Denne cachen har en helt spesiell funksjon, hvis du har sett Cachene Dirigenten og synes oppgavene er vanskelig, burde denne teksten hjelpe.
Musikeren og dirigenten!
Det var en gang… nei forresten dette er ikke et eventyr!
Det var en mamma (heretter kalt musikeren!) i 40-åra som en dag ble minnet på at, du kan jo egentlig spille trompet.
Tankene vandret avgårde og med ett var hun tilbake til 80-tallet.
Minner om øvelser, marsjering, noter, korpsturer og andre opplevelser. Faktisk ikke bare gode minner, som så mange andre erfarer så ser det å spille i korps veldig morsomt ut, men det å få pen lyd i instrumentet krever øvelse. Noe som ikke fristet denne jenta på 80-tallet.
Hun kom til seg selv, men dette er jo ikke 80-tallet og det hadde jo vært morsomt å se om noe av det hun holdt på med i 5 år kunne virke i dag.
Fram med en gammel trompet som faktisk hadde ligget noen år i barnas lekekasse. Joda, skalaen den poppet fram den, og lyden, nja, men lyd kom… svakt, piano het jo det.
Plutselig dukket et minne fra 90-tallet opp. Hun hade vært tilstede på et møte, der det var stund for en liten barnefortelling.
Barna kom opp og satt pent foran taleren som skulle fortelle om beleiringen av Jeriko og om hvordan de skulle gå rundt og blåse i trompetene.
Dette ble illustrert med en fanfare av taleren som behersket trompeten svært godt.
Blant barna var det en gutt som falt fullstendig pladask for trompeten og høylytt spurte og ba; ”kan jeg få prøve” opp til flere ganger.
Taleren beroliget gutten med at joda, hvis han satt pent til fortellingen var over så skulle han få prøve. Gutten satt på nåler, musikeren på myk stol og begynte å le godt inni seg for gjett om hun viste hva som ville komme. Man får ikke lyd i en trompet sånn helt uten videre…
Fortellingen kom til slutten, taleren holdt det han lovte, gutten satte trompeten til munnen, fylte lungene med all luft han klarte og blåste det han klarte og …. Ingenting, ikke et pip eller en annen lyd for den saks skyld, milevis fra fff eller fortefortissimo.
Og det fjeset, den forfjamselsen… nei det uttrykket var ikke til å glemme, hun husket det jo den dag i dag!
Etter litt internett søk viste det seg at det var et aktivt voksenkorps rett i nærheten, kanskje dette kunne bli gøy…
Påfølgende torsdag troppet hun opp på anvist sted, med trompeten under armen og med en åpen instilling. Det ble suksess! Her ble man tatt imot med åpne arme, positiv velvilje og tilrettelegging. Tonen var morsom og hyggelig! Dirigenten tok jobben på alvor og ønsket virkelig å lære korpsdeltakerne dette og hint.
Musikeren startet i korpset mitt i marsj sesongen og lærte tidlig hva en C med strek over betydde, Alla breve ja, altså at man halverte 4/4takt til 2/2 takt. Det gikk så himla fort, hun satt og studerte de andre, hvordan klarte de å få de fingra til å flytte seg så fort? …. Øve ja… åja øve.
Jammen viste det seg at dirigenten var musiker også, han var tubaist, det la hun etterhvert godt merke til fordi korpsets tubaister ble titt og ofte korrigert, han hadde nok et øre for deres unoter..
Hun ble sittende å tenke, herlighet tubaister må ha det tungt i marsj sesongen, holde på det intrumentet, marsjere og spille samtidig… have mercy! Det ble en god latter for medmusikantene når de hørte musikerens undring over hvordan marsjere med en tuba… man marsjerer ikke med en tuba, da bruker man susafon.
Så var det ut og oppleve marsj sesongen! Både med barnekorpset og med sitt eget korps. Da Tamburmajoren i barnekorpset gjorde oppslag i oppoverbakke var musikeren sjeleglad hun var mamma og ikke spiller. Voksenkorpset spilte ikke i oppoverbakke… de som står langs 17-mai ruten i en oppoverbakke burde merke seg at man bare får trommesoloer der.
Med Fenrikken som nabo (trofast Tamburmajor for Ungdomskorpset) … er det ofte mye humor, hun falt tilbake til et minne som fikk henne til å sitte og humre.
Kl.var 06.57 på den største marsj dagen av dem alle, 17-mai.
Fenrikken sto staut foran Ungdomskorpset, mens en heller slunken foreldreforsamling sto og hutret rundt Barnekorpset.
Flaggheis på den lokale skolen kl.07 var ikke akkurat det som dro folk opp om morgen.
Fenrikken ga sine ordre og Ungdomskorpset sto parat til å spille, men først vil Fenrikken sjekke intelligensen sånn tidlig på morgen; ”Jeg vil ha en B-flat uten instrumenter!”
Musikerens tanker jobbet på høygir og det gjorde det jammen hos Ungdomsmusikerne også, de så ut som levende spørsmålstegn, ganske underholdende faktisk.
Fenrikken sto like staut, ventet noen sekunder og gjentok; ”Jeg vil ha en B-flat uten instrumenter!”
Tiden hadde vist hjulpet, hjernvinningene hade kommet i gang og etterhvert hørtes en relativt gjevn nynnelyd… den slukne foreldreforsamlingen fikk litt underholdning før flaget føk til topps og "Ja vi elsker" bruste rundt oss!
Det var ikke den eneste artige episoden med Fenrikken, men det blir for mye å skrive ned allesammen. De som vil ha noen andre historier får nevne på det i loggfeltet...
Høsten kom og gullkornene fra dirigenten trillet ut, det snertne ordet Tutti dukket opp, lite ord som betydde mye altså… da spiller alle. I stedet for å si: ”da spiller alle sammen” erstattes det med tutti fra takt ”et eller annet”.
Den fiffigste var kanskje beskrivelsen ”øverst til venstre”, selvfølgelig helt logisk men ikke så lett å tenke ut en så fin beskrivelse på hvor alle musikere begynner å spille på et stykke, som sagt fiffig!
En dag på et seminar oppdaget musikeren et morsomt bilde i et musik rom; fermate over en pause med gjentakelses tegn på hver side, dette måtte være alle læreres yndligsbilde i en klasse med bråkete musikere. Underholdende for en musiker ihvertfall. Hun kom til å huske en dag dirigenten må ha hatt en skjult agenda for den dagen skulle alle fermate tonene holdes i det uendelig. Skulle han sjekke ambissen eller?
Årene gikk og litt om litt ble musikeren flinkere og flinkere, mye hadde hun lært!
HVA, leste du helt hit!?!
Kanskje du skjønner sammenhengen?
Hvis ikke så vet du at jeg ikke bør satse på en forfatter karriere!