Båndgneis og foldinger i Bøverdalen

OBS! Her er det bompenger å betale, kontant eller vipps. Se informasjon ved bomkasser!

Lærermål og område:

Hensikten med denne earthcachen er for å lære mer om Båndgneis/foldinger og dens opprinnelse

Langs denne veien er det flere steder som visser frem båndgneis her har jeg valgt ut et av disse stedene, men følg med når du går, sykler, kjører langs denne veien så ser du. 

Gneis er en metamorf bergart, det vil si at den er omdannet fra en annen eller flere andre bergarter, etter å ha vært utsatt for stort trykk og varme. Gneis inneholder derfor de samme mineralene som de bergartene den er dannet av.

Gneiser inneholder i hovedsak kvarts, biotitt, granat og plagioklas.

På grunn av at den har vært utsatt for trykk og varme har den fått endret sin struktur, den har blitt lagdelt og fått et bølget og flammet utseende. Lagdelingen og det bølgete utseendet kommer av at de opprinnelige bergartene i ulik grad er blitt blandet. Også de tekniske egenskapene som spaltbarhet, trykk- og bøyestrekkfasthet kan være kraftig endret i forhold til utgangspunktet.

Gneis er en vanlig bergart flere steder i Norge. Det er mange kvaliteter og typer gneis. De har ulike navn, avhengig av innholdet (mengde) av opprinnelige bergarter. Vi snakker ofte om båndgneis.

Båndgneis.

Båndgneis er en type gneis med nokså regelmessig veksling av lag med forskjellig sammensetning og struktur. Hvert enkelt av lagene er ikke tykkere enn en meter. Som gneiser for øvrig, er båndgneisene sterkt omdannede bergarter. Enkelte båndgneis er dannet fra opprinnelige lagdelte sedimenter og vulkanske avleiringer, andre er svært utklemte bergarter eller har hatt en mer sammensatt og ofte ukjent opprinnelse.

Båndgneis er meget vanlig i Norge, særlig i grunnfjellet og de overskjøvne grunnfjellsflakene i Den Kaledonske fjellkjede

Granittisk gneis.

Granittisk gneis er dannet ved "pressing" og omdanning av granitter dypt nede i jordskorpa. Bergartene ser gjerne ut som granitter, men med en distinkt "stripning" eller planstruktur.

Migmatittgneis.

Migmatittgneis er en gneisvariant som har vært nede på store dyp i jorda, og har der blitt delvis smeltet, slik at steinen får et årete og marmorert utseende.

Øyegneis.

Øyegneis, vanlig, omdannet (metamorf) bergart med store, vanligvis ovale krystaller eller korn av feltspat («øyne») i en båndet eller stripet grunnmasse.

Bergarten er dannet i de dypere delene av fjellkjedene. Feltspatkrystallene kan bli flere centimeter lange og kan ha vokst ved tilførsel av bestanddeler som inngår i feltspaten (porfyroblaster), eller – mer vanlig – være utklemte rester av store feltspatkorn fra en tidligere grovkornet granitt eller porfyrgranitt.

Foldinger

Foldene i steinen du kan se her er dannet for flere hundre millioner år siden dypt inne i jordskorpa. Jordskorpa er delt opp i plater som kan være hele kontinenter. Disse platene er i drift og kan bevege seg mot hverandre eller fra hverandre. Over millioner av år dannes både hav og fjellkjeder.

I perioden 500 til 300 millioner år siden beveget Grønland og Norge seg mot hverandre. En enorm fjellkjede ble presset i været. Denne fjellkjeden strakte seg gjennom mesteparten av Norge, og kalles den kaledonske fjellkjeden. Seinere er fjellkjeden tært bort igjen. I dag er bare røttene av fjellkjeden tilbake. 

Når fjellkjedene presses mot hverandre så dannes det folder. Disse kan være svært store og gå over flere kilometer og de kan være små. Når du står her så kan du lett skjønne at det må ha vært enorme krefter som har vært i sving.  Foldingene har funnet sted dypt nede i jorda, under voldsomt trykk og høye temperaturer. 

Det finnes flere typer foldinger. De klassifiseres ut fra utseende og form.

       A. Symmetriske folder. Om de to veggene av folden vipper bort fra aksen med den samme vinkel sies folden å være symmetrisk.

       B. Asymmetrisk folde. Dersom foldene går i forskjellige vinkler sies det å være asymmetriske folder.

       C. Veltet fold. Dersom laget av folden blir så intens at laget av folden nesten blir oppned, sies det å være en veltet fold.

       D. Liggende fold.  En veltet fold med et aksialplan som nesten er nesten horisontal, kalles en liggende fold. 

Oppgaven:

For å kunne logge denne cachen må du sendte svar til meg i en privat melding og legge ved bilde i loggen når du logger.  Logg uten svar, blir slettet. 

1)  Hvilke av foldingstypen(e) beskrevet over i teksten mener du det er på stedet her? Hvorfor mener du det?

2) Hvor tette er linjene og lagdelingene i foldene du ser foran deg?

3) Hvordan ble foldingene dannet? Mener du det er i nyere eller eldre tid?

4) Hva slags type gneis ser du bak det markerte feltet på det første bildet? Ser du en fargeforskjell på det markerte området og i tilfelle hva ser du? Forklar med egne ord. 

5) Ta bilde ved GZ, uten å røpe svarene. Bildet kan være av deg selv (frivillig å vise ansikt) eller en lapp med ditt nick på.

🇬🇧 

Band gneiss in Bøverdalen
ATTENTION! Here there are tolls to pay, in cash or tip. See information at toll booths!

Learning objectives and area:

The purpose of this earthcache is to learn more about Båndgneis/folding and its origin

Along this road there are several places that show band gneiss, here I have selected one of these places, but keep an eye out when you walk, cycle, drive along this road and you will see.

Gneiss is a metamorphic rock, that is, it has been transformed from another or several other rocks, after being exposed to great pressure and heat. Gneiss therefore contains the same minerals as the rocks from which it was formed.

Gneisses mainly contain quartz, biotite, garnet and plagioclase.

Because it has been exposed to pressure and heat, it has changed its structure, it has become layered and given a wavy and flamed appearance. The layering and the wavy appearance come from the fact that the original rocks have been mixed to varying degrees. The technical properties such as splitting, compressive and bending tensile strength can also be significantly changed compared to the starting point.

Gneiss is a common rock in several places in Norway. There are many qualities and types of gneiss. They have different names, depending on the content (quantity) of original rocks. We often talk about ribbon gneiss.

Ribbon gneiss.

Band gneiss is a type of gneiss with fairly regular alternation of layers with different composition and structure. Each of the layers is no thicker than one meter. Like gneisses in general, banded gneisses are highly metamorphosed rocks. Some banded gneisses are formed from original layered sediments and volcanic deposits, others are highly extruded rocks or have had a more complex and often unknown origin.

Banded gneiss is very common in Norway, especially in the bedrock and the displaced bedrock flakes in the Caledonian mountain range

Granitic gneiss.

Granitic gneiss is formed by "pressing" and transformation of granites deep in the earth's crust. The rocks often look like granite, but with a distinct "stripping" or planar structure.

Migmatite gneiss.

Migmatite gneiss is a variant of gneiss that has been down at great depths in the earth, and has been partially melted there, so that the stone has a weathered and marbled appearance.

Eye candy.

Øyegneis, vanlig, omdannet (metamorf) bergart med store, vanligvis ovale krystaller eller korn av feltspat («øyne») i en båndet eller stripet grunnmasse.

Bergarten er dannet i de dypere delene av fjellkjedene. Feltspatkrystallene kan bli flere centimeter lange og kan ha vokst ved tilførsel av bestanddeler som inngår i feltspaten (porfyroblaster), eller – mer vanlig – være utklemte rester av store feltspatkorn fra en tidligere grovkornet granitt eller porfyrgranitt.

Folding
The folds in the rock you can see here were formed several hundred million years ago deep in the earth's crust. The earth's crust is divided into plates that can be entire continents. These plates are in operation and can move towards each other or away from each other. Over millions of years, both oceans and mountain ranges are formed.

I perioden 500 til 300 millioner år siden beveget Grønland og Norge seg mot hverandre. En enorm fjellkjede ble presset i været. Denne fjellkjeden strakte seg gjennom mesteparten av Norge, og kalles den kaledonske fjellkjeden. Seinere er fjellkjeden tært bort igjen. I dag er bare røttene av fjellkjeden tilbake. 

When the mountain ranges are pressed against each other, folds are formed. These can be very large and go over several kilometers and they can be small. When you stand here, you can easily see that there must have been enormous forces at work. The foldings have taken place deep in the ground, under tremendous pressure and high temperatures.

There are several types of folding. They are classified based on appearance and shape.

A. Symmetric folds. If the two walls of the fold tilt away from the axis by the same angle, the fold is said to be symmetrical.

B. Asymmetric folding. If the folds run at different angles, they are said to be asymmetrical folds.

C. Overturned fold. If the layer of the fold becomes so intense that the layer of the fold almost turns upside down, it is said to be an overturned fold.

D. Horizontal fold. An overturned fold with an axial plane that is nearly horizontal is called a recumbent fold.

The task:
To be able to log this cache, you must send me a reply in a private message and attach a picture to the log when you log in. Log without reply will be deleted.

1)  Which of the folding type(s) described above in the text do you think is in place here? Why do you think that?

2) How tight are the lines and layering of the folds you see in front of you?

3) How were the folds formed? Do you think it is more recent or older?

4) What type of gneiss do you see behind the marked field in the first picture? Do you see a color difference in the marked area and if so what do you see? Explain in your own words.

5) Take a picture at GZ, without revealing the answers. The picture can be of yourself (voluntarily to show your face) or a note with your nickname on it.