Læremomentet med denne earthcachen er å bli bedre kjent med skiferstein, og dens egenskaper i Kloritt eksempelet.
Veggen til kirken er kledd med et godt norsk bygningsmateriale, klorittskifer. Her på GZ kan vi se på skiferblokkene i veggen og dra slutninger på hvor i naturen skiferen er dannet, hvordan den er dannet og av hvilket materiale den består av. Skifersteinen i veggen representerer et godt utvalg, variasjon og klar ensfargetskiferfarge med egenskaper som gir deg en anledning og enkel tilgang til å studere bergartens egenskaper samt de observasjonene og slutningene du skal gjøre i oppgavene under. Studere lokasjonen godt å du vil ha et godt grunnlag for å besvare spørsmålene lengre nede. Nyt!
Kambrosilur
Kambrosilur er en fellesbetegnelse for tre geologiske perioder: kambrium, ordovicium og silur (541–419 millioner år tilbake), og for avsetninger dannet i dette tidsrommet. Store deler av landet var dekket av hav i dette tidsrommet, og det ble avsatt leire, kalk og sand. Under den kaledonske fjellkjedefoldning ble disse sedimentene omdannet til skifer, kalkstein og sandstein. På Vestlandet og i Trøndelag ble også dyphavssedimenter og vulkansk havbunn presset inn i fjellkjeden og omvandlet til fyllitt, glimmerskifer, grønnskifer og grønnstein.
Berggrunnen i Trondheim består mest av omdannede basaltiske lavabergarter og omdannede sedimentære bergarter dannet i kambro-silurtiden. Berggrunnen tilhører det såkalte Trondheimsfeltet. På Byneset i vest og rundt Jonsvatnet i øst og videre sørover i Klæbu består berggrunnen av kambrosilurske skifre, blant annet fyllitt og grønnskifer.
Trondheimsfeltet består av bergarter skjøvet inn fra nordvest og deformert i løpet av den kaledonske orogenese. Feltet består av en rekke underordnede skyvedekker med opprinnelig prekambriske bergarter sammen med kambrosilurisk glimmerskifer, sandstein, grønnskifer, kalkstein og dypbergarter som gabbro, oppdalitt og trondhjemitt. I enkelte kalksteiner og skifere finnes fossiler
Skiferforekomster:
Det vi i dag forbinder med norsk skifer, er et resultat av en serie geologiske prosesser gjennom mange hundre millioner år, og det er samspillet mellom disse prosessene som har gitt den enkelte skifertype sin egenart og karakter.
Skifer er bygd opp av flere grunnstoffer, f.eks. kvarts, glimmer og feltspat. Et aggregat eller ”blanding” av flere mineraler kalles en bergart, og følgelig er f.eks. skifer en bergart. De vanligste mineralene på jorden er feltspat og kvarts, som står for mer enn 70 % av hele jordskorpen, og disse er sammen med glimmer hovedmineralene i svært mange bergarter, eksempelvis skifer og granitt. I skifer finnes det dessuten større eller mindre mengder av følgende mineraler: Muskovitt, biotitt, hornblende, kalkspat og magnetkis.
Alle skiferforekomster skriver seg fra sedimenter, avsatt som sand, silt og leire. Disse igjen er blitt til ved nedbryting av allerede eksisterende bergarter på jordoverflaten. Det skjer på et vis en evig ”runddans” pågående over hundrevis av millioner av år der fjell brytes ned for så å gjenoppstå. Hvilken type sedimenter, utgangsmaterialet, er avgjørende for hvilken skifertype vi får, f.eks. fyllittskifer som Ottaskiferen, eller kvartsskifer som Alta-, Li- eller Oppdalskifer. I tillegg avhenger resultatet av hvilke temperatur- og trykkpåkjenninger løsmassene gjennomgår etter avsetting og sammenpressing, altså hvilken type metamorf omdanning som skjer.
Ved høyere temperaturer i jordskorpen vokser glimmermineralene på bekostning av leirmineralene. Størrelsen på mineralkornene øker, og det blir dannet fyllitt/fyllittskifer, som Ottaskiferen er et eksempel på.
Lagdelt stein:
Man forbinder skifer med lagdelt stein som er spaltbar/kløvbar. Denne skiferkløven er dannet ved at under store trykk- og temperaturpåkjenninger rekrystalliseres mineralene i sin streben etter å finne ny likevekt, slik som snøkrystaller opptrer i ulike former avhengig av temperaturforholdene. Glimmermaterialene orienterer seg parallelt, vinkelrett på trykket. Samtidig skjer det en differensiering (separering) slik at mineralene deles i atskilte sjikt, og ender opp som en båndet bergart med vekselvis glimmerrike og kvartsrike bånd.
Klorittskifer :
Klorittskifer er en metamorf bergart, dannet fra magmatiske bergarter som gabbro og diabas.
Klorittskifer består, som navnet tilsier, av kloritt. Kloritt er egentlig ikke et mineral, men en gruppe mineraler. En gruppe silikat-mineraler for å være litt mer nøyaktig. Forenklet kan de beskrives kjemisk som et Al, (Mg, Fe)-silikat. Kloritt ligger som tynne lag i en sjiktgitterstruktur der lagene kan ligge i forskjellige retninger. Kloritt kan derved spaltes i tynne lag, og minner med det litt på glimmer. Kloritt er bløtt, og kan risses i med en negl med grønt avskrap. Men selv om mineralet er bløtt, og de enkelte bladene er fleksible, er de ikke elastiske som glimmer, og vil brekke når man bøyer dem. Klorittskiferen inneholder ved siden av kloritt også andre mineraler, noe også den kjemiske formelen indikerer. Klorittskiferen er en viktig magnesium kilde, og gir ved forvitring næringsrike jordarter. Klorittskiferen kan også inneholde magnetjernstein (magnetitt).
Klorittskiferen kommer i forbindelse med ett grønnsteinbelte, og er rester av prosesser ved den kaledonske fjellkjedefolding. Først med vulkansk aktivitet i havet når Laurentia og Baltika nærmet seg hverandre. Lavaen fra dette havnet i havdypet i sammen med aske, slam og leirelag. Når kontinentene kolliderte og skapte den kaledonske fjellkjeden førte kollisjonen til at massen ble presset inn over grunnfjellet og omdannet til grønnstein, og da også klorittskifer. Lagene ble foldet i forbindelse med dette. Kisen kom trolig til når bergartene lå på havbunnen før selve kollisjonen. Kisen oppstod da av varme gasser og væske rike på jern og svovel som ble presset opp igjennom sprekker og hulrom.
Klorittskifer oppstår ved temperaturforhold kring 300-500 °C, som blir regnet som en forholdsvis lav temperatur, og oppstår ut fra opphav av vulkanske bergarter, som havbunnsbasalt.
Mineralogi i klorittskifer:
kloritt, epidot, aktinolitt
En kan også finne:
kvarts, feltspat, muskovitt, kalsitt, dolomitt
Farge: Forskjellige toner av grønn; sjelden gul, rød eller hvit
Krystallform: Blada massar, skala aggregat, impregnerte flak
Krystallsystem: Monoklin 2/m; med somme triklin polymorfi.
Kløv: perfekt
Brudd: lameller
Mohs skala: 2–2.5
Glans: Glasaktig, perleaktig, matt
Logging av cachen.
For å kunne logge cachen må du ha vært innom koordinatene, og svart på spørsmålene som er knyttet til earthcachen.
Når svarene er samlet inn, sendes dem til CO for verifisering.
Du kan logge cachen straks du har sendt svarene på email. CO vil kontakte deg om det er spørsmål til svarene.
Logger uten svar mottatt på email eller uten svar på eventuelle oppfølgerspørsmål fra CO vil bli slettet uten varsel eller videre oppfølging.
Vennligst ikke legg svarene på oppgavene eller bilder som besvarer oppgavene i loggen.
Oppgaver:
1. Svar på spørsmålene under ved å besøke lokasjonen.
A. Studer skiferen ved GZ nøye. Hvordan vil du karakterisere skiferen med hensyn til dens evne i å dele seg opp i flak. Studer og beskriv også steinens farge. Hva mineral utgjør grønnskjæret?
B. Skifrighet / lagdelingen er fin synlig i steinen på lokasjonen. Hvor stor avstand er det mellom lagene?
C. Hvilken gjennomsnittlig størrelse har krystallene i steinen?
2.Ta et bilde av deg, dere eller av din GPS og legg ved I loggen. Uten å avsløre noen av svarene!