Læringsmålet med denne earthcachen er å kunne identifisere og kjenne igjen tonalitt..
Ved lokasjonen vil du finne en magmatisk bergart, tonalitt. Tonalitt er en type granitt. Steinen er relativ lys, eller hvit bergart pga største %-andelen av steinen består av mineralet kvarts. Studerer du veggen på nært hold vil du se at krystallene er av grov type utfra at bergarten har blitt dannet dypt nede i jordskorpen. Korn, prikker, forskjellige mineraler og fargespill er typisk kjennetegn i de magmatiske bergartene, noe som du vil se her og. Dermed har en her et fint eksempel å skulle forholde seg til når en skal bli kjent med tonalitt her på lokajonen. Gjør deg kjent med teksten for å skulle kjenne deg igjen i det du skal svare på for ditt besøk.
Kambrosilur
Kambrosilur er en fellesbetegnelse for tre geologiske perioder: kambrium, ordovicium og silur (541–419 millioner år tilbake), og for avsetninger dannet i dette tidsrommet. Store deler av landet var dekket av hav i dette tidsrommet, og det ble avsatt leire, kalk og sand. Under den kaledonske fjellkjedefoldning ble disse sedimentene omdannet til skifer, kalkstein og sandstein. På Vestlandet og i Trøndelag ble også dyphavssedimenter og vulkansk havbunn presset inn i fjellkjeden og omvandlet til fyllitt, glimmerskifer, grønnskifer og grønnstein.
Lokalt for tonalitten:
I Norge er tonalitt særlig kjent fra den kaledonske fjellkjeden, trengt inn i berggrunn som ble skjøvet i løpet av den kaledonske fjellkjedefoldningen.
Tonalitten i Norge trengte frem som steinsmelter for 510-450 millioner år siden. Senere ble de skjøvet og noe omdannet under den kaledonske fjellkjedefoldningen. Ved Årdal i Sogn feks er alderen ubestemt, men også her mest trolig ordovicisk. Forekomsten fra Folstad på Støren igjen regnes å være 430 millioner år gammel.
Berggrunnen i Trondheim består mest av omdannede basaltiske lavabergarter og omdannede sedimentære bergarter dannet i kambro-silurtiden. Berggrunnen tilhører det såkalte Trondheimsfeltet. På Byneset i vest og rundt Jonsvatnet i øst og videre sørover i Klæbu består berggrunnen av kambrosilurske skifre, blant annet fyllitt og grønnskifer.
Trondheimsfeltet består av bergarter skjøvet inn fra nordvest og deformert i løpet av den kaledonske orogenese. Feltet består av en rekke underordnede skyvedekker med opprinnelig prekambriske bergarter sammen med kambrosilurisk glimmerskifer, sandstein, grønnskifer, kalkstein og dypbergarter som gabbro, oppdalitt og trondhjemitt. I enkelte kalksteiner og skifere finnes fossiler
Steinen har opprinnelig fått navnet etter Trondheim, den gang man stavet "Trondhjem". Den går under handelsnamnet “kvit granitt”, men er faktisk ein tonalitt; ein bergart som skil seg frå granitt ved å kun innehalde ein feltspattype, plagioklas. Den er en lys eller hvit, granittlignende bergart Tonalitt hører hjemme i gruppen dypbergarter, som er magmatiske bergarter dannet ved størkning av steinsmelte dypt under jordoverflaten.
MAGMATISKE BERGARTAR
Stein som er dannet ved at smeltet steinmasse (magma) størkner.
Dette kan skje i jordskorpa, (dypbergarter)
i sprekker i jordskorpa (gangbergarter)
eller på jordoverflaten (dagbergarter).
Kjennetegn; korn og prikker i steinen.
Tonalitt er hvit eller lys grå. Den kan ha en svak sjiktning, men er vanligvis homogen og jevnkornet.
Tonalitt, bergart, en lys jernfattig tonalitt (plagiogranitt) bestående av mineralene plagioklas, kvarts (20-60 prosent) og biotitt (opptil 10 prosent). onalitt skiller seg fra granittene ved at de har plagioklas som viktigste feltspat. Kalifeltspat, som er karakteristisk for granitt, utgjør her mindre enn 10 prosent av summen av feltspatene. Kvarts opptrer i betydelig mengde og sort glimmer (biotitt) er det karakteristiske mørke mineralet. Faglig klassifiseres den som lys eller "leukokrat tonalitt".
Den hvite granitten er ikke en granitt. Den inneholder mye kvarts (SiO2 ), svært mye for å være en diorittisk stein. Hvitfargen kommer av at steinen nesten ikke inneholder biotitt.
Tonalitt synes å høre hjemme i områder der en havbunnsplate presses ned i dypet og begynner å smelte. De kan være blitt til ved størkning av den først dannede smelten i oppvarmet havbunnsbasalt under en øybue eller en fjellkjede.
Fakta
Type: Størkningsbergart
Farge: Lys (grå til hvit)
Tekstur: Grovkornet, krystallin
Struktur: Massiv (strukturløs)
Mineraler: Feltspat, kvarts og glimmer
Dannelse: Langsom størkning av smelte på stort dyp
Logging av cachen.
For å kunne logge cachen må du ha vært innom koordinatene, og svart på spørsmålene som er knyttet til earthcachen.
Når svarene er samlet inn, sendes dem til CO for verifisering.
Du kan logge cachen straks du har sendt svarene på email. CO vil kontakte deg om det er spørsmål til svarene.
Logger uten svar mottatt på email eller uten svar på eventuelle oppfølgerspørsmål fra CO vil bli slettet uten varsel eller videre oppfølging.
Vennligst ikke legg svarene på oppgavene eller bilder som besvarer oppgavene i loggen.
Oppgaver:
1. Svar på spørsmålene under ved å besøke koordinatene.
A. Studer bergarten ved lokasjonen, hva karakteristiske trekk kan du se, og hva farger dominerer?
B. Nå skal du studere krystallene i steinen, hva størrelse har de, og er steinen her fin, middels eller grovkornet? Størrelsen på krystallen vil fortelle om steinen er dannet høyt oppe eller dypt nede i jordskorpen, beskriv dette ut fra krystallstørrelsen fra GZ.
C. Studer steinen nøye, hva prosentandel vil du si at den lyse parten av tonalittsteinen utgjør?
2. Ta et bilde av deg, dere eller av din GPS og legg ved I loggen. Uten å avsløre noen av svarene!