Læremålet med denne earthcachen er å gjøre logger kjent med hva en bruddsone/forkastning er for noe.
Som logger skal du nå studere det geologiske begrepet forkastning/bruddsone. GZ er lett tilgjengelig og oversiktlig for å kunne besvare oppgavene gitt i teksten nederst. Fenomenet du står foran er at fjellet, altså jordskorpen som du her ser har beveget seg fra hverandre som resulterer i at det blir en synlig glidningsflate, opp sprekinger, brudd/forkastningssone og knust masse, alt dette på plassen. Du vil se at ulike deler av bruddsoner har gjenkjennelige trekk, flere av disse vil du finne her på lokasjonen. Bergarten består av granitt, og granittisk gneis, en forholdsvis hard bergart, så her har det vært store krefter i omløp. Gjør deg kjent med teksten for å videre kjenne igjen det du ser på lokasjonen.
LOKALT
Massene her stammer fra prekambriske og kaledonske migmatitter og intrusjoner, hvor den kaledonske kollapsen er skyld i mesteparten av deformasjonen i dette komplekset som hører til sirdalsbeltet. Hendelsen tok plass ved at kontinentplaten som bestod av Amerika og Grønland kolliderte med den europeiske kontinentplaten. Dermed ble en del bergarter presset langt ned i jordskorpen og ble under prosessen utsatt for høyt trykk og temperaturer, slik at alt ble omformet og nye mineraler ble dannet. På denne måten oppstod mange forskjellige steinsorter, og deformasjoner, nye strukturer i landformen. Fjellet ved lokasjonen består i hovedsak av Anortositt og leukonoritt, foliert, med nabogrenser som består av Jotunittisk til mangerittisk gang, lokalt med norittisk eller kvarts-mangerittisk facies, eller jotunittisk intrusjon og lImenitt-noritt/-leukonoritt.
En forkastning er en struktur som dannes i jordskorpen ved at en del av jordskorpen beveger seg i forhold til en annen langs en bruddsone eller forkastningssone. Bevegelsen inntreffer etter en periode med spenningsoppbygning og kan generere jordskjelv når spenningene utløses og forkastningen beveger seg.
Forkastninger kan vise glideflater med glidestriper, og i mange tilfeller knuses bergarten opp i en sone langs forkastningen. En slik sone med nedknust berg kalles en forkastningsbreksje, eller en leirsleppe dersom den er svært finkornig.
Forkastninger kan akkumulere mange kilometers forflytning ved gjentatte jordskjelv over lang tid. Et enkelt skjelv generer maksimum 10–20 meter forflytning, vanligvis mindre.
Forkastningstyper:
Sidelengsforkastning
To blokker glir horisontalt forbi hverandre, som to møtende tog. Hvis glidningen går mot venstre (sett fra begge sider av forkastningen), kalles den venstrelengs (sinistral). Hvis den går mot høyre, er det en høyrelengs forkastning (dexstral).
En særskilt klasse av sidelengsforkastning er transformforkastningen, som på en større skala danner grensen mellom tektoniske plater. Denne klassen står i sammenheng med de store tektoniske bevegelsene, som subduksjon og divergerende grenser, for eksempel havbunnsspredning. Transformforkastninger kalles også bevarende plategrenser, siden litosfære verken blir ødelagt eller dannet.
Normalforkastning
Hengveggen har falt vertikalt i forhold til liggveggen. En normalforkastning vil forlenge et segment av jordskorpen.
Også kalt fallrettet ekstensjonsforkastning. Bevegelsen er vertikal (fallrettet) og utvidende (blokkene har glidd fra hverandre).
Reversforkastning
Hengveggen har blitt presset opp i forhold til liggveggen. En reversforkastning vil forkorte et segment av jordskorpen.
Også kalt fallrettet kompresjons- og skyveforkastning. Bevegelsen er vertikal (fallrettet) og sammenpressende (blokkene presses mot hverandre). Grunne kompresjonsforkastninger kalles skyveforkastninger.
Bruddlineamenters sonering En statistisk vurdering av bruddene langs mer enn 100 lineamenter i Norge antyder et generelt mønster for fordelingen og orienteringen av brudd rundt lineamenter.
Forkastningskjernen,
utgjør den sentrale delen av en bruddsone. Den er normalt mellom noen cm og 20 m bredt. Den er dominert av brudd som er tilnærmet parallelle med lineamentet, og inneholder gjerne forkastningsbergarter.
Distaldelen,
er fra 5 til mer enn 50 meter bredt. Bruddene er enten orientert nært parallelt med lineamentet eller i to bruddsett med en vinkel mellom bruddsettene på rundt 60grader.
Overgangssonen,
utgjør den ytterste sonen av et lineament, hvor en påviselig høyere bruddfrekvens kan påvises. Utenfor dette er berggrunnen upåvirket av bruddeformasjonen. Overgangssonen er opp til 200 m bred. Bruddintensiteten varierer mellom 1 og 3 brudd per snitt meter. Bruddorienteringen er høyst variabel, men det er en tendens til at bruddene har en 20 tilgrader vinkel til lineamentet.
På selve forkastningstedet er det vanlig å kunne observere forskjellige forkastningstyper utfra type brudd bergarten går i. Disse typene kan fordeles i typene satt opp under:
Mylonitt,
er en bergart som består av fullt oppknust og omkrystalliserte deler, danna ved intens deformasjon under plastiske tilhøve, gjerne knytte til overskyvningssoner i fjellkjeder og forkastninger. Mylonitter er finkornet, finstripete, båndet og stedvis småfoldede og fargerike.
Kataklase,
er en geologisk prosess som oppstår ved forkastningsbevegelser. Den forekommer gjerne i forbindelse med forkastningsdannelse og jordskjelv, først og fremst i den øvre delen av jordskorpen (0-15 kilometers dyp). Kataklase er en mekanisk prosess der mineralkorn og bergarter blir knust til fragmenter under utløsning av spenninger. Knusningen skjer som oftest langs en sone som er svakere enn omliggende bergart, og der fragmentene fortsetter å bevege seg ved friksjonsflyt.
Breksje,
er en bergart som består av kantete fragmenter av ulike mineraler eller bergarter i en matriks, som er av sementeringsmateriale. Dannelse kan variere fra sedimentær breksje, tektonisk breksje, vulkansk breksje, og hydrotermal breksje.
Logging av cachen.
For å kunne logge cachen må du ha vært innom koordinatene, og svart på spørsmålene som er knyttet til earthcachen.
Når svarene er samlet inn, sendes dem til CO for verifisering.
Du kan logge cachen straks du har sendt svarene på email. CO vil kontakte deg om det er spørsmål til svarene.
Logger uten svar mottatt på email eller uten svar på eventuelle oppfølgerspørsmål fra CO vil bli slettet uten varsel eller videre oppfølging.
Vennligst ikke legg svarene på oppgavene eller bilder som besvarer oppgavene i loggen.
Oppgaver:
1. Svar på spørsmålene under ved å besøke koordinatene.
A. På GZ må du studere bruddet som vises i fjellet og beskrive hva forkastningstype vi har i fjellet?
B. Studer linamentet fra bruddsonen og katogoriser det til en av de tre oppgitt i teksten. Pluss hva er bredden på bruddkjernen og lineamentet fra ende til ende, og hva vinkel i grader vil du si det har?
C. Studer forkastningstypen vi har i bruddet på lokasjonen, er det mynolitt, kataklas eller breksje her? Begrunn ditt svar!
2. Ta et bilde av deg, dere eller av din GPS og legg ved I loggen. Uten å avsløre noen av svarene!