virksomheten ved Trondheim rådstuearrest. 
Fra 1913 inngikk institusjonen i Trondheim kretsfengsel som avdeling B. Ved nedleggelse av landsfengslet i 1920 ble dette i likhet med de andre avdelingene administrativt underlagt byfogden. Etter krigen ble institusjonen først og fremst benyttet som husvillarrest. Fengslet blir nedlagt mellom 1951-55. Etter at fengslet ble nedlagt ble det brukt som et herberg for husville. Bygget ble revet i 1966.
Fengselet på Vollan kjenner mange kjent først og fremst for funksjonen som tysk fengsel under krigen og som ønsket tomt for utbygging av Studentersamfundet. Fengselet ble bygget i 1863 som Søndre Trondhjems amtsfengsel. Fengselet var i bruk fram til 1971 da Tunga kretsfengsel ble åpnet. Bygningen ble revet i mai 1972.
Kilde: https://justismuseet.no/trondheims-fengselshistorie/