For å logge denne cachen må du besøke de oppgitte koordinatene og svare på spørsmålene under
Svarene sendes til CO før du logger den som funn, hvis det er noe mangler så kontakter jeg deg og hjelper deg med svarene.
Logg uten svar til CO vil bli slettet.
Logg uten bilde som beviser at du har vært her vil også bli slettet.
Vær vennlig og ikke legg med bilder som avslører svar på oppgavene.
VIKTIG: IKKE RØR DRYPPSTEINENE
Spørsmål:
Gå til de oppgitte koordinatene (du står nå rett framfor denne inngangen)
1: Beskriv med dine egne ord hvordan dryppsteinene ser ut på stedet, form og farge? Kan du se noen stalagmitter her?
2: Hvor lang er den lengste dryppsteinen?
3: Med tanke på veksthastigheten på opp mot 1 cm. pr. år for betong/sement dryppsteiner. Hvor gammel tror du den eldste dryppsteinen her er?
4: Basert på svaret i oppgave 2. Hva hadde alderen til den lengste dryppsteinen vært om det hadde vært en kalksteinsgrotte?
Gå til de koordinatene for punkt 2: N 68° 55.170 E 016° 15.586
(du står nå rett framfor denne inngangen)
5: Her ser du flere dryppsteiner rett innenfor inngangen, hvilken farge er det på disse og hva tror du det skyldes?
6: Ta et bilde av deg/dere eller noe som viser at du er på plassen og legg det i loggen. Vennligst ikke bruk bilder som avslører svarene! Manglende bilde i loggen medfører at jeg ikke godkjenner loggingen og den blir slettet
Målet med denne cachen er lære om dryppstein.
The goal of this cache is to learn about stalactites.
HKB 13/983 Elgsnes ble oppsatt ved Vester-Raten på Elgsnes i juni 1941.
Hovedskytset besto av fire 15,5cm K418 franske kanoner med en skuddrekkevidde på 18000 meter. I dag står bare kanonstillingene igjen da skytset ble fjernet på 50-tallet. I tillegg til dette står kommandobunkeren på sin plass samt en del ruiner og nærforvarsstillinger.
Her kan du finne flere dryppsteiner (stalakitter) med forskjellige farger, noe som gjør dette til en interessant område for en EarthCache. Ved å besøke de to plassene vil du få et perfekt eksempel på hvorfor dryppsteiner i disse forsvarsstillingene har fine vokseforhold.
En dryppstein kommer fra det greske 'stalaktos' ('drypp') via stalassein ( 'å dryppe') er en mineralformasjon som henger fra taket til huler , varme kilder eller menneskeskapte strukturer som broer og gruver. Ethvert materiale som er løselig og som kan avsettes som et kolloid , eller er i suspensjon , eller er i stand til å smeltes , kan danne en dryppstein. Dryppstein kan være sammensatt av lava , mineraler , gjørme , torv , bek , sand , sinter og amberat (krystallisert urin fra pakkerotter ).
Stalaktitter og stalagmitter er former som blir danna av dryppende vann. Istappformene i taket blir benevnes som stalaktitter, og pilarformer som stikk opp fra gulvet, kalles stalagmitter.
Av Dave Bunnell / Under Earth Images – Eige arbeid, CC BY-SA 2.5, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=22613190
Kalksteinstalaktitter
De vanligste dryppsteinene er stalakitter , som forekommer i kalksteinsgrotter . De dannes gjennom avsetning av kalsiumkarbonat og andre mineraler, som utfelles fra mineraliserte vannløsninger . Kalkstein er hovedformen for kalsiumkarbonatbergart som er oppløst av vann som inneholder karbondioksid , og danner en kalsiumbikarbonatløsning i huler. Den kjemiske formelen for denne reaksjonen er:
CaCO 3 + H2O + CO 2 → Ca(HCO 3)2
Denne løsningen går gjennom fjellet til den når en kant og hvis denne er på taket av en hule vil den dryppe ned. Når løsningen kommer i kontakt med luft , reverseres den kjemiske reaksjonen som skapte den og partikler av kalsiumkarbonat avsettes. Den omvendte reaksjonen er:
Ca(HCO 3)2 → CaCO 3 + H2O + CO2
En gjennomsnittlig vekstrate er 0,13 mm (0,0051 tommer) i året. De raskest voksende stalaktittene er de som dannes av en konstant tilførsel av sakte dryppende vann rikt på kalsiumkarbonat (CaCO 3 ) og karbondioksid (CO 2 ), som kan vokse med 3 mm (0,12 tommer) per år. Drypphastigheten må være sakte nok til å tillate CO 2 å avgasse fra løsningen til hulatmosfæren, noe som resulterer i avsetning av CaCO 3 på dryppsteinen. For høy drypphastighet og løsningen, som fortsatt bærer mesteparten av CaCO 3 , faller til hulegulvet der avgassing skjer og CaCO 3 avsettes som en stalagmitt.
Alle kalksteinstalaktitter begynner med en enkelt dråpe vann med mineraler. Når dråpen faller, legger den den tynneste ringen av kalsitt. Hver påfølgende dråpe som dannes og faller, legger en annen kalsittring. Til slutt danner disse ringene et veldig smalt (≈4 til 5 mm diameter), hult rør ofte kjent som en " sodahalm " dryppstein. Sodasugerør kan bli ganske lange, men er veldig skjøre. Hvis de blir tilstoppet av rusk, begynner vann å strømme over utsiden, avsette mer kalsitt og skape den mer kjente kjegleformede dryppsteinen.
Dryppsteinsdannelse begynner vanligvis over et stort område, med flere veier for det mineralrike vannet å strømme. Ettersom mineraler er oppløst i en kanal litt mer enn andre konkurrerende kanaler, begynner den dominerende kanalen å trekke mer og mer av det tilgjengelige vannet, noe som øker veksten, noe som til slutt resulterer i at alle andre kanaler blir kvalt. Dette er en grunn til at formasjoner har en tendens til å ha minimumsavstander fra hverandre. Jo større formasjon, jo større interformasjonsavstand.
Dryppstein på betong
Dryppstein kan også dannes på betong , og på rørleggerarbeid der det er en langsom lekkasje og kalsium, magnesium eller andre ioner i vannforsyningen, selv om de dannes mye raskere der enn i det naturlige grottemiljøet. Disse sekundære avsetningene, som stalaktitter, stalagmitter, flytstein og andre, som er avledet fra kalk, mørtel eller annet kalkholdig materiale i betong, utenfor "hule"-miljøet, kan ikke klassifiseres som en dryppsteinform på grunn av definisjonen av begrepet. Begrepet "kaltemitt" brukes til å omfatte de sekundære avsetningene som etterligner formene og formene til dryppsteinformer utenfor hulemiljøet.
Måten dryppstein dannes på betong skyldes en annen kjemi enn de som dannes naturlig i kalksteinshuler og skyldes tilstedeværelsen av kalsiumoksid i sement. Betong er laget av tilslag, sand og sement. Når vann tilsettes blandingen, reagerer kalsiumoksidet i sementen med vann og danner kalsiumhydroksid (Ca(OH) 2 ). Den kjemiske formelen for dette er:
CaO + H2O → Ca(OH)2
Over tid vil alt regnvann som trenger inn i sprekker i fast (hard) betong føre eventuelt fritt kalsiumhydroksid i løsning til kanten av betongen. Dryppstein kan dannes når løsningen kommer ut på undersiden av betongkonstruksjonen der den henger i luften, for eksempel i et tak eller en bjelke. Når løsningen kommer i kontakt med luft på undersiden av betongkonstruksjonen, skjer det en annen kjemisk reaksjon . Løsningen reagerer med karbondioksid i luften og feller ut kalsiumkarbonat.
Ca(OH)2 + CO2 → CaCO3 + H2O
Når denne løsningen faller ned, etterlater den partikler av kalsiumkarbonat og over tid dannes disse til en dryppstein. De er vanligvis noen få centimeter lange og med en diameter på omtrent 4 til 5 mm (0,16 til 0,20 tommer). Veksthastigheten til dryppstein er betydelig påvirket av forsyningskontinuiteten til Ca2+ mettet løsning og drypphastigheten. En halmformet dryppstein som har dannet seg under en betongkonstruksjon kan vokse så mye som 2 mm per dag i lengde, når drypphastigheten er ca. 11 minutter mellom dråpene. Endringer i pH i sigevannsoppløsningen kan lette ytterligere kjemiske reaksjoner, som også kan påvirke veksthastigheten for kaltemitt - dryppstein. Vi anslår at den kan vokse ca 1 cm i året på betong slik som på dette stedet.
HKB 13/983 Elgsnes was set up at Vester-Raten on Elgsnes in June 1941.
The main gun consisted of four 15.5 cm K418 French cannons with a firing range of 18,000 meters. Today, only the cannon positions remain when the gun was removed in the 50's. In addition to this, the command bunker is in place as well as a number of ruins and nearby detention positions.
Here you can find several stalactites with different colors, which makes this an interesting area for an EarthCache. By visiting the two places you will get a perfect example of why stalactites in these defensive positions have good growing conditions.
A stalactite is from the Greek 'stalaktos' ('dripping') via stalassein ('to drip')[1] is a mineral formation that hangs from the ceiling of caves, hot springs, or man-made structures such as bridges and mines. Any material that is soluble and that can be deposited as a colloid, or is in suspension, or is capable of being melted, may form a stalactite. Stalactites may be composed of lava, minerals, mud, peat, pitch, sand, sinter, and amberat (crystallized urine of pack rats).
Stalactites and stalagmites are formerly formed by dripping water. The icicle shapes in the roof are called stalactites, and pillar shapes that protrude from the floor are called stalagmites.
Limestone stalactites
The most common stalactites are speleothems, which occur in limestone caves. They form through deposition of calcium carbonate and other minerals, which is precipitated from mineralized water solutions. Limestone is the chief form of calcium carbonate rock which is dissolved by water that contains carbon dioxide, forming a calcium bicarbonate solution in caverns. The chemical formula for this reaction is:
CaCO3 + H2O + CO2 → Ca(HCO 3)2
This solution travels through the rock until it reaches an edge and if this is on the roof of a cave it will drip down. When the solution comes into contact with air the chemical reaction that created it is reversed and particles of calcium carbonate are deposited. The reversed reaction is:
Ca(HCO 3)2 → CaCO3 + H2O + CO2
An average growth rate is 0.13 mm (0.0051 inches) a year. The quickest growing stalactites are those formed by a constant supply of slow dripping water rich in calcium carbonate (CaCO3) and carbon dioxide (CO2), which can grow at 3 mm (0.12 inches) per year. The drip rate must be slow enough to allow the CO2 to degas from the solution into the cave atmosphere, resulting in deposition of CaCO3 on the stalactite. Too fast a drip rate and the solution, still carrying most of the CaCO3, falls to the cave floor where degassing occurs and CaCO3 is deposited as a stalagmite.
All limestone stalactites begin with a single mineral-laden drop of water. When the drop falls, it deposits the thinnest ring of calcite. Each subsequent drop that forms and falls deposits another calcite ring. Eventually, these rings form a very narrow (≈4 to 5 mm diameter), hollow tube commonly known as a "soda straw" stalactite. Soda straws can grow quite long, but are very fragile. If they become plugged by debris, water begins flowing over the outside, depositing more calcite and creating the more familiar cone-shaped stalactite.
Stalactite formation generally begins over a large area, with multiple paths for the mineral rich water to flow. As minerals are dissolved in one channel slightly more than other competing channels, the dominant channel begins to draw more and more of the available water, which speeds its growth, ultimately resulting in all other channels being choked off. This is one reason why formations tend to have minimum distances from one another. The larger the formation, the greater the interformation distance.
Concrete stalactites
Stalactites can also form on concrete, and on plumbing where there is a slow leak and calcium, magnesium or other ions in the water supply, although they form much more rapidly there than in the natural cave environment. These secondary deposits, such as stalactites, stalagmites, flowstone and others, which are derived from the lime, mortar or other calcareous material in concrete, outside of the "cave" environment, can not be classified as "speleothems" due to the definition of the term. The term "calthemite" is used to encompass the secondary deposits which mimic the shapes and forms of speleothems outside the cave environment.
The way stalactites form on concrete is due to different chemistry than those that form naturally in limestone caves and is due of the presence of calcium oxide in cement. Concrete is made from aggregate, sand and cement. When water is added to the mix, the calcium oxide in the cement reacts with water to form calcium hydroxide (Ca(OH)2). The chemical formula for this is:
CaO + H2O → Ca(OH)2
Over time, any rainwater that penetrates cracks in set (hard) concrete will carry any free calcium hydroxide in solution to the edge of the concrete. Stalactites can form when the solution emerges on the underside of the concrete structure where it is suspended in the air, for example, on a ceiling or a beam. When the solution comes into contact with air on the underside of the concrete structure, another chemical reaction takes place. The solution reacts with carbon dioxide in the air and precipitates calcium carbonate.
Ca(OH)2 + CO2 → CaCO3 + H2O
When this solution drops down it leaves behind particles of calcium carbonate and over time these form into a stalactite. They are normally a few centimeters long and with a diameter of approximately 4 to 5 mm (0.16 to 0.20 inches). The growth rate of stalactites is significantly influenced by supply continuity of Ca2+ saturated solution and the drip rate. A straw shaped stalactite which has formed under a concrete structure can grow as much as 2 mm per day in length, when the drip rate is approximately 11 minutes between drops. Changes in leachate solution pH can facilitate additional chemical reactions, which may also influence calthemite stalactite growth rates.
We estimate that it can grow about 1 cm a year on concrete such as in this place.
To log this cache, visit the coordinates provided and answer the questions below
Send the answers CO before you log it as a discovery, if there is something missing I will contact you and help you with the answers.
Log without response to CO will be deleted.
Log without a picture to prove you have been here will be deleted.
Please do not post pictures that reveal answers to the questions.
IMPORTANT: DO NOT TOUCH THE STALACITES
Question:
Go to the given coordinates (you are now directly in front of this entrance)
1: Describe in your own words what the stalactites look like in place, shape and color? Can you see some stalagmites here?
2: How long is the longest stalactite?
3: Considering the growth rate of up to 1 cm. pr. years for concrete/cement stalactites. How old do you think the oldest stalactite here are?
4: Based on the answer in question 2. What would the age of the longest stalactite have been if it had been a limestone cave?
Go to the coordinates of point 2: N 68 ° 55.170 E 016 ° 15.586
(you are now directly in front of this entrance)
5: Here you see several stalactites just inside the entrance, what color are these and what do you think is the reason?
6: Take a picture of you or something that shows you are in place and put it in the log. Please do not use pictures that reveal the answers! Missing image in the log means that I do not approve the logging and it will be deleted