Beisfjord leir og karantene leiren ved Øvre Jernvann
Sommeren 1942 kom de første jugoslaviske fangene til Norge for å bygge veier, blant annet Bjørnfjellveien. I tilknytning til disse veistrekningene lå fangeleirene. Mange av disse fangeleirene ble bygget av Vegvesenet. De fleste fangene døde i løpet av det første året.
De jugoslaviske fangene som kom til Norge var blitt tatt til fange som partisaner eller sympatisører under kampene i Jugoslavia, og ventet dødsstraff. Det regnes med at det kom 4268 fanger fra Jugoslavia til Norge fra juni 1942 til mai 1945. De ble internert i fangeleirer hovedsakelig i Nordland, Troms og Finnmark. Flertallet av fangene fra Jugoslavia var unge menn mellom 18 og 30 år. Enkelte var ikke mer enn 14 år gamle, mens de eldste var opp mot 60 år.
I juni 1942 kom skipet Kerkplein inn i Narvik havn, og 900 fanger ble satt i land. Etter to måneders reise var de nå kommet til Narvik, og startet sin 10 kilometer gåtur inn til Beisfjord der en nybygd fangeleir ventet. På turen blir de slått med stokker og stukket med bajonetter. Fem fanger faller om og dør på veien, og en blir skutt. Men det er først nå marerittet begynner for fangene.
Beisfjord er kjent for den fangeleiren der flest fanger døde, og 748 av 900 fanger døde her i løpet av fire måneder. Arbeidet i leiren var tungt. Fangene hadde ikke lov til å gå inn i brakkene mellom klokken 05 om morgenen til 20 om kvelden, uansett vær og temperatur. Vaktene kommanderte fangene til å blant annet løpe omkring i leiren, eller kjøre trillebårer med medfanger oppi. De som ikke maktet dette ble slått.
![Beisfjord Leir]()
Beisfjord leir
Matrasjonen i leiren var 250 gram brød om dagen, litt margarin og en suppe med litt grønnsaker. Kombinasjonen hardt arbeid og lite mat gjorde at flere og flere fanger ble syke og måtte legges inn på sykebrakken, der de lå som sild i tønne rett på gulvet uten å få verken medisiner eller medisinsk hjelp. I løpet av 12 dager doblet antall syke seg, og 17. juli 1942 var det 310 syke fanger i leiren. Dette førte til at det kom noen tyske offiserer og en tysk og en norsk lege til leiren. Den norske legen uttalte "Alle fangene hadde lus, de var ubeskrivelig utmagret. De fleste av dem var i skitne og opprevne klær og uten sko. De hadde sår og byller over hele kroppen fra dårlig mat og mangel på hygiene".
Under besøket kom det mistanke om tyfus i leiren, noe som raskt ble bekreftet av legen. Diagnostiseringen av tyfusen ble gjort uten noen noen grundig undersøkelse, slik det er påkrevd. I stedet ble 85 fanger pekt ut som syke av tyfus siden de så skrøpelig ut, og de ble sendt til sykebrakken. Ytterligere 202 fanger ble diagnostisert med tyfus de neste dagene og lagt på sykebrakker. Leiren ble så delt i to med piggtrådgjerder for å skille syke og friske. Deretter startet arbeidet med å grave store grøfter utenfor piggtrådgjerdet.
En kveld ble 588 friske fanger ført ut av fangeleiren og med kurs hit til Øvre Jernvann for karantene i egen leir. De syke ble så fraktet ut til grøftene i grupper på 20 og skutt. Noen fanger barrikaderte seg i den ene sykebrakken, som førte til at SS soldatene tente på brakken som brant ned med de syke fangene inni. Denne kvelden ble den største massakren av fanger i Norge under andre verdenskrig.
De 588 fangene som ble sendt til Bjørnfjell for karantene hadde lidelser i vente. Leiren de kom til hadde ingen brakker å bo i, kun vaktenes brakker sto ferdige. Fangene måtte derfor ligge to uker på fjellet i bare mosen mens de selv bygget leiren. SS inspiserte fangene nøye, og alle syke ble umiddelbart skutt. To dager etter ankomst i leiren måtte alle fangene løpe 6 ganger rundt leiren. De ti som ikke maktet ble tatt med ned til vannet til ei grav, og skutt. Slike løp ble arrangert flere ganger, med resultat av flere skutte fanger.
Fangene som var sendt hit ble satt til å bygge veien mot Svenskegrensen. Mange fanger falt om og døde underveis, og ble begravd langs veien.
Etter 5 uker på fjellet var 242 fanger døde. 346 fanger returnerte til Beisfjord fangeleir der forholdene fortsatte som tidligere. Flere døde og 25. oktober forlot de siste fangene Beisfjord leir til Korgen leir for å hjelpe med byggingen av veien over Korgfjellet, også kalt Blodveien. Da var 748 av de 900 fangene som kom til Beisfjord i juni døde. Ytterligere 50 døde i Korgen leir.
De gjenlevende fangene ble heldigvis overført til Wehrmacht i mars 1943, der de fikk status som krigsfanger og fikk bedre behandling med pakker fra Røde Kors og brev hjemmefra.
Kilde: narviksenteret.no
Beisfjord camp and the quarantine camp at Øvre Jernvann
In the summer of 1942, the first Yugoslav prisoners came to Norway to build roads, including the Bjørnfjell road. A long these roads there were prison camps. Many of these prison camps were built by the Norwegian Road Administration. Most of the prisoners died within the first year.
The Yugoslav prisoners who came to Norway had been captured as partisans or sympathizers during the battles in Yugoslavia, and were expected to receive the death penalty. We estimate that 4268 prisoners from Yugoslavia came to Norway from June 1942 to May 1945. They were interned in prison camps mainly in Nordland, Troms and Finnmark. The majority of prisoners from Yugoslavia were young men between the ages of 18 and 30. Some were no more than 14 years old, while the oldest were up to 60 years old.
In June 1942, the ship Kerkplein enters Narvik harbour, and 900 prisoners were put ashore. After a two-month journey, they had arrived in Narvik and started their 10 kilometer walk into Beisfjord where a newly built prison camp awaited. On the trip, they were beaten with sticks and stabbed with bayonets. Five prisoners died of exhaustion on the way, and one was shot. However, it is only now that the nightmare will begin for the prisoners.
Beisfjord is known for the prison camp where the most prisoners died, and 748 out of 900 prisoners died here within four months. The work in the camp was hard. The prisoners were not allowed to enter the barracks between 05:00 in the morning and 20:00 in the evening, regardless of the weather and temperature. The guards commanded the prisoners to, among other things, run around the camp or drive wheelbarrows with fellow prisoners in them. Those who could not do this were beaten.
Beisfjord camp
Food rations in the camp was 250 grams of bread a day, some margarine and a soup with some vegetables. The combination of hard work and little food meant that more and more prisoners fell ill and had to be admitted to the sick barracks, where they lay like herring in a barrel right on the floor without receiving either medicine or medical help. Within 12 days, the number of sick people doubled, and on July 17th 1942 there were 310 sick prisoners in the camp. This led to the arrival of some German officers and a German and a Norwegian doctor to the camp. The Norwegian doctor stated "All the prisoners had lice, they were indescribably emaciated. Most of them were in dirty and torn clothes and without shoes. They had sores and boils all over their bodies from bad food and lack of hygiene".
During the visit, typhus was suspected in the camp, which was quickly confirmed by the doctor. The diagnosis of typhus was made without any thorough examination, as is required. Instead, 85 prisoners were singled out as suffering from typhus since they looked frail, and they were sent to the sick barracks. A further 202 prisoners were diagnosed with typhus over the next few days and also placed in sick barracks.The camp was then divided in two with barbed wire fences to separate the sick from the healthy. Work then began on digging large trenches outside the barbed wire fence.
One evening, 588 healthy prisoners were taken out of the prison camp and were sent to Øvre Jernvann for quarantine. The sick were then transported out to the trenches in groups of 20 and shot. Some prisoners barricaded themselves in one of the sick barracks, which led the SS soldiers to set fire to the barracks, which burned down with the sick prisoners inside. This evening was the biggest massacre of prisoners in Norway during the Second World War, and 287 prisoners were killed.
The 588 prisoners who were sent to Bjørnfjell came to a camp without any barracks for them to sleep in. Only the guards' barracks were finished. The prisoners therefore had to lie for two weeks on the mountain in bare moss while they built the camp themselves. The SS inspected the prisoners carefully, and all the sick were immediately shot. Two days after arriving in the camp, all the prisoners had to run 6 times around the camp. The ten who did not make it were taken down to the lake to a grave, and shot. Such races were organized several times, with the result of several prisoners being shot.
The prisoners who had been sent here were put to work building the road towards the Swedish border. Many prisoners fell over and died, and were buried along the way.
After 5 weeks on the mountain, 242 prisoners had died. 346 prisoners returned to Beisfjord prison camp where conditions continued as before. Several died and on October 25th the last prisoners left Beisfjord camp to go to Korgen camp to help with the construction of the road over Korgfjellet, also called the Blood Road. By then, 748 of the 900 prisoners who came to Beisfjord in June had died. Another 50 died in Korgen camp.
The surviving prisoners were fortunately transferred to the Wehrmacht in March 1943, where they were given the status of prisoners of war and received better treatment with packages from the Red Cross and letters from home.
Source: narviksenteret.no
Velkommen til GeoTour 68°N (GT4D4)!
Dette er en serie med 16 geocacher plassert i Evenes, Harstad og Narvik med omegn. Serien har som formål å vise fram noen av de sporene som 2. verdenskrig etterlot. Både der du kan se noe i terrenget, og noen av historiene fra området. Dersom du lokaliserer alle 16 cachene vil du få et lite innblikk i hvordan krigen påvirket området.
Samtlige av cachene skal være forholdsvis enkle å lokalisere. Du vil med denne serien også få et godt innblikk i geocaching, og noen av de ulike typene geocacher.
I samtlige av cachene finner du et hullstempel til å bruke i passet ditt. Dersom du ikke allerede har et pass så kan dette lastes ned og printes herfra: PASS
NB! Det er viktig at loggbok og hullstempel ikke fjernes fra cachene!
Oversikt over GeoTour 68°N 2023- utgaven og cachene som serien består av kan du finne her: GeoTour 68°N 2023- utgaven
Denne GeoTouren er et supplement til GeoTour 68°N publisert i 2022, geocachene i den serien finner du oversikten over her: GeoTour 68°N 2022- utgaven. Det vil komme nok en GeoTour i 2024. Alle tre GeoTourene vil arkiveres i slutten av oktober 2025.
For hver fullførte GeoTour serie vil du oppnå en egen digital geocache souvenir, og om du leverer inn ferdig stemplet pass vil du kunne kjøpe dine egne Geocoiner i form av medaljer. Mer informasjon om geocoinene finner du i passet.
Lykke til! Vi håper du får en fin opplevelse, og får utforsket Evenes, Harstad og Narvik med omegn på en ny måte!
Del gjerne din opplevelse med oss i sosiale medier med #GeoTour68N, #GT68N2023 #halogeo and #68nord!
Welcome to GeoTour 68°N (GT4D4)!
This is a series of 16 geocaches placed in and around Evenes, Harstad and Narvik. The purpose of the series is to show you some of the remnants that the second world war left behind. It will showcase remnants that you can see in the terrain, and stories from the area.
All of the geocaches should be relatively easy to locate. You will with this series get a good insight in to geocaching and some of the different types of geocaches.
In all the geocaches you will find a hole puncher to use in your passport. If you haven’t already got a passport you can download and print it here: PASSPORT
NB! It is important that you do not remove the logbook or holepuncher from the geocaches.
An overview of the GeoTour 68°N - 2023 edition and the caches it includes you can find here: GeoTour 68°N 2023- edition.
This GeoTour is an addition to the GeoTour published in 2022 (GeoTour 68°N 2022- edition). Yet another GeoTour will be published in 2024. The caches in all three GeoTours will all be archived in the end of October 2025
For each completed GeoTour you will get a digital souvenir. And if you return your completed stamped passport, you will be able to purchase your own Geotour geocoins in the shape of medals. Read more about the coins in the passport.
Good luck! We hope that you will enjoy our GeoTour, and that you get to explore Evenes, Harstad and Narvik with its surroundings in a new way.
We would love to see your experience shared in social media with #GeoTour68N, #GT68N2023, #halogeo and #68nord!