Denne cacheserien er inspirert av praktboka 'Bymarka - 50 Vatn og turopplevelser'.
Blomstertjønna, 431 moh, i Leirelvvassdraget, vannforekomst nr , ble anlagt av Trondheim Skiklubb som demmet opp en myr.
Blomstertjønna var tidligere del av drikkevannsystemet til Skistua og til Forsvarets anlegg på Lille Gråkallen. Blomstertjønna har utløp til Vintervatnet.
På øst og vestsida av tjønna er det bratte skogkledde sider dominert av granskog med innslag av løvtre og furu. Nordenden grenser til myr. I sør grenser tjønna mot en grusvei. Tjønna er rund i formen og har et tverrsnitt på knappe 150 m. Arealet er 1,3 ha. Det meste av tjønna er grunnere enn 4 m, og maksimaldypet er 7 m. Utløpsbekken er i sør og går i rør under grusveien. Innløpsbekken er bratt og steinete og renner inn i nordvest. Vannvegetasjon strekker seg ut til 3-4 m`s dybde, spesielt velutvikla i nordvestbukta og i sørøst. Av vannplantene dominerer tjønnaks mens snelle, vannliljer, bukkeblad, takrør og 20 siv finnes vanlig. Bunnsubstratet i gruntvannsområdene (ca 0-3 m) består i hovedsak av mudder, men stein og bart berg forekommer.
Blomstertjønna har et noe høyt nivå av fosfor (11,5 μg P/l). Avrenning fra omliggende bebyggelse/aktiviteter er sannsynligvis en medvirkende årsak til det høyere fosforinnholdet i Blomstertjønna.
Tjønna har relativt gode dyreplanktonmengder, 556 mg per m2. Fangsutbytte av ørret (6 -9 individer per 100 m2 ) indikerer at ørretbestanden i Blomstertjønna er under middels stor. Småfallen ørret med vekt lavere eller omkring 100 gram dominerte. Kondisjonen var litt under middels, gjennomsnittlig k-faktor 0,95. En ørret skilte seg klart ut med en vekt på hele 4 kg og lengde 80 cm. Denne ørret var i godt hold og er sannsynlig en utsatt ørret (av god størrelse), som raskt har gått på en diett av mindre ørret og stingsild. Spor av fiskediett ble funnet i magen hos denne ørreten. Det er dårlige gyte- og oppvekstvilkår i tilknytning til tjønna og ørretbestanden må stort sett opprettholdes av utsettinger. Næringsgrunnlaget for ørret synes å være gunstig. Bestanden av trepigget stingsild synes å være relativt stor i Blomstertjønna. Stingsilda er viktig næringsemne for ørret. Stingsild påvirker også dyreplanktonsamfunnet gjennom beiting, først og fremst vannlopper.
Kilder:
https://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php/Blomstertjønna
BYOP
Serien var tenkt som 50 fysiske cacher, men ettersom det er utfordringer med å gjøre dette innenfor Bymarka naturreservat, så ble løsningen å bruke de 5 vannene som i sin helhet ligger innenfor naturreservatet som lab-cacher.
Dette gjelder da følgende vann:
#8 Elsettjønna
#13 Herbernsdammen
#22 Kvistingen
#29 Litltjønna
#48 Trolltjern