Frostatinghaugen
Plassen der en mener Frostatinget i sin tid ble holdt, markeres i dag med tretten steiner - en stor stein i midten og tolv mindre i ring rundt. Den store bautasteinen i midten ble reist av bygdefolk i 1914 med innskripsjonen: Til minne om gamle Frostatinget på den ene siden, og kanskje de mest kjente orda fra Frostatingloven på den andre siden:
Àt lögum skal land vårt byggja, en eigi àt ulögum øyda («med lov skal landet vårt bygges, og ikke med ulov ødes»)
De tolv steinene rundt symboliserer de tolv fylkene som møtte på det gamle Frostatinget. Kjettingen mellom steinene symboliserer samarbeid og samhold. De tolv steinene ble avduket i 1930 med daværende kong Haakon og kronprins Olav til stede. På hver av steinene står det hvilket fylke steinen symboliserer, og med gotiske tall fortelles hvor mange utsendinger fylket fikk møte med på Frostatinget.
Historikk
Trøndelag - området der trøndernes lov skulle gjelde - er et navn fra ei ukjent tid. Men allerede rundt år 600 e.Kr rekner en med at bosettingene rundt fjorden hadde organisert seg i fylker med felles lov. Trøndelag var delt i åtte fylker, fire uttrønderske fylker: Strindafylke, Stjordølafylke, Gauldølafylke og Orkdølafylke, og fire inntrønderske fylker: Skøynafylke, Verdølafylke, Øynafylke og Sparbyggjafylke. Frostatinget ble etter hvert det overordna fellestinget eller “allherjartinget” for alle disse åtte fylkene som til sammen utgjorde Thrændalǫg, Trøndelag, trøndernes lovområde.
Seinere ble Frostatinget utvidet til å omfatte også Raumsdølafylke, Nordmørafylke, Oppdølafylke og Naumdølafylke. Tilsammen tolv fylker. Noe samtidig ble Frostatinget et representasjonsting, eller “nefnarting”.
Til sammen møttes 485 “nefnarmenn”, eller utsendinger til tinget. Tinget ble holdt i siste del av juni hvert år, fra 1200-tallet møttes tingmennene i midten av juni, ved Bottolvs-messe 16. juni. Selve tinghaugen var lagrettens plass. Lagretten besto av fra 12 til 36 av de klokeste og mest betrodde av utsendingene til tinget. I praksis var det nok også lagretten som førte og avgjorde forhandlingene.
Resten av “nefnarmennene” spilte nok sannsynligvis en ganske passiv rolle på tinget. Rundt selve området var det strukket såkalte veband, og innenfor dem kunne bare lagretten og tingmennene gå. Kom andre på innsida av dette vebandet, ble de umiddelbart “varg i veum”, utstøtt som fredløs.
Frostatingloven var en tradisjonslov, båret i generasjoner av menn som kunne ordlyden utenat. Da loven ble nedskrevet på slutten av 1000-tallet, var det gjerne en prest som hadde ansvar for lovboka så lenge tinget varte.
Tinget startet kl. 06.00 på fastende hjerte, og holdt på til kl. 15.00.
På Frostatinget laget de lover, og tinget dømte også selv etter de samme lovene. Mange saker dreide seg om tjuveri, drap, mishandling av mennesker og dyr, og ikke minst grensetvister.
Den ytre delen av Frosta fyltes av tingmenn, handelsmenn og andre tilreisende, og skapte et yrende liv hver sommer i 1000 år - helt til Frostatinget rundt 1600 flyttet til Trondheim, der Frostating lagmannsrett fortsatt holder til. Frostatinget som omfattet Møre og Romsdal og trøndelagsfylkene, var i middelalderen sammen med Gulating, Eidsivating og Borgarting et av de fire store lagting i Norge.
Àt lögum skal land vårt byggja, en eigi àt ulögum øyda. Med lov skal landet vårt byggjast, og ikkje med ulov øydast er nok de mest kjente orda hentet fra Frostatingsloven. Første delen finner en igjen i gamle utenlandske lover, blant anna Romerretten fra 100-tallet e.Kr. Det andre leddet er ikke kjent fra andre lover før det kom med i Frostatingsloven.
English
Around the year 600 AD, one expects that the settlements around Trondheimsfjorden were organized in counties with one common law. This area of common law was called Trøndelag, and it was divided into eight counties. Later the law of Frostating was adopted by 12 counties. A total of 485 representatives from the 12 counties met annually at the Frostating. The ting was held in late June, but from the 1200s, tings men met in the middle of June, at the time og the Botolf messe 16. of June.
The ting commenced at 6 am, on an empty stomach, and continued until 3 in the afternoon.
At Frostating, laws were made and the jugements handed down on the basis of these laws. Many cases concerned theft, murder, ill-treatment of people an animals, and especially border disputes.
In the Middle Ages, Frostating was one of the four major tings in Norway, along with Gulating, Eidsivating and Borgarting.
The most famous citation from the Frostating law can be translated as follows: “From law shall our land be built, not from unlawfulness destroyed”. This is the inscription on the main monument on Tinghaugen.
The 12 stones symbolize the 12 counties that met at the old Frostating. The chain between the stones is symbolizing cooperation and solidarity.
Kilde: Plakat Frostatinghaugen.
For å logge denne cachen / To log this cache:
For å logge denne cachen må du ta et bilde av deg selv, eller en lapp med ditt nick på med Frostatinghaugen i bakgrunnen. Det er ikke et krav at ansiktet må vises på bildet. Bildet lastes opp sammen med loggen.
You have to take a picture of yourself or your nick in front of “Frostatinghaugen” in order to log this cache. You don't have to show your face on the picture. Post the picture on your log.
Virtual Rewards 3.0 - 2022-2023
This Virtual Cache is part of a limited release of Virtuals created between March 1, 2022 and March 1, 2023. Only 4,000 cache owners were given the opportunity to hide a Virtual Cache. Learn more about Virtual Rewards 3.0 on the Geocaching Blog.