Læringsformålet med denne cachen er at en skal bli bedre kjent med dypbergarten Monzonitt.
Lokasjonen du her besøker i byen vil by på en ubehandlet og behandlet del som kan studeres på nært hold for å se klare tydelige skiller, detaljer, fargespill og strukturen til bergarten. Tar du frem et skarpt øye vil du se om det er synlige krystaller i mineralet eller om de er "fraværende". Studere lokasjonen godt å du vil ha et godt grunnlag for å besvare spørsmålene lengre nede. Nyt denne lekkerbisken av en sjeldenhet!
Berggrunnen i Trondheim består mest av omdannede basaltiske lavabergarter og omdannede sedimentære bergarter dannet i kambro-silurtiden. Berggrunnen tilhører det såkalte Trondheimsfeltet. På Byneset i vest og rundt Jonsvatnet i øst og videre sørover i Klæbu består berggrunnen av kambrosilurske skifre, blant annet fyllitt og grønnskifer.
Trondheimsfeltet består av bergarter skjøvet inn fra nordvest og deformert i løpet av den kaledonske orogenese. Feltet består av en rekke underordnede skyvedekker med opprinnelig prekambriske bergarter sammen med kambrosilurisk glimmerskifer, sandstein, grønnskifer, kalkstein og dypbergarter som gabbro, oppdalitt og trondhjemitt. I enkelte kalksteiner og skifere finnes fossiler.
Mens Monzonitt som feks Tønsbergitt har sitt hovedfelt i Tønsberg og omegn, og den mest kjente forekomsten er Slottsfjellet, kommer flere varianter av denne bergarten fra Sandefjord, Drammen. Dette er dagbergarten som er fra samme kammer som rombeporfyr.
Bergarten har vært driftet i flere brudd, som tidligere utgjorde en liten steinindustri i vestfoldområdet. Undersøkelser av middelalderkirkene i disse områdene viser detaljer hugget i rød monzonitt; dette tyder på steinhoggervirksomhet allerede i middelalderen.
Monzonitt
Monzonitt er en magmatisk bergart, en porfyrisk og sterkt farget variant. Den forekommer langs kysten mellom Tønsberg og Langesundsfjorden. Bergarten blir omtalt som en monzonitt eller syenitt ut fra at den består vesentlig av alkalifeltspat og plagioklas med noe augitt, brun amfibol og biotitt. Fra området Vestre Bolærne og på Jenseskjæret lenger ut i fjorden bruddene er den stekt rød med flotte fenokrystaller som gir bergarten særpreg. Ellers er den "vanlige" varianten kjennetegnet ved et tydelig blått fargespill i store feltspatkrystaller som ligger i bergarten, og spesielt i polerte flater blir steinen utrolig flott. Fenokrystall, større, velutviklet krystall som forekommer i en mer finkornet grunnmasse dannet fra en steinsmelte (magma). Fenokrystallene er utskilt ved langsom avkjøling av magmaet i dypet, mens den finkornede grunnmassen er oppstått ved rask avkjøling. Fenokrystaller av feltspat, olivin og pyroksen forekommer særlig i lava- og gangbergarter, for eksempel porfyr.
Monzonitten er dannet av en smeltemasse som har trengt seg opp fra stort dyp. Den størknet langsomt nede i jordskorpen. Men det har vært større tilgang til oksygen i smeltemassen av tønsbergitt i forhold til larvikitt og det har oksidert jernet og gitt den den rødlige fargen.
Omdanningsprosessen skjer på nanonivå der vann transporteres i bittesmå porer eller kanaler i steinen helt nede på atomnivå. Omvandlingen foregår ved at mineralene i larvikitt løses opp og danner nye mineralsammensetninger. Den røde fargen i steinen er et resultat av at små mengder jern i larvikitten oksideres (rustdannelse). Denne steinen er betegneslen på rødlig kvartsførende larvikittvarianter. Variasjonen kan være stor, fra dyp rød jevnkornet larvikitter til porfyriske varianter.Det er helle ikke uvanlig å se overganger fra rødlig til blågrå larvikitt innen en og samme forekomst. Flere steder er det tydelig at den rødlige fargen skyldes omvandling som øker ut i større sprekksoner, og følgelig er ofte forekomstenen svært oppsprukket.
Magmatisk bergart
Magmatiske bergarter er bergarter dannet ved størkning eller krystallisasjon av magma, det vil si steinsmelte med oppløste gasser. Disse bergartene kan variere i kjemisk og mineralogisk sammensetning, og fra finkornet til grovkornet etter hvordan størkningen har foregått. Den har enten skjedd nede i jordskorpen og gitt dypbergarter – også kalt intrusive eller plutoniske bergarter – eller på jordoverflaten og gitt dagbergarter – også kalt ekstrusive, effusive eller vulkanske bergarter.
Ofte skiller man også ut gangbergarter eller hypabyssale bergarter som egen gruppe. Dypbergartene er generelt mer grovkornete enn dagbergarter og ganger fordi de størkner saktere. Ganger og dagbergarter (lavabergarter) kan imidlertid ha større enkeltkrystaller, såkalte fenokrystaller, som har krystallisert i et magmakammer i skorpen før magmaet nådde overflaten. Pyroklastiske bergarter, som dannes ved at vulkanske bergartsfragmenter slynges ut av vulkaner ved eksplosiv vulkansk aktivitet, regnes imidlertid ikke som magmatiske, men som klastiske (sedimentære) bergarter.
Logging av cachen.
For å kunne logge cachen må du ha vært innom koordinatene, og svart på spørsmålene som er knyttet til earthcachen.
Når svarene er samlet inn, sendes dem til CO for verifisering.
Du kan logge cachen straks du har sendt svarene på email. CO vil kontakte deg om det er spørsmål til svarene.
Logger uten svar mottatt på email eller uten svar på eventuelle oppfølgerspørsmål fra CO vil bli slettet uten varsel eller videre oppfølging.
Vennligst ikke legg svarene på oppgavene eller bilder som besvarer oppgavene i loggen.
Oppgaver:
1. Svar på spørsmålene under ved å besøke lokasjonen.
A. Hva karakteristiske trekk ved Monzonitten kan observeres ved gz? Her må du tett på for å studere nøye å se på detaljene til stein og mineral! Beskriv med dine egne ord!
B. Er steinen her ved GZ en behandlet eller ubehandlet stein? Beskriv forskjellene du ser i steinen, kontraster, fargespillet og strukturen. Hva nærliggende bergart hører steinen til, strukturen vil gi et hint eller to.
C. Hvilken gjennomsnittlig størrelse har krystallene i steinen og hva farge er de?
2.Ta et bilde av deg, dere eller av din GPS og legg ved I loggen. Uten å avsløre noen av svarene!