Læremomentet med denne earthcachen er å bli bedre kjent med sandstein, og da spesielt Brumunddalsandstein.
Brumunddalsandsteinen er unik, og det er ikke tilsvarende sandsteiner på fastlands-Norge. Riktignok ligger det andre sandsteiner her i landet, men de er helt tette. Tomrommet mellom sandkornene (porerommet) er grodd igjen med mineraler som kvarts, glimmer eller leirer. Siden Brumunddalsandsteinen har så god permeabilitet eller gjennomstrømning, danner den et reservoar for grunnvann og drikkevann i Ringsaker kommune. Områdene der vi har denne typen stein på fastlandet er kun her i Mjøsregionen. Geologer og oljeselskaper har testet disse forekomstene med boring og lignende. Fordi denne også finnes i store mengder i Nordsjøen der våre enorme gassfunn og gassreserver befinner seg. Det har vel også blitt forespurt om de kan få prøve med test av CO2 lagring i steinen i Brumundal. Men siden kommunens vannreservoar befinner seg i denne bergarten ville vel innbyggerne fått Farris i dusjen og vannkrana.
Denne earthcachen er altså en unik mulighet til å oppleve denne sandsteien som kun finnes i Brumundal og under havet i Nordsjøen.
Geologien i Mjøsområdet.
Geologien i Mjøsområdet er preget av at det ligger øverst i det såkalte Oslofeltet. Mjøsområdet sank cirka 1 km. Mens Oslo-området sank 2-3 km. Dette medførte at de eroderende kreftene ikke fikk like stor påvirkning på bergartene i Mjøsområdet. Derfor ble det liggende igjen sjeldne bergarter som Brumundalsandstein, Moelvtillitten, Brøttumskifer og Biskopåskonglomerat. I permisk tid ligger mjøsområdet 10 grader nord for ekvator. Det betyr at det var ørkentilstander over store deler av Sør-Norge. Mestparten er erodert vekk. Men på toppen av lavaen ved Brumundal er det bevart ett større område med Ørkensandstein.
Det var først i Tertiær for noen 10-talls millioner år siden at landet reiste seg og dannet grunnlaget for dagens topografi mellom Øst- og Vestlandet. Landhevingen var minst i Øst og mest i Vest. Etter det har skiftende istiider med vann, frysing og tining vært arkitekt for det landskapet vi ser i dag.
Brumundalsandstein
Sandsteinen er forskjellig i fra annen sandstein fordi den har ørkensand. Det betyr at sanden er rund etter å ha kastet rundt omkring i ørkenen av vind. Man vil kunne se i steinen at den har vært vind påvirket. Sandsteinen bestårav kvarts og feltspat sandkorn som overveiende er finkornet og godt sortert. Dette betyr at steinen har høy porøsitet, oppimot 20%. I motsetning til andre sandsteiner som er helt tette fordi de er gjengrodd med mineraler som kvarts, glimmer og leirer. Etter å ha befunnet seg i ørken har den blitt presset ned i Jordskorpa. Utsatt for høyt trykk og høy temperatur som medfører at det har blitt dannet som en bergart.
Brumundalsandstein kan være både rød, brun og gul. Fargevariantene rød og gul skyldes forskjellig type pigment har påvirket steinen. Rød farge skyldes hematitt (jernoksid) og gul farge limonitt (jernhydroksyder).
Flere plasser i steinen kan man fortsatt se vindstrukturen. Siden sandsteinen er porøs kan den lagre både væsker og gass. Det er denne type sandstein på norsk sokkel som inneholder våre gassreservoarer. At sandsteinen i Brumundal ikke inneholder gass er fordi den ikke har som på sokkelen ett lag med skifer oppå. Som stenger gassen inne i sandsteinen.
Siden Brumundalsandsteinen også forekommer i store mengder ute i Nordsjøen er den blitt et attraktivt studiemål for studenter og petroleumsgeologer.
Oppgaver: (Svar sendes på melding til Co på geocaching.com)
1. svar på spørsmålene under ved å besøke koordinatene. Det er midt på vestveggen. Se bilde over
Gå til GZ og studer Brumundalsandsteinen. A) Kan du se de separate sandkornene eller er steinen sementert? B) Hva impliserer din observasjon mht hvor god reservoar bergart denne sandsteinen er?
B. Studer steinene på litt avstand. 2-3meter. Klarer du å se noen struktur som viser vindpåvirkning da den var ørkensand?
C. Hvilke stoffer må være tilstede for å gi oss fargene på Brumundalsandsteinen som er brukt på bygget?
2. ta bilde av deg eller din gps på stedet uten å avsløre noen av svarene