Læremomentet med denne earthcachen er å bli bedre kjent med tafoni,
Du vil på GZ få observere en tilnærmet "bikube", hullete vegg, vegg med "sår" og formasjonssvikt som består av det som går under navnet tafoni. Du vil oppdage at disse hullene og feltene er noe ujevne, i forskjellige størrelse og dybder. Hva dette fenomenet kommer av vil du bli kjent med ved å lese gjennom teksten under som gir deg en god beskrivelse i hva du ser utfra hva du skal studere her på lokasjonen. Legg et godt øye på steinen for å kunne besvare spørsmålene under.
Det geologiske kartet viser Oslo Graben som består av vulkansk masse, intrusive metamorfe bergarter og dypbergarter. Bergarter som disse inneholder gjerne mineraler som har verdi av metallinnhold. I kartet over vises kun det som er dominerende i området, men selv innimellom her vil en kunne finne spor av andre bergarter. Diverse mineral forekomster, også med innhold av metall m.m som gjerne opptrer i hydrotermaler, i overgangssoner eller som pegmatittganger kan ikke plukkes ut fra slik et kart, men kan gi antydning på at det i dette området kan finnes.
Tafoni
Tafoni er en geologisk formasjon som ligner en liten hule, innhuling, "sår", formasjonssvikt, med en rund inngang og glatte, konkave vegger. Vanligvis definert som små mindre enn 1 cm til store, større enn 1 meter hulromstrekk som utvikler seg i enten naturlig eller menneskeskapte verk. Tafoni finnes ofte i klippesider, åser og steinete områder. Tafoni er oftest dannet i granitt, sandstein eller sandholdig kalkstein og er spesielt vanlig i halvtørre til tørre ørkenklimaer. Denne formasjonen er lett å kjenne igjen på grunn av dens bikake- eller "svamplignende" utseende.
Dannelsen av tafoni består typisk av årsaker som frysing-tining, fukt-tørking og saltforvitring. Honeycomb forvitring, en form for saltforvitring, er den vanligste forklaringen. Det oppstår når salt samler seg på overflaten av permeable bergarter, vanligvis av havbølger, tåke eller vind. Når saltvannet fordamper, etterlater det saltet. Saltet arbeider seg inn i steinporene, hvor det krystalliserer og skyver porene ytterligere åpne. Disse forstørrede steinporene blir utsatt for ytterligere forvitring, inkludert de tidligere nevnte syklusene for fukting-tørking og frysing-tining. Etter en betydelig tid blir forvitringen merkbar i form av tafoni.
Det er andre teorier som forklare tilstedeværelsen av tafoni i kystområder. Det menes at i tillegg til saltforvitring, kan bløtdyr og annet marint liv også sette i gang tafoni. Dette gjør de ved å lage små hull i de steinete kystlinjene, hvor de fester seg og utvinner mineraler. Hullet vokser seg større over tid til til slutt bløtdyret, eller en annen organisme, faller av. Hullet blir deretter overlatt til elementene, som vind, regn og tidevann. Disse jobber sammen for å lage tafoniformasjonene.
Mange forklaringer har blitt foreslått for opprinnelsen til tafoni. De inkluderer marin slitasje; vind korrosjon; mekanisk forvitring som følge av kortsiktige temperaturvariasjoner; kjemisk forvitring av det indre av bergarten (kjernemykning) under en beskyttende skorpe (case-herding) etterfulgt av mekanisk fjerning av det myknede materialet; biogeokjemisk forvitring av lav; temperaturvariasjoner som virker på saltutblomstring i kystområder; og saltforvitring. I nyere tid har geologene og forskere tatt til orde for saltforvitring som den primære forklaringen på dannelsen av tafoni. For tiden anses tafoni å være polygenetisk i opprinnelse, og er et resultat av kompleks interaksjon mellom fysiske og kjemiske forvitringsprosesser, som inkluderer saltforvitring og syklisk fukting og tørking.
Forvitring er nedbrytning av bergarter, mineraler, jordsmonn og andre materialer ved direkte kontakt med luft, vann (is), temperatursvingninger og biologiske organismer. Forvitring former landskapet sammen med erosjon.
Hovedforskjellen mellom forvitring og erosjon er hvor prosessen finner sted. Mens forvitringen smuldrer opp bergartene på stedet, fjerner de eroderende kreftene det løse materialet. Viktige faktorer som påvirker forvitringsintensitet er type bergart, klima og tektonisk setting.
Forvitring foregår på stedet med lite eller ingen bevegelse av nedbrytningsproduktene. Det er vanlig å skille mellom mekanisk og kjemisk forvitring, men begge kan ha en biologisk komponent, og biologisk forvitring kan derfor regnes som en tredje hovedtype. Mekanisk og kjemisk forvitring kan foregå samtidig og dermed forsterke hverandre. I mer ekstreme miljøer, som kaldt og tørt eller varmt og fuktig, vil gjerne den ene hovedtypen dominere.
Erosjon er derimot prosesser som sliper eller bryter ned materiale og i tillegg transporterer det løse materialet, det vil si nedbrytningsproduktene. Erosjon skjer ved hjelp av ulike agenser (altså det som driver eller opprettholder en prosess), som rennende vann, bølger, vind, snø, is eller tyngdekraften. Nedbrytningsproduktene transporteres av en eller flere agenser og kan derfor avsettes i varierende avstand fra kildeområdet.
Mekanisk forvitring
Mekanisk forvitring er en ren oppsmuldring av bergartene uten kjemiske forandringer. Endringer i temperatur og trykk kan føre til oppsprekking, og over tid oppsmuldring av landoverflaten. Mekanisk forvitring fører til reduksjon i klast- eller partikkelstørrelsen, og dominerer gjerne i kalde og tørre miljøer.
Et eksempel er frostsprengning, som er en type frostforvitring. Et annet eksempel er avskalling og oppsprekking i områder der det er store temperaturforskjeller mellom dag og natt. Overflaten av bergarten blir sterkere opphetet enn det indre, og det oppstår spenninger som fører til oppsprekking.
Kjemisk forvitring
Kjemisk forvitring er særlig knyttet til den oppløsende virkningen av vann (regnvann og grunnvann), der surt vann vil være mest effektivt. Kjemisk forvitring fører til at en bergarts sammensetning endres nær overflaten. Enkelte stoffer i bergartene løses meget lett, for eksempel natriumforbindelsene, mens andre forblir uendret. Som alle kjemiske prosesser går kjemisk forvitring raskere ved høyere enn ved lavere temperatur, og er derfor mer utpreget i tropene, hvor det er varmt og fuktig. Plantedekket spiller også stor rolle fordi det bidrar med organiske syrer.
Et eksempel på kjemisk forvitring er rustdannelse. Jernholdige forbindelser i bergarter kan reagere med vann og luft, og det dannes jernoksid med rødbrun farge.
Logging av cachen.
For å kunne logge cachen må du ha vært innom koordinatene, og svart på spørsmålene som er knyttet til earthcachen.
Når svarene er samlet inn, sendes dem til CO for verifisering.
Du kan logge cachen straks du har sendt svarene på email. CO vil kontakte deg om det er spørsmål til svarene.
Logger uten svar mottatt på email eller uten svar på eventuelle oppfølgerspørsmål fra CO vil bli slettet uten varsel eller videre oppfølging.
Vennligst ikke legg svarene på oppgavene eller bilder som besvarer oppgavene i loggen.
Oppgaver:
1. Svar på spørsmålene under ved å besøke lokasjonen.
A. Du skal nå observere og studere tafonien på GZ! Estimer hva er gjennomsnittlig diameter og dybde på tafoniene har i mm!
B. Du skal nå observere og studere tafoni arealet på GZ! 1. Hvor mye av feltet består av tafoni, og beskriv hva som er årsak til at tafonien avtar og går over til ikke berørt fjell? 2. Ser du noen forskjeller i struktur, mineraler, farger eller glatthet i feltet med og uten tafoni?
C. Ut fra hva du har studert og observert på GZ, hva forvitring vil du si at hullene har oppstått av utfra prosess og reaksjoner? Og er erosjon inne i bildet av prosessen som har foregått her? Beskriv med dine ord!
2. Ta et bilde av deg, dere eller av din GPS og legg ved I loggen. Uten å avsløre noen av svarene!