Læringsformålet med denne cachen er at en skal bli bedre kjent med meander. Meander er godt synlig ove det deg ganske land, både i store og små utgaver. De store utgavene tenker en gjerne ikke over dette da omfanget faller mer inn i størrelsen på elven, i forhold til på en bekk eller et lite os. Fenomenet meander er regelmessige svinger i elver som går over meget slakt hellende underlag dekket med løsavsetninger. Når buen til svingene blir større enn en halvsirkel, kalles de serpentiner (slangebuktninger). Dette skal du få se nærmere på ved å studere lokasjonen og ved hjelp av teksten i beskrivelsen å du vil ha et godt grunnlag for å besvare spørsmålene lengre nede. Nyt!
Kvartærgeologi er den disiplinen av geologien som omhandler den yngste perioden i jordens historie, de siste ca. 2.6 millioner år. Denne perioden er karakterisert av store klimasvingninger og vekslinger mellom istider og mellomistider. Mange av landformene og løsmassene vi har i dag har opphav i istidene. Det kvartærgeologiske grunnlaget gir en oversikt over landskapsformende prosesser over tid, samt løsmassenes overordnede fordeling og forventede egenskaper. Denne informasjon er av stor betydning for forvaltning av landskap og areal, inklusiv vurdering av sårbarhet og geofarer.
I løpet av kvartærtiden har det vært om lag 40 istider og mellomistider. Isbreenes gjentatte gravinger har satt sterkt preg på vårt landskap med fjorder og daler, tinder og botner som karakteristiske resultat. Men det er fra siste istid, weichsel, som varte fra ca. 117 000 år før nåtid til omtrent 11 700 år før nåtid, vi finner de friskeste spor. Det meste vi har av løsavsetninger i Norge ble dannet mot slutten av denne istiden. Disse avsetningene består av marine sedimenter - som leire eller strandgrus - som ligger langt over dagens havnivå, morenedekker eller morenerygger, breelvavsetninger som grus og sand, i tillegg til mange andre typer løsmasser. Løsavsetningene er svært viktige enten direkte som sand- og grusressurser, som grunnvannsreservoarer, som dyrkingsjord og byggegrunn, ved vurdering av skredfare eller som opplevelseselementer i landskapet. De er ikke fornybare i et menneskelig tidsperspektiv, og kunnskapsbasert forvaltning er derfor svært viktig.
Hovedkarakteristikker:
Meander brukes til å karakterisere spesifikke typer elver basert på deres design. Det er tre typer sideelver: flettet, rett og buet eller serpentin. I elvene som renner gjennom flomsletten, meandere er vanligvis lettere å danne når skråningen er liten.
Sedimentet avsettes vanligvis i bumpen på en sikksakk-måte og beveger seg deretter derfra til kysten. I utsparingene dominerer erosjonen, og det er tydelig hvordan fyllingen trekker seg tilbake på grunn av sentrifugalkraften. Når fyllingens fremrykning i den konvekse sonen kombineres med tilbaketrekkingen av den konkave sonen, begynner elveløpet å migrere og det oppstår buktninger.
Det er lett å identifisere eller skille fra andre typer elver, fordi dens hovedkarakteristika er den helt tydelige buktende kurven den danner i elveleiet.
Når den meandrerende strømmen danner en veldig stor kurve, kan det føre til at elveløpet endres. De beveger seg hele tiden i enkelte områder, for eksempel slettene, så de kan danne en såkalt meanderformet innsjø på et visst tidspunkt. Den svingete prosessen til hver elv er forskjellig fordi den avhenger av strømningen, hastigheten på vannet og materialene som utgjør den.
Meandering:
Vannet i en elv renner alltid i én retning, som bestemmes av skråningen til terrenget den beveger seg på, selv om overflaten noen ganger virker flat. For å teste det, kan du gjøre et enkelt eksperiment. Sett vannet inn i røret, det kan sees at vannpåfyllingshastigheten øker eller reduseres; hastigheten avhenger av rørets helning.
Det samme gjelder elveleiet. Vannet renner i kanalen; jo brattere terreng, desto større hastighet på vannstrømmen og derfor større kraft på den. Det er denne kraften som eroderer landet, og får elvekanalen til å få en buet form.
Når elven beveger seg over den porøse, permeable overflaten, eroderes kantene på den naturlige passasjen som elven fortsetter å strømme gjennom. Ettersom den slites ut får en karakteristisk konkav form, som skaper en kurve.
Ifølge geologer, meanderprosessen skjer i tre trinn: korrosjon, erosjon og slitasje. For det første korroderer den raske kraften til vannet eller trykket i vannet elvebredden og fører bort jord, steiner og steiner.
Så dette materialet som beveges av kraften fra vannet bidrar til å erodere elveleiet. Til slutt kolliderer partiklene til de separerte og kolliderende elementene; dette forårsaker slitasje, som øker kraften som ødelegger fundamentene til elveleiet.
På samme måte som utadgående erosjon danner en kurve, samler seg også sediment på motsatt bredd, og danner den konvekse eller indre siden av kurven. Fluviale kanaler er vanligvis dannet i den midtre og nedre delen av elver; forekommer sjelden ved kilden. Dette er fordi det er i den nedre eller midtre delen av elva hvor strømmen gir størst trykk og kraft. Meandere kan endre landskapet og til og med endre elveløpet.
Logging av cachen.
For å kunne logge cachen må du ha vært innom koordinatene, og svart på spørsmålene som er knyttet til earthcachen.
Når svarene er samlet inn, sendes dem til CO for verifisering.
Du kan logge cachen straks du har sendt svarene på email. CO vil kontakte deg om det er spørsmål til svarene.
Logger uten svar mottatt på email eller uten svar på eventuelle oppfølgerspørsmål fra CO vil bli slettet uten varsel eller videre oppfølging.
Vennligst ikke legg svarene på oppgavene eller bilder som besvarer oppgavene i loggen.
Oppgaver:
1. Svar på spørsmålene under ved å besøke lokasjonen.
A. Studer meanderen og legg merke til størrelsen på grusen/steinpartiklene som du finner i innersvingen på meanderen ved gz. A) Vil du påstå at massen er sortert på noe vis? B) Hvor stor er de største grus/steinpartiklene? ( Er vannstanden for høy kan du svare basert på teori.)
B. Forklar hvorfor grusen/steinpartiklene blir liggende igjen i innersvingen her? Og hvorfor fordeles den med små og store partikler på forskjellige steder?
C. Dersom elven får vandre fritt i tiden fremover – hvordan vil da denne meanderen bli etter lang nok tid ?
2. Ta et bilde av deg, dere eller av din GPS og legg ved I loggen. Uten å avsløre noen av svarene!