RAUBERGSLETTA
Fjellet her på yttersida av Kvaløya langs vestkysten av Troms er en del av Troms grunnfjellkompleks, WTBC. Bergartene her er blant de eldste i Norge. De er eldre enn 2500 millioner år. Tilsvarende alder er også datert på bergarter i Lofotens- og i Øst-Finnmarks grunnfjellområder. Den eldste bergarten er Jarfjordgneis på 2900 millioner år.
Vi er her på GZ i sentrale og sør-vestlige deler av WTBC. Berggrunnen her består av granittiske bergarter og migmatitter. En av de største forekomstene av granitt i området er Ersfjordgranitten her på Kvaløya. Ersfjorden er fjorden som begynner i Rekvik og går inn mot tettstedet Ersfjordbotn. Raubergsletta ligger langs denne fjorden. Ersfjordgranitten består av tonalitt og tonalittisk gneis som består av plagioklas og kvarts og tilhører TTG-gruppen. De eldste bergartene er 2880 millioner år gamle, og dette området er spesielt ved at bergartene er lite påvirket av metamorfose, og de har altså unngått den kaledonske fjellkjedefoldning. Granitt er en magmatisk bergart som har trengt opp som en smeltemasse og størknet. Når granitt blir utsatt for tektoniske krefter i jordskorpa, kan den omdannes til gneis. Gneisen har da fortsatt granittisk sammensetning. På grunn av deformasjon blir den båndet, mønstret eller droplet. Ofte har gneisen feltspat-årer som «svetter» ut av granitten. Disse strukturene er kjennetegn på bergarten gneis. Berggrunnen i og rundt Rekvik er variert med mye granitt, men også felt der gneis er godt synlig.
Her på Raubergsletta kan vi tydelig se et av fenomenene som er beskrevet ovenfor, det er også dette som har gitt stedet sitt navn. Bergarten vi ser mye av her, ser vi mindre av bare noen få 10 talls meter i begge retninger fra GZ.
Det knytter seg et sagn til dette stedet. For lenge, lenge siden bodde det mange troll i fjellene her på Kvaløya. Risen og familien som bodde i fjellet Storstolpen hadde vært i gjestebud hos trollet som bodde i Fiskenestind. Der hadde de spist og drukket godt, men nå var de på hjemvei. De hadde litt dårlig tid for de hadde festet til langt på natt. Etter å ha vadet over Ersfjorden, satt de seg her på Raubergsletta for å hvile litt før de siste motbakkene opp til Storstolpen. Men de sovnet, og best som det var rant sola. De bråvåknet, men det var for seint. Som vi vet sprekker trollene og blir til stein om de får sollys på seg. Så de sitter her den dag i dag, men hvem vet om de ikke en uværsnatt igjen får liv og går det siste stykket hjem til Storstolpen.
Logginger uten svar vil bli slettet uten varsel.
Gå til GZ og besvar følgende spørsmål:
- Hvilken farge er det mest av i bergarten du ser rundt deg. Hvilket mineral tror du det er mye av i berget akkurat her?
- A) Hvilke andre farger kan du også se? B) Hvilke mineraler tror du det er som gir disse andre fargene?
- Ved GZ ligger det en del steiner. Hvor høy anslår du den største steinen til å være?
- Gå til veipunkt 2. Her har det skjedd noe (menneskeskapt). Hva tro du det kan være som har satt slike tydelige merker her?
- Tenk på sagnet du kunne lese i beskrivelsen. Nå ser man risen som sitter og ser ut over Ersfjorden, og kona hans som sitter litt lengre oppe på land og hviler seg. Tidligere, for 50 – 70 år siden, kunne man også se de to barna deres. Barna er det nå vanskelig å finne. Hvorfor finner vi ikke barna lengre?
- Ta gjerne et bilde av deg eller din GPS sammen med risen, uten å røpe svarene på spørsmålene ovenfor.
